§ Krøllete tanker §

Silent night

2010-12-14T14:31:00.002+01:00

Her e d tålikt for tie, men itte nyttår trur eg jaggu meg eg ska prøva meg på et aldri så lite prosjekt. Ka d går ut på kjeme eg tebars t, å koss reglane for meg sjøl blir får eg broka jule t å tenka øve :)

I'll be back :)

Solgry

2010-09-17T13:43:00.002+02:00

Nå har jeg tatt helg fra de på 85+, og helga skal tilbringes på leirstedet Solgry sammen med en litt yngre garde :p I helga arrangeres det nemlig LIS - weekend, leder- og inspirasjonssamling, for nåværende og kommende ledere rundt om i kristent ungdomsarbeid, og jeg debuterer i LIS-sammenheng. Jeg har nemlig aldri vært på en en eneste LIS-weekend før, og syntes altså det var på tide nå :) Så nå har jeg slengt frem noen klær, til og med vært i dusjen, og best av alt; i forgårs fant jeg The Baseballs-cd'en min som har vært savnet i måneder :) Oh Joy!!

Cd'en var jeg skråsikker på at jeg kun hadde hatt i bilen en eneste gang, for så å ta den med inn igjen, legge den oppå den høye hylla mi (sammen med en hel del rot), mens posen med kakefatet ble lagt i underste hylle. Da jeg etter en stund ville ha tak i cd'en igjen, var den ikke der jeg trodde, og jeg var etter et par måneders småleting skråsikker på at cd'en med de kjekke tyske gutta, som sang kjente sanger i herlig Elvis-stil var gått fortapt. Helt til i forgårs :) Da så jeg nemlig et bilde av et nydelig kakefat på facebook, og ting begynte å skje da jeg fant frem esken med mitt eget fat :p Der var den! Cd'en befant seg merkelig nok oppi pappeskeb hvor jeg har et treetg. kakefat, som jeg faktisk IKKE har åpnet enda. Pappesken var litt myk og noe "slapp i fisken", så det var faktisk nok plass til å falle oppi. Men hva er sannsynligheten? Tipper det var en prestasjon uten like utført av en CD - til 20 i stil :)

Gjett om jeg er glad for at jeg skal kjøre alene til Solgry i dag :))) Vel, jeg og The Baseballs-gutta da ;)

Rock i hverdagen...

2010-09-07T20:10:00.003+02:00

Hmm, hvordan var det jeg hadde tenkt å begynne nå igjen?!? Arrh, samme kan det være. Det jeg kan begynne med er i hvert fall å nevne hvor mye jeg har sett frem til å komme tilbake til normale rutiner. Jeg tror nesten jeg må gå så langt å si at jeg er en del mer enn bare glad i rutiner. Vi snakker nesten elsk :p Det er ikke det at jeg vil ha hverdagsinnholdet likt hver dag, langt i fra, men jeg vil helst ha planer for da og da... og aller helst da også... Vite hva jeg skal, samt at jeg i det minste har noe å se frem til etter jobb. Litt greit å omgås mennesker under 85 år også :) Sommeren har stort sett inneholdt jobb, så nå er jeg klar... :) KLAR :D

Hverdagen min har i det siste vært litt utenom det vanlige, i en ellers *kremt, kremt* noe til tider kjedelig og innholdsfattig hverdag. Ja, utenom jobb da :) Der går det fortsatt hardt for seg, bare i en litt mindre grad enn i sommerukene :)

Onsdag for to uker siden begynte jeg i en ny bibelgruppe, og jeg koste meg, selv om det kanskje ikke virket slik utad. Det var i hvert fall koselig og jeg gleder meg veeeldig til i morgen. Enhver sjanse til å bli kjent med nye folk er spennende, og tiden vil vise seg hvem disse menneskene er. I hvert fall tror jeg at jeg kan trives i den gruppa :) Det betyr ikke at jeg har sluttet i den andre bibelgruppa, eller den på bedehuset :), men kveldstimene mine sa at jeg bare hadde godt av å komme meg ut litt mer enn det jeg har hatt for vane å gjøre :)

Forrige torsdag hadde jeg fri på grunn av at jeg skulle gå helg, så denne morgenen var jeg i blodbanken. Dette er, sikkert merkelig for noen, noe jeg ser frem til hver gang :) Jeg tappet 450 ml på 6 min. og litt, med pers på ca. 5 min. og 30 sek. Fornøyd og med et lilla håndkle under armen valset jeg gjennom korridorene igjen og slengte en aldri så liten tanke og et sukk opp til nyfødtposten. Det var aaaltfor lenge, skremmende lenge faktisk, siden jeg hadde tatt en vakt der...

... og så ringte telefonen... Jeg har vært hjemme i halvannen time og nyfødt ringer :O De trengte folk enten natt til fredag eller kveld samme dag. I grunn var jeg overbevist om at jeg skulle noe den kvelden, men i og med at jeg ikke hadde mulighet til å huske hva det eventuelt kunne være, samt at jeg faktisk allerede hadde vært ute den dagen og muligens trodde det kunne være det, tok jeg imot vakta etter en tenkepause som føltes å være i 10 sek. Det skal nevnes at jeg angret straks jeg hadde lagt i fra meg tlf. i frykt for aaalt jeg hadde glemt og bla, bla, bla, (Vet ikke hva jeg ikke klarte å syte om jeg...) og måkene inntok straks magen min og flakset smertefullt om seg med vingene sine. Jeg endte som vanlig opp med å storkose meg, og håper stakkarene jeg jobbet med ikke syntes jeg maste altfor mye :)

Den kvelden var jeg visst plutselig ikke tilstede på styremøte :)

Jeg har nettopp gått inn i ny turnus på jobb. Eller ny og ny, fru Blom. Det er den gamle turnusen "min" :) Den jeg har gått lengst i før, men som jeg har hatt en 4-5 mnd. pause i fra for å dekke en annen helg :) Komplisert? Jaaa! Men det går, og nå stortrivest jeg :)

Og så til slutt har jeg begynt å trene litt forsiktig igjen :) Jippi!! Så får vi se hvor lenge skrotten henger med :)

Det skal med andre ord ikke så veldig mye til for å rocke min hverdag :p Små barn, store gleder... :D

Nedtelling

2010-07-30T21:50:00.003+02:00

Ååå, det nærmer seg med stormskritt. Om 12 timer sitter Janne og jeg på flyet til Oslo, og årets reise er i gang :) Av en eller merkelig grunn kjenner jeg nå faktisk at jeg gruer meg litt :O Ikke forstår jeg hvorfor, for lignende har jeg aldri hatt vett til å kjenne på tidligere :S Senest i går snakket jeg faktisk med en dame som sa at hun alltid gruet seg litt dagen før hun skulle reise noe sted, at det nesten føltes som et ork. Dette selv om hun gjerne hadde gledet seg i ukevis i forveien. Jeg, på min side, klarte ikke å dra frem lignende følelser eller opplevelser fra hukommelsen, men jaggu meg... I dag sitter den faktisk der :) Meeen jeg gleder meg mer enn jeg gruer meg da. I grunn tror jeg bare det er reisetida som ligger i bakhodet og irriterer meg litt :) For tenk når vi først ser sola på Santorini *kribler i magen*

Santorini, here I come! :)

Sola er god, sola er toppen... :)

2010-07-28T12:14:00.004+02:00

Årr, det skjer hver gang jeg forsøker å holde bloggen i live. Den dør bare lettere henn... Og så er det gjenopplivning på G! :D Jeg kommer bare ikke på stakkaren jeg :S Ikke uten at jeg virelig har noe å si, så som nå :P Jeg måtte bare innom for å si at jeg om kun tre dager drar ryggsekken med meg til de greske øyer :D Oh my, oh my :) :D :) Hærlighet så deilig det skal bli! I hvert fall helt til jeg ligger der som en strandet hval langs strandkanten, som ikke orker bevege seg i de over 40 gradene. Jeeejeeeee :P

Ferden går lørdag morgen til Oslo, hvor vi, en jentegjeng på fem fra forskjellige steder i landet, lørdag kveld reiser videre til Santorini ( Oh Joy!)

Forutenom Santorini skal vi også besøke Naxos i noen dager og håper på tid og krefter til en dagstur til Paros (og Antiparos?).

Siste del av reisen tar vi i Athen, forhåpentligvis med besøk av Akropolis :D, før jeg plutselig er tilbake på øya, dog en litt mindre gresk en, den 13. august :) Gleder meg!

................................Sterke ord............................

2010-06-13T16:21:00.010+02:00

Her er eg igjen å Gud,
eg håpar det er greitt
Som oftast brukar eg å be
den lista som du veit
Men no kjem eg for å sei deg
noko du sa først til meg
Du skal få høyra at eg elskar deg

Eg elskar deg
Eg er redd for sterke ord,
men eg vil så gjerne bruka dei
for gleda er så stor
Eg elskar deg, ingen kjærleik er som din
Eg ville berre sei: eg elskar deg

Eg har tenkt på bodet ditt,
å elska Herren Gud
Av hjarta, sjela, vitet mitt,
men sanninga veit du
Gud eg klarar ikkje elska deg
for eg sjølv vil vera størst
Kun om eg mottek kjærleik frå deg først

Kan eg våga sei: Eg elskar deg
Eg er redd for sterke ord,
men eg vil så gjerne bruka dei
for gleda er så stor
Eg elskar deg, ingen kjærleik er som din
Eg ville berre sei: eg elskar deg

Det var litt for godt til å være sant... helt uten sammenheng :)

2010-06-10T12:15:00.006+02:00

Det du kommer til å lese videre her ble godt påbegynt dagen etter forrige innlegg, og jeg tror nok at deler av det innlegget snakker for seg selv :)

"Wow - nytt innlegg allerede, tenker du, og er det ikke alltid slik det er? Er det ikke som oftest slik begynnelsen på slutten er? I hvert fall er det slik med mitt bloggeliv. Det har en tendens til å være passelig oppdatert i begynnelsen, og så daaaaaabber det gradvis av.

Jeg er, med hånda på hjertet, langt i fra den fødte blogger. Da hadde nok denne siden bestått av mye mer innholdsrike og mulig morsommere ting å henge øynene sine på enn det som faktisk blir skrevet her. Jeg tror imidlertid jeg hadde kunnet trives med å være denne fødte bloggeren. Denne personen som har sitt å si om ditt og datt og ikke kommer med skjelvende og ustø uttalelser og formeninger som gjør at en ser for seg en assistent som holder ham på bena etter bukselinningen. Jeg tror jeg hadde likt å være den som har meninger og argumenter en kan stå stødig og rakrygget bak. Jeg hadde likt å være den som er i stand til å føle seg trygg i alle mulige slags situasjoner, den som vet alt og kan alt... "

... og så måtte jeg gå og bare lot dette innlegget ligge i "utboksen", og fant ikke lysten til å fortsette før nå. Det sier vel sitt :p MEN (ja, for all del, jeg skal da komme med noen unnskyldninger :p ...) vi har jo hatt et helt fantastisk vær :D Når jeg for det første gjerne har litt fri en formiddag eller to (betyr stortsett at jeg skal på jobb på kvelden) føler kroppen min sin heller på seg at den vil ut på terrassen enn å sitte inne foran en dataskjerm. Ikke nytter det å ta dataen med ut heller da skjermen forsvinner i sollyset :S Hvem er det som står bak denne teknologien?

Haha, snakk om lyset. Jeg satte akkurat på den gode gamle barnecd'en "Hvem er jungelens konge", akkurat nå med sangen "Solskinnsblues";

"Noen dager skinner solen, noen dager er det overskyet, noen dager plasker regnet, noen dager er det lyn og torden. Bak store, tunge skyer grå er himlen alltid like blå. Ååååjaa!!!

Noen dager det herlig, noen dager er det ganske allright, noen dager er jeg lei meg, noen dager er et riktig ille. Bak store, tunge skyer grå er himlen alltid like blå. Ååååjaa!!!

Alle dager skinner Guds lys, alle dager skinner Verdens lys, alle dager skinner Jesus, alle dager skinner Han i hjerte. Bak store, tunge skyer grå, så er Guds Himmel alltid blå. Ååååjaaa!!!"

For en opplevelse og høre disse sangene igjen!! :) De stolte barnesolistene som sliter med å synge så rent og pent de kan, og ikke minst Solveig og Bjarte Leithaug. Jeg har forresten fått øynene opp for Solveig Leithaug på ny etter at jeg var på Sommergospel i helga. Hun assosieres herved ikke lenger kun med gode og minnerike barnesanger. På sommergospel fikk jeg dessuten også med meg David Phelps *smelt* og VOJ (som alltid er en fornøyelse)

Nei, nå skinner sola igjen (trodde faktisk ikke den skulle klare å bryte seg gjennom idag, men du og du :) ...), så da er det på tide å bryte av og ta "Eclipse" med seg ut på terrassen. Nå med... ehm...haha, julemusikk (sånn går det når Spotify hopper fra det ene albumet etter det andre) på ørene. Er det ikke bra at jeg alltid har øreklokker på? :)

"Mary, did you know that your babyboy..." :)

Ha en alletiders julesommerdag!

Sol ute, sol inne, sol i hjertet, sol i sinnet, SOOOOOL... og så kom det noen skyer :)

2010-06-01T16:31:00.003+02:00

Nå synes jeg det virkelig det er på tide at bloggen kommer ut av dvalen sin. Det er tross alt sommer ute :))) *Liker veldig godt*

I dag, som i går, har jeg tilbrakt en liten stund på terrassen, og du og du så herlig det er! Aaaah :D I går var det så å si vindstille på terrassen, men i dag blåste det litt mer (muligens på grunn av at jeg i dag ble degradert til utpå terrassekanten, hvor det normalt blåser litt mer enn inne i hjørnet), så jeg ble ikke så lenge der ute. Det var faktisk helt greit for mens jeg lå der ute kom jeg plutselig på at jeg hadde lovt å bake en kake som mi' gal', Anne Lene, skal ha med seg i barnehagen i morgen, da hun fyller året. Plutselig befant jeg meg altså i stedet inne på kjøkkenet melhvit i stedet for solbrun :/ Sånn kan det gå en flott sumarsdag :)

Og vet dere hva? I går grillet jeg sånn skikkelig for første gang dette året. Jeg må nesten si at det er skandale :O Vi som alltid begynner grillsesongen lenge før alle andre (rettere sagt rett etter vi har avsluttet forrige...), har i år ikke kommet i gang. Dette på grunn av at den gode og gamle grillen nå endelig har fått takke for seg og skal få slippe en hard grillsesong til, samt at pappa ikke ville kjøpe grill før sesongen nærmet seg slutten, for muligens å få en kjempegrill billig og dermed være superklar for neste sesong! Men, hallo!!! Det likte jeg dårlig, så i går tok jeg fart og landet på Vea, hvor jeg har hatt en engangsgrill liggende på lager i nærmere ett år :) Anne Lene og jeg fungerer til tider som et gammelt ektepar, gårsdagen inget unntak :) Vi tente grillen, hadde potetbåter i ovnen, bærte ut to gamle, blå kjøkkenstoler og et lite bord, stetteglass (skal det være, så skal det være) til Pepsi Max'en, og så grillet vi både pølser svinefilet og biff - i skyggen, på plattingen rett utenfor døra til Anne Lene. Der det var sol blåste det nemlig litt for mye, i tillegg til at vi var litt skeptiske til om vi kom til å brenne ned hele leiligheten, da det også var litt mye gress der :S :D Så fikk tutta grillet :D Snaddermat!!! :) (Anne Lene sultet imidlertid nesten da pølsene hennes absolutt ikke ville ligge på grillen, men trillet av uansett hvordan de ble lagt :P ...)

Jeg har fått meg en blomstervenn forresten, en jeg slipper å vanne og alt :D Sjekk denne nusselige. Min (med rosa potte i stedet for blå) har fått plass i bilen, hvor den danser for livet :)

Da tenker jeg at vi så vidt er i gang igjen, bloggen og jeg :) Så får vi se :)

Jeg er i live...

2010-05-08T18:55:00.003+02:00

... men jeg tror bloggen har hatt seg en litt vel lang vårferie! :)

Jeg lar den fortsette i samme modus en stund til jeg :p

Men jeg er i live :)

Til minne om De usynlige...

2010-03-22T21:40:00.007+01:00

Gjennom en blogg kom jeg frem til denne artikkelen som jeg anbefaler alle å lese. Selv sitter jeg tårevåt tilbake og synes verden er kjempe urettferdig :S Nå kan vi ikke redde alle fra ensomhetens gap, men om vi er villige til å vise litt innsatsvilje og omtanke for andre er mye gjort allerede.

Herren velsigne deg og bevare deg
Herren la sitt ansikt lyse over deg og vere deg nådig
Herren løfe sitt åsyn på deg
og gi deg fred.

Han skal gi deg kraft til å leve,
gi håp og framtidstro.
Han har sagt "kom til meg du som strever,
og jeg vil gi deg ro".
Han skal bevare deg fra alt ondt,
gi deg styrke når du er svak.
Tross ditt svik, dine nederlag
er hans nåde ny hver dag
ny hver dag.

Amen

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile

- Matt. 11.28 -

And it worked...

2010-03-22T12:41:00.004+01:00

Helga gikk forholdsvis fort og plutselig var det søndag 23.00 og jeg var endelig hjemme etter nesten å ha bodd på jobb i to - tre dager. Nå? Slakk med halsevondter :( Eller... forresten ikke slakk-slakk heller, men mer uggen og MED halsevondter :((( Det går helt sikkert over snart :)

Oi, vet du hva? På fredag var jeg hos frisøren (jeg elsker frisører, og om jeg hadde hatt penger nok, hadde jeg gått en gang om dagen), og endte opp med å gi henne fri klippevirksomhet på hodet mitt :) Om jeg er fornøyd? Jeeeepp :D Herlighet, jeg visste ikke at jeg kunne ha sååå kort hår jeg, men det må jeg si... Jeg kan jo faktisk det. Så velkommen middelalderen, jeg passer jo inn :P (*kremt, kremt* Kun egen mening da, og det skal også sies at jeg strekker det. Aaaldri iverden om jeg kan ha kort krøllete... Nei, fusjomisann :/...) Jeg er i alle fall storfornøyd. Jeg har ingen bilder av håret mitt enda, og har absolutt ingen planer om ta et nå heller, da jeg nettopp (les: for to timer siden og har bare ikke giddet og kamuflere meg enda) kom ut av dusjen. En gang i fremtiden? Kanskje?

Ellers savner jeg Jannen min og klarer nesten ikke å vente til hun kommer hjem for påsken. Kun noen dager igjen nå :D Yey... Da skal vi kose vårs!!! Kjempe glad i deg.

Sånn ellers? Tja... JO! Det har kommet babyer i fleng til verden her på Åkra :P Jeg benytter anledningen til å gratulere Mette og Jostein med keiserinna Marta Eline, Silje Marie og Øyvind med prinsen Jonas og Judith og Roger med prinsessa Karina. Nå venter vi på nurket til Bodil og Hein Kåre som ventes i begynnelsen av april. Kos dere og nyt den herlige tida dere har fremfor dere nybakte og kommende foreldre :)

Kjære Gud...

2010-03-18T12:47:00.002+01:00

... la det bli søndag kl. 23.00 snarest mulig. På forhånd takk!

Amen

Fridag!

2010-03-17T11:16:00.007+01:00

Haha, jeg må le... I dag våknet jeg og var som vanlig enda god og trett, men det var før jeg så at klokka hadde passert 10.30 :O Da våknet jeg til, gitt! :P Ikke det at det er noe galt i å sove til 10.30, men jeg gjør det bare sjelden. I hvert fall ikke på en onsdag og i hvert fall ikke etter å ha lagt seg så tidlig som jeg gjorde i går:) Off... jeg tror jeg ga meg selv et lite sjokk i hjerteregionen av hele den opplevelsen der :P

Heldigvis gjorde det ikke spesielt mye å sove så lenge, for jeg har fri...nemlig! :) Det har jeg i morgen også, og så skal jeg ikke på jobb før fredags kveld :D... også er det her :D går over til :) som igjen går over til :/ som igjen går overt il :S som videre går over til :( som til slutt mer enn gjerne ender (i hvert fall i løpet av søndagen) opp i en sånn en :'( ... Jeg skal nemlig jobbe helg.

Nei, nok klaging!!! Herlighet, jeg har jo bare hver fjerde helg i turnus, og det er selvforskyldt at jeg har vært innom de andre helgene. Så la oss trøste meg med at det er kjekke penger :) (for det er det jo), og at det er hele fire... nei, fytti... Jeg går inn i ny turnus, så det er bare to uker til neste jobbe-helg. Gi meg styrke!!! Vel, det er tross alt kjekke penger, kjekke penger, kjekke penger, kjekke penger, kjekke penger, kjekke peng... ja... også har de meldt masse regn sier folk *halvveiskjempeoppgitt*

Nei, sluta nu...

Jeg har fri i dag jeg :) Og jeg skal ikke gjøre noooe, eller jeg skal på trening da, men utenom det skal jeg laaate meg :D

Han reiser de ringe opp av støvet og løfter de fattige fra asken. Han lar dem sitte sammen med stormenn, med høvdingene i sitt folk. Barnløs kvinne lar han bo i huset som lykkelig mor til en barneflokk.(Sal. 113. 7-9)

O' skjønne helg :)

2010-03-13T10:20:00.004+01:00

For første gang på lenge føler lykketrollet virkelig at hun nå har helg :) Og følelsen er herlig. I øyeblikket sitter jeg på "familie-PC'en" i stua i ført en meget slitt, rød "Benny's" t-skjorte, en like slitt grå joggebukse-ting og, som vanlig, med håret til Alicante. Som regel liker jeg å stelle meg før jeg spiser frokost, men i dag er det tross alt helg, og akkurat den regelen er i hvert fall til for å brytes :P

Helg, helg, skjønneste helg...

I dag skulle jeg være snill jente og fikse opp i billån og forsikringsstyret på nettbanken, MEN nettbanken lå nede den gitt :) Så takket være beskjeden:

"Grunnet teknisk oppgradering er våre nettsider for tiden ikke tilgjengelig. Vi forventer å være tilbake i normal drift senest lørdag 13 mars kl 18:00."

...og det faktum at kommunen hadde lønningsdag i går, tror jeg "pigedde" meg at jeg heller tar en tur over broa i dag. Om det er noe jeg absolutt trenger? Tvilsomt :S

Jeg slutter av med en melding fra Christine:

Salige er de som holder Hans lovbud og søker Ham av hele sitt hjerte (Sal. 119.2)

Then you look at me

2010-03-12T18:29:00.000+01:00

Laugh and cry
Live and die
Life is a dream we are dreaming

Day by day
I find my way
Look for the soul and the meaning

Then you look at me
And I always see
What I have been searching for
I'm lost as can be
Then you look at me
And I am not lost anymore

People run
Sun to sun
Caught in their lives ever flowing
Once begun
Life goes till it's gone
We have to go where it's going

And you say you see
When you look at me
The reason you love life so
Though lost I have been
I find love again
And life just keeps on running
And life just keeps on running
You look at me and life comes
From...you

Drivstoff...

2010-03-08T11:54:00.004+01:00

Jeg har kjøpt meg bil, og med bil kommer det visse nødvendige utgifter. Ikke bare betaler jeg nesten like mye i forsikring hver måned, som for bilen, men med bil kommer også veiavgift og ikke minst fôr til dette kjøretøyet. I mitt tilfelle er dette bensin, og jeg skal ikke holde tilbake at jeg blir litt misunnelig på de som har diesel-biler og som nå sparer mer enn én krone literen på dette. Tidlig i formiddag kjørte jeg avgårde (etter min kjære pappas råd) mot bensinstasjonen(e). Jeg valgte å passere Statoilen på Breifjord med bensin til 12.19 kr i håp om at Shell Veaveien sånn helt tilfeldigvis var billigere... Bensinen på Shell kostet det samme, så jeg fyllte selvsagt tanken der. To min. senere var jeg på vei hjem igjen, og idet jeg passerte Breifjord og Statoil kunne jeg gledelig se at bensinen nå kostet 12.92 kr, bekreftet det i sladrespeielet med et glis og fortsatte å brølsynge sammen med Cèline Dion.

På lørdag var jeg på Basic på bedehuset her på Åkra. På Basic samler ungdommene fra Skudenes til Vea seg sammen og får åndelig føde i form av et bestemt tema hver gang. Dette skjer ca. én gang i mnd. og det er alltid like spennende. På søndag var det konsert i Åkra Kirke, men jeg tok en høvding-beslutning til slutt og valgte å gå på trening i stedet. Der hadde jeg meg en herlig 5km på mølla og fikk tøyd skikkelig godt ut "ippepå". Ikke noe feil med det :P I kveld og i morgen kveld skal jeg nemlig på jobb og får dermed ikke tid til trening da :)

Legg din vei i Herrens hånd, stol på Ham, så griper Han inn! (Sal. 37. 5)

Det blir eingong så...

2010-03-04T11:59:00.008+01:00

...at når en ikke har egen PC (eller det har jeg faktisk, men internetten er forduftet = PC uten verdi???) så blir det heller ikke gjort så mye som dette, altså blogging og slike kjekke ting. Det eneste jeg gjør på PC'en om dagen er å ture meg innom facebook en del flere ganger om dagen enn sunnhetsgrensa er satt til, samt betale irriterende regninger i nettbanken. Vel jeg er muligens innom mailen også, for skams skyld :)

Jeg har fortsatt ingen PC med internett, men ville likevel gi lyd fra meg og si at jeg er i live :) Jeg tror ikke jeg skal ta for meg den siste tidens hendelser, men jeg VIL si at jeg var på leir i helga som var. Helga 26. - 28. februar var jeg på 5. -7. klasse leir på Solgry. Dette var en leir jeg hadde gledet meg til lenge, da det va ALTFOR lenge siden jeg hadde vært der sist (tror vi kom frem til at det var St. Hans - leiren i fjor :S ...) Jeg gledet meg også på grunn av at Janne kom hjem på vinterferie med bussen fra Bergen og rett på leir. Etter to måneder med long time, no see var dette et veldig gledelig gjensyn :)

Jeg ELSKER leir! Jeg klarer ikke helt å sette ord på hva det er jeg elsker med leir, og tror i grunn det må være hele pakken. En hel drøss barn/ungdommer ankommer i spenning og skal tilbringe en helg sammen med venner og ikke minst uten foreldre. For mange av deltakerene tror jeg ikke alltid det er bibelsamligene og Jesus som er hovedgrunnen til å reise på leir, men det fine er at de likevel FÅR høre fra Bibelen. Etter mange år som leder HÅPER jeg i det minste at de får litt, om ikke mer enn litt, utav det også. Denne helgen hadde Anita ansvaret for bibeltimene, og jeg visste at i hvert fall JEG kom til å få mye ut av dem. Dette var også et gledelig gjensyn, da jeg ikke har væt med Anita på leir på leeenge :O :D

Med rette (?) aldersgruppen følger også problemer og utfordringer, men jeg må helt ærlig si at jeg syntes vi taklet dem kjempebra. Masse magevondter og hodeverk, litt skremming av medpasienter (?) ...eeehm... andre deltakere skulle det visst være, noe hjemlengsel og faktisk også hjemreise, men pytt, pytt... Dette var bare en dråpe i havet! Noe av det mest spennende på leir er å være oppe hele nettene og ikke minst det å stikke av og gjemme seg på andres rom i nattas mulm og mørke, og ja, vi fikk dette også. Jeg må likevel bare si at vi taklet det kjempefint. Og takket være at deltakerene "turte gjøken" første natta, og sørget for minimalt med søvn på lederne da, hadde vi det helt fantastisk rolig og deilig andre natta... (Om en ønsker å få nattas hendelser litt mer detaljert enn her, er det bare å besøke Janne sin blogg, eller en kan også besøk Solgry sine nettsider og se på bildene fra leiren :)

Det er noe med leir. Jeg reiser om og om og om igjen, så noe må det være... Jeg tror det er å se så mange barn glede seg sammen, oppleve noe sammen, få dele noe sammen. Jeg må innrømme at det å få Bibelens Ord fortalt på en så enkel og grei måte også er en stor del av gleden og grunnen til gjentatte besøk. Og ikke minst; det blir så fantastisk vellykket hver gang, og ca. 80 barn har fått høre flotte historier om at Gud gav Sin Sønn, den Enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. (Joh. 3. 16)

I går fikk jeg mail i fra St. Hans - leir -sjefen Eivind med spørsmål om jeg kunne tenke meg å være med i år som før :) Selvsagt er jeg med!!! Og før den tid har jeg lyst å ta meg en tur på påskeleir :) Om ikke som leder, så i hvert fall en hel dag (tirsdagen tenker jeg :P...), for hvilken tid er mer passende å høre om Jesus bragd enn selve påsken? Jeg gleder meg som et barn :)

Det er helt enkelt bare komplisert!

2010-01-10T22:04:00.004+01:00

"Hva?" sier du kanskje.

Det har seg slik at jeg har hatt skikkelig søndag i dag. Ikke det at jeg liker "skikkelige" søndager noe bedre enn andre søndager, om jeg må si det, så misliker jeg dem faktisk litt... Men i hvert fall så har jeg ikke gjort noen verdens ting i dag. Så er det sagt. Det er godt med fri, jeg sier ikke det, men det er alltid godt å ha noe å henge fingrene i. Derfor fant jeg meg en film i dag, som jeg kun har sett traileren til, og rigget meg godt til i senga for en real Meryl Streep - film (Visste dere forresten at Meryl egentlig heter Mary Louise, også bruker hun MERYL??? Ikke skjønner jeg hvorfor, men uannsett...).

Filmen jeg fant meg på ch131.com (lenge leve) var "It's Complicated" med Streep, Alec Baldwin og Steve Martin i forsetet, så en viss forventning var det nok hos denne tutta. Og når sant skal sies så var det en film for meg også. Jeg har ikke TV på rommet (hvor jeg må ha døra oppe om jeg ikke føler for å kle meg i lue, votter og jakke i stedet), så jeg så den på dataen, og siden dataen min ikke er kjent for å spre noen god lyd rundt seg, liker jeg best å bruke øreklokker uannsett om jeg ser film, hører musikk etc. Det blir sååå mye bedre da! Eneste ulempen er at jeg nok kan være noe lett å få til og le, og dermed følte for å le ganske så ofte i løpet av denne noe innviklede og kompliserte filmen. Problemet ble bare det at jeg ikke klarer å slippe meg løst og le høyt så lenge jeg har øreklokkene i og ingen andre i huset forstår hvorfor jeg ler, så jeg ler stille... meget stille... Og det kan jaggu meg være utholdende!

Så der finner du meg... i senga med øreproppene i, humrende i det stille! Thumbs up for trioen som for min del ikke hadde problemer med å skape flust av forviklinger, intriger og flaue situasjoner. Jeg tar av meg hatten, men ikke mer :S

Åkra nye kirke under blodrød himmel....

2010-01-09T17:14:00.005+01:00

Nå bor jeg ca. en km fra kirka som altså befinner seg ganske midt i bildet her, noe som medfører at bildet ikke ble særlig klart med mitt usle objektiv. Og så skal det vel nevnes at det er tatt ut gjennom vinduet også ;). Jeg syntes likevel himmelen var verdt å vise, i tillegg til at jeg VET at kirka er der, samt hvordan den ser ut "på skikkelikt" (hvor jeg faktisk ser ut og får med meg at det bare blir finere og finere, og jeg, til min store ergrelse, har lagt bort kameraet :S) Fytti så stilig det er at korset lyser opp så klart :D

Bildet er kun beskjært og ikke redigert på annet vis

Bilder fra et kvarter tidligere:

Kaldt?

2010-01-09T11:38:00.004+01:00

Ja, det kan vel sies at vi har det forsåvidt kaldt om dagen. I hvertfall kaldere enn det vi normalt er utskjemt med. Jeg mener 10 grader sommer som vinter, St. Hans-aften som Juleaften. You know what I meen? - 14 grader så jeg faktisk i dag :O

Av tidligere blogger har det allerede kommet frem at jepp, vi har faktisk snø, og snøen har nå faktisk ligget i tre, TRE, 3, T-R-E uker! Og de samler seg ukentlig for å snakke om klimakrisen hvorfor?? Hæ? Hm? Hørte ikke!?!

I går var jeg og naboen ute på en aldri så liten luftetur i den herlige kulden, og kamera fikk jeg selvsagt ladet opp, slik at det også kunne få være med. Det begynte uheldigvis å bli litt mørkt, men litt lys fikk jeg og noen få bilder ble det. (Det var så kaldt på hendene at det virkelig ble et tiltak å måtte ta av votten for å være i stand til å fjerne dekselet samt trykke ned utløseren...)

Vi gikk oppover i marka og det var nesten helt blikkstilt hele tiden. Og for noen fine kveldshimler vi har i disse dager. Stjerneklart og alldeles nydelig :)

Noen få bilder fra gårsdagen:

La oss samle oss rundt maten, slik at vi kan holde varmen, dere!

Sjalet var faktisk stivnet og kinnene rødere enn på leeenge :S

Silent night!

2009-12-20T16:07:00.009+01:00

"En stjerne skinner i natt"

Denne helga har jeg hatt bakvakt natt til lørdag og søndag. Begge kveldene har jeg da hentet jeg meg bil på jobb, slik at jeg kunne ta meg en tur til Vea og ikke være nødt til å komme tilbake til Åkra kl. 23.00. På denne måten disponerte også de hjemme bil, selv om jeg var på jobb :) Lørdags morgen ble jeg vekket av en kjent lyd og spratt utav senga før øynene var åpne. Hva? Brøytebilen? Snøøø? Jovisst var det brøytebilen og jammen meg var ikke snøen der også :P Bakvakttelefonen hadde vært stille hele natta, men klokka 07.00 ringte den og jeg fikk en god unnskyldning til å gå ut i snøen tidlig, tidlig :D Schnadder indeed! (selv om det var en kortvarig tur og jeg plutselig befant meg inne i et annet hus... whatever! Jeg var ute i snøen før mange engang visste den var her :) ...) Skal vi endelig få en hvit jul?

For å slippe og måtte stå opp tidlig for å levere bilen tilbake til dagvaktene i dag, leverte jeg den likesågodt i natt (ingen i vårt hus er viden kjent for å slenge hele natta, så i tilfelle alarm hadde jeg vår bil stående). I de tidene jeg leverte bilen var det alldels nydelig ute. Det var helt stilt, opplett og ikke mist såpass kaldt at slapset hadde frosset igjen. Fantastisk!!! Mens jeg gikk hjemover ergret jeg meg over at jeg ikke hadde kameraet med meg, for gjett om det var mange kule, snødekte trær langs veien. Trær blir liksom ikke helt det samme når det er skjult bak og under en hvit masse.

Da jeg kom hjem til et sovende hus, listet hjem meg (i hvert fall så godt jeg kunne) inn på rommet og hentet kameraet, før jeg likesågodt tok turen ut i natta igjen... Vi har ikke like mange tøffe trær akkurat rundt huset vårt, men noen koselige bilder ble det i hvert fall...

Først noen bilder fra tidligere på kvelden:

Det snør, det snør tiddelibom!

Og dette er ingenting mot det det ble... :P

Det ser ut som om det regner, men det er bare den lange lukkertiden sin skyld.

Og så noen av de bildene jeg fikk med meg i nattas mulm og mørke (og heldigvis litt gatelys):

Winter wonderland

I'm dreamin' of a White Christmas

My "way" :P

Den svenske helten!

2009-12-19T01:31:00.004+01:00

Det sies at hele Sverige har meg å takke! Ikke verst :P Trykk her eller nedenfor for å se!

Advent = ventetid = rotetid?

2009-12-14T11:44:00.005+01:00

I de siste ukene har det skjedd litt av hvert i dette huset. Med dette huset mener jeg hjemme på Åkra :) Den som kom på besøk ble møtt av en svær hylle i trappa og måtte fint smyge seg forbi den, først hoppe over noen poser med søppel og siden poser med klær som skal til Ukraina, svinge seg mellom ett par elfa-hyller (som jeg absolutt ikke kan fordra), passe seg for eventuelle løse skruer på gulvet, før de endelig kunne trø inn i stua :) (som for tiden faktisk er halvt om halvt gul og hvit) Kaos? Her? Neeei, er det det da? Stua er dessuten omrokert litt (noe som skjer ganske ofte her i hus), da det atter en gang nærmer seg jul og det heller ikke i år var selvfølgelig at juletreet bare må stå der. Da måtte ting flyttes på, gitt, og plutselig har vi plass til det også :)

Jeg har også fått meg nytt rom her hjemme, og jeg må si meg ganske så fornøyd, selv om jeg unntatt gardiner foreløpig kun har fått inn senga mi og to gulvlamper :P Jeg eier ikke en eneste hylleting, så det må vel bli IKEA på meg i nærmeste fremtid. Alle mine eiendeler er for tiden plassert i esker på gulvet, og selv om jeg har fått meg et større rom, ser de faktisk ut til å ta mye større plass enn før :/ I wonder how :S

Fine, slovenske vinter/julepynten (som har hengt fremme hele året :P ) Og sjekk de fine englegardinene!

Julepynt!

De siste dagene har jeg hatt juleverksted på rommet mitt. Jeg og mange kjendiser that is. Både Carola, Helene Bøksle, Maria Arredondo, Odd Nordstoga og Sissel Kyrkjebø har tatt turen innom gjennom spotify. Koselig!!! Hva jeg lager kan jeg imidlertid ikke si så mye om, but time will tell. (Og en viss nysgjerrig person får testet tålmodigheten sin en god stund... moahahaha... :P )

Superkjekke skrinet mitt, som jeg plutselig ser matcher penalhuset mitt :P

Noen kommer til å få se disse mønstrene i nærmeste fremtid :P

Siden jeg var så godt i gang...

2009-12-06T19:27:00.008+01:00

...skriver jeg like så godt ned mine julegaveønsker, som "alle" spør om. Jeg har normalt problemer med å formulere denne kjente og kjære listen, men i år har jeg plutselig klart å meke frem noen få ting:

* Rosendahl "dessertskål", 15 cm (har 8 stk)

* Rosendahl vannglass (har 8 stk)

* Rosendahl Grand Cru Glasstallerken, 20 cm

* Frida Hardangerbestikk (har 6 kniver)

* MENU termokopp, sett

* Aida Atelier Chateau krystall, hvitvinsglass (har 8 stk)

* Bøker: "Lillesøster hopper i fallskjerm" av Elisabeth Schönbeck, "Hundre år" av Herbjørg Wassmo, "Saman er ein mindre aleine" av Anna Gavalda, "Sammen til verdens ende" av Espen og Tone-Elisabeth Simonsen, "Where rainbows end" av Cecelia Ahern (helst på engelsk), "Om du kunne se meg nå" av Cecelia Ahern

* Party Alias (brettspill)

* Hvitt/beige/kremaktig stort sengeteppe

* Noe i siste liten, men jeg har forelsket meg i Willow Tree figurer

... wow, faktisk ganske imponert over egen innsats nå :) Her kan en jo nesten velge og vrake :)

Når det stormer, når det stormer, når det stormer rundt omkring...

2009-12-06T18:35:00.003+01:00

Fysj a' meg, hva skal man si? Jeg forstår ikke hvor tiden blir av :O Hvordan kan det ha gått såå lang tid siden sist jeg var innom? :S Jeg husker jo så godt hva jeg skrev om... Vel, vel...

Vi har altså kommet til 6. desember, 2. søndag i advent faktisk, og for en herlig tid det er. I går var jeg en tur hos søskenbarnet mitt som snart fyller tre år, og på spørsmål om hva advent betød, var svaret klart; ventetid!! Ikke vet jeg om dette var noe han hadde lært i barnehagen eller hjemme, men han kunne det i hvert fall. Litt mer usikker er jeg på om han vet hva vi venter på, men han kunne se på et bilde og si både Maria, Josef og Jesus, samt synge "Et ban er født i Bett..." Lenger var det vanskelig å komme, men jeg var allerede sjarmert i senk, så det behøvdes ikke. "Sasasasasia" ("Santa Lucia") kunne han også, snuppassen!

I dag har det blitt bakt julemenn her i huset, men jeg har holdt meg på avstand. Orker ikke den sterke lukta av hjortesalt (?) som kommer så snart julemennene har vært i steikeovnen. Jeg koste meg heller på et eget rom, hvor jeg malte tre av fire vegger i fargen linblå. En farge jeg faktisk er meget fornøyd med. På siste veggen håper jeg å finne tapet som muligens skal gå i noe lignende krem/eggehvitt med sølvdekor, eeeller noe slikt :) Vi får se hva som dukker opp :)

Ellers skal jeg opp i 80 % stilling noen uker, og jeg gleder meg til å gå litt mer enn det jeg har gjort til nå. Jeg skal også jobbe på nyfødt på tirsdag kveld, noe jeg i hvert fall gleder meg til (og gruer meg litt, men det er bare fordi det er så lenge siden sist...).

Jeg husker ikke om det har skjedd så mye siden sist, og i hvert fall ikke nok til at jeg kan ramse det opp, men vi kan da prøve likevel?

Siden sist:

* syntes jeg en dag at jeg hadde komt kjempegodt i gang med mine få julegaver, men det stoppet siden på de to! :S

* har jeg faktisk meldt meg opp som blodgiver, vært på første samtale og blodprøvetaking samt fått time til "tapping" (på min fødselsdag faktisk, men da skal jeg plutselig jobbe, så den må jeg få byttet...)

* har jeg som aldri har kjøpt en kjole før, gått rundt og sagt at jeg faktisk har kjøpt meg hele tre, når jeg faktisk fant ut at det visstnok var fire :D. I alle verden... :P

* har jeg begynt i bibelgruppe på bedehuset, og for en herlig måte å få tilbringe en dag i uka!! Koselig å treffe så mange folk og herlig med påfyll sier jeg bare!! Kom, kom :)

* har jeg blitt hyret inn til vaksinering på helsestasjonen, og hun som ble fortalt at hun bare skulle trekke opp vaksiner, samt holde vakt i vente/oppholdsrom, ble kastet rett inn på eget kontor og fikk første stikkepasient etter kooort tid :S Om jeg var noe sjeiki da? Jaa, mulig det ;) Men det gikk seg utrolig fort til og jeg gleeeeder meg til ny økt med vaksinasjon i morgen :D

* har etter mange hjernevridninger klart og kjøpt kalendergave til de på jobb. (Hva skal man finne på til en gjeng med damer i alle aldre til rundt 50-lappen???)

* har jeg meldt meg på to julebord, et med jobb på torsdag og et med bedehuset på lørdag. Det skal bli koselig det :)

* har jeg klippet meg -igjen. Nå er det tydeligvis slutt på at det går et år mellom hver klypp :) Kort hår sier jeg bare! Men jeg liker det visst og trives med det, og gruer meg ikke lenger til jeg nærmer meg 50 år og en uskreven regel sier at jeg må klippe meg kort-kort. Jeg kan vel bare ha det slik jeg har det nå vel? :P Jaddajadda!

* har jeg flyttet til Åkra igjen, da det blir liten tid på Vea ettersom jeg både skal opp i 80 % en stund, samt at det er iiiskaldt å sykle frem og tilbake Åkra-Vea på denne tiden av året. *Brrrrr...*

* leter jeg fortsatt sånn halvveis etter leilighet til leie på Åkra :)

OdE tO niGhTwOrKeRs

2009-10-22T10:57:00.005+02:00

I kveld setter jeg kursen mot målet ca. 2 mil nord for å jobbe natt, og jeg kjenner at kroppen stritter litt i mot - selv om jeg gleder meg ekstremt til å komme tilbake til knøttene! Det kreves jaggu meg noen spesielle mennesker for å jobbe natt, og at det sliter på kroppen kommer frem i flere og flere studier. Spesielt studier gjort av kvinner som i helseyrker går en god del natt, da de enten har rene nattestillinger eller også går i tredelt turnus med en god del netter innimellom vanlig dag- og kveldsvakt. Etter å ha jobbet noen år på natt, og utsatt kroppen for en unormal påkjenning gjennom samme periode, ser det ut til at disse kvinnene har en betydelig større sjanse for blant annet å få brystkreft. I noen land (ikke i Norge) ser en faktisk en så klar sammenheng at brystkreft hos kvinner som har jobbet i oppimot 20 år på natt, blir regnet som en yrkesskade og kompensasjon blir gitt. Jeg håper vi snart kan ønske Norge velkommen etter.

Jeg antar at det finnes kvinner som liker bedre å jobbe om nettene enn om dagen og kvelden. For noen passer det rett og slett bedre med ektefelle, barn og dermed pass av disse etc... Og all ære til disse tøffe damene!! Jeg ser opp til dere!!!

For min del derimot??? Nooo way... Jeg er absolutt ikke noe natt-jobbe-menneske. Mitt allerede altfor høye blodtrykk blir skyhøyt i flere perioder i løpet av natta. Rundt 01 - 02.00 har jeg som regel en fryser-meg-nesten-ihjel-periode etterfølgt av en hærlighet-så-varmt-det-ble-periode. Dette gjentar seg rundt 04.00 og nå begynner jeg som regel også å føle meg dååårlig. Dårlig som i at kroppen ikke fungerer, vondt i magen, skjelven og uvel. Ikke direkte kvalm, men uuuvel :S Rundt en time senere begynner jeg imidlertid også å se "lyset" og kan nesten ikke vente til første mann...vel kvinne er vel mer passemde her, på dagvakta dukker opp rett over 07.00 :D

O' glede stor!!!!!!!

Den gode følelsen av å ta av seg uniformen 07.30 (som jeg føler jeg har hatt på meg i tre døgn -minst) kan ikke beskrives. Hvordan det føles å ta på seg egne klær kan derimot faktisk beskrives; jeg er så klam at alt på draaas på plass og noe så grunnleggende som å kle seg selv blir et helseslit, da alt som står i hodet på meg er den fantastiske senga hjemme :P Gjett om jeg er glad for at jeg ikke skal kjøre de mila hjem alene :)

Jeg slukner som regel før hodet har truffet puta, samtidig som jeg tenker over nattas innsats, og ikke minst hvor utrolig glad og takknemling jeg er for at jeg aldri går mer enn én nattevakt i slengen.

Dere nattevakter er RÅ og jeg håper dere vet det!!!!

God vakt!

The Secret Life of the American Teenager

2009-10-09T11:12:00.007+02:00

Jeg er ikke stolt av å kunne meddele at jeg har klart å "konsumere" 12 episoder av en serie jeg bare sånn helt plutselig kom over på nettet for noen få dager siden, men gjort er gjort og likte den gjorde jeg også :) Den falt i smak selv om den omhandler livet og problemene til en gjeng 16-17 -åringer, and then, of course, in de Ammericca :) Jeg er da ikke så mange år eldre :S

Jeg ser dette bildet og hjernen begynner straks:

"Falling in love, is such an easy thing to do. Birds can do it, we can do it. Let's stop talking, let's get to it. Let's fall in love!"

Eg elskar det!

Smertefull latskap :S

2009-10-05T23:36:00.002+02:00

Hvordan kan jeg bare la noen dager fly uten å gi dem særlig med innhold? Det er jo i bunn og grunn hårreisende. Et døgn har 24 timer, og vi er stort sett våkne i 2/3 av denne tida. Så hva har jeg gjort med de timene i dag? Nesten ingenting!!!! :O Jeg har hatt jobbehelg, så i dag var det fri. Siden jeg sovnet på benken i går kveld (lite smart, men utav min kontroll), klarte jeg absolutt ikke å sovne, da jeg kravlet meg ut i senga. Likevel satte jeg alarmen på kl. 09.00, slik at jeg kom meg opp til en noelunde skjeplig tid på døgnet, og dermed kunne legge meg på en like skjeplig tid på kvelden... Og joda, jeg kom meg opp, stelte meg, satte på en maskin med klær, ventet på at den skulle bli ferdig mens jeg hadde meg en omgang med dataen og the must-checks der; facebook, blogg, mail etc... Plutselig var jeg pjaggu meg på youtube, og da er det gjort! Da fyker tida avgårde! Maskinen ble ferdig, jeg hang klærne til tørk, tok for meg et noe uryddig klesskap, satte på en ny maskin med klær... og plutselig var jeg på dataen igjen :S Etter at jeg syntes det hadde gått en stund husket jeg plutselig at jeg ikke hade spist frokost og at jeg kanskje burde hale meg ut på kjøkkenet for å gjøre det før det liksom ble for sent (jeg trenger seriøst litt mer rumling i magen). Klokka kunne da ikke være mer enn halv tolv-tolv vel? Jeg kikket på klokka og kjente hjertet slå en smule raskere enn to sekund tidligere, da jeg kunne konstatere at klokka nesten var 15.00 :S Den som hadde frokost og middag i ett i dag var visst meg :S Også jeg som i grunnen har vært ganske flink til å spise regelmessig den siste tiden ...

"Du ska få en dag i mårå..."

...og heldigvis for det :)

Det ble mat, henging opp av siste maskin med klær, litt mer data og klesskifte før jeg jogget opp til bussen til Åkra. På Åkra jogget jeg hjem (ved siden av mamma, som var ferdig på jobb og som var på vei hjem på sykkel) for å hente noen klær jeg hadde lagt fra meg i helga (... *kremt* til vask *kremt*...), samt sykkelen min. Siden syklet jeg på trening, tilbrakte halvannen time på grusbanen med noe som i følge meg både beskrives som litt deilig tortur og nesten selvmord. Etter trening syklet jeg tilbake til Vea, frøs meg gjennom resten av 71 grader nord, før jeg hoppet i dusjen og nå er leggeklar...

I morgen må jeg virkelig gjøre mer ut av dagen. Det gir meg skikkelig dårlig samvittighet dette her :S

The Notebook

2009-09-24T13:56:00.006+02:00

Siden jeg har hatt fri i dag og ikke hadde noe spesielt på agendaen, og det regnet, bestemte jeg meg enkelt og greit for at det var på tide at jeg fikk sett en av de filmene jeg har hatt liggende en god stund, men altså enda ikke rukket og sett... Valget falt på "Dagboken" fra 2004. Det skal ikke særlig mye til før jeg slipper tårene løs, da jeg virkelig kan kalles sippeguri, så nå sitter jeg meget tårefull og undrende tilbake.

Noe av det første jeg jobbet med var eldre mennesker som hadde en eller annen form for demens. Jeg husker at jeg, noe jeg forsåvidt også fortsatt gjør, undret meg mye over hvordan hukommelsen deres bare kunne spille dem et puss. Hvordan alle minnene ikke lenger var så lette å dra frem som hos oss andre, og at de sakte, men sikkert, forsvant som de menneskene de hadde brukt hele livet på å bli. De forsvant som de menneskene barna deres hadde lært å kjenne som mor eller far, og som de menneskene barnebarna kjente som bestemor eller bestefar. De forsvant fra seg selv som den personen de var, spesielt i voksen og godt voksen alder. Tenk hvor mye tid som brukes i hvert liv til å samle minner, og hvordan disse bare svinner hen... Hva tenker de på?

Den demente har oftest ikke samlet minner alene. En har gjerne vært gift i mange tiår og samlet sammen med en kone eller ektemann. Derfor vil det ofte også være seg slik at den ene halvparten sitter igjen med alle minnene i behold, samtidig som denne ser hvordan mye av det vakre som de skapte og hadde til felles blir mer og mer utydelig for den andre.

Den staute karen som ga slipp på alt, da det var deg han ville ha. Den nydelige jenta som ikke brydde seg om du hadde penger eller ikke, da det var deg hun ville ha. Det livet dere delte sammen, den dagen dere gifet dere, barna dere fikk, det dere så, hørte, smakte, kjente, luktet, opplevde, lo og gråt av... Livet -sammen...

Hjertet slår, men innerst inne føler en allerede at en har mistet personen. Den personen en har kjent i en liten evighet, er ikke mer.

Om jeg en gang får velge, tror jeg ikke jeg hadde overlevd å være den ene som sitter igjen med alle minnene og ikke lenger har den andre til å mimre sammen med.

Hjertet slår, men minnene er så langt borte...

Min fine, nye, røde tingest <3

2009-09-24T13:00:00.001+02:00

Se hva jeg endelig har kjøpt meg :D Og ja, jeg gliser virkelig, cause I'm proud of my red thing :)))

Se den fine :) Og sjekk hva den matcher:

Ntåååj :D

Min nyeste investering har allerede blitt flittig brukt, og det skal nå brifes med et bilde. Se på håret og ikke på trynet (stakkaren er bare fornøyd) :)

No curls left :D

Oooooh... i går hadde jeg bakt kylling på grønnsaksseng... ehm, heter det -seng eller- eng? ...whatever... poenget er i hvert fall at jeg brant meg på armen tirsdag 9/11 (les på amerikansk vis) 2001, og jeg er vel et godt eksempel på at mange kan fortelle hva de gjorde den dagen. Jeg hadde stekt meg en pizza før jeg straks skulle ut igjen. I all min travelhet kom armen min borti ovnen, og jeg har et fint arr som minne. Og så over til det endelige poenget; i går gjorde jeg akkurat det samme. Det var riktignok ikke noe terrorangrep og ikke skulle jeg noe spesielt, og travelt hadde jeg det i hvert fall ikke, men brant meg gjorde jeg -på hånda denne gang. Så jeg kommer til å få matchende arr på venstre arm og hånd :)

Au :S

Nasvidenje :)

Gratulerer med dagen!

2009-09-24T10:10:00.002+02:00

"Litlatante" i sydenland fyller 22 år i dag! Happy, happy, happy birthday <3

Haust

2009-09-23T19:13:00.014+02:00

Kamera(t) og jeg har vært ute og sett på høsten :)

Utsira i det fjerne <3

En skummel sky! Den så mye skumlere ut i virkeligheten, da den liksom sank nedover...

Brukt for siste gang?

Jeg liker rett og slett høsten jeg :P

... and by the way; Eg har fått jobb i dag :D

1 år!

2009-09-16T12:09:00.003+02:00

På mandag, 14. september, var det allerede ett helt år siden Jeanette og jeg gjorde slovenere av oss for en periode. Helt utrolig at det har gått ett år allerede, men jo... :S Tenk å vært der et helt år :D

Nå har kullet etter oss akkurat reist ut og jeg misunner dem STORT :P Lykke til i Odense, Danmark, Connie. Jeg håper på oppdateringer :)

Nå har jeg kastet meg i gang med friidretten også, etter en heller lat, men fytti så hærlig, sommer. Det var hardt å begynne, og jeg har aldri vært typen til å synes at den smerten en ofte gjennomgår i sammenheng med sport, trening og utholdenhet er noe god. Jeg skylder på at jeg er i altfor dårlig form til det... For det er jeg, uten tvil :S Det skal også innrømmes at jeg føler meg dårlig og ... hmm... klarer ikke helt å finne ordet, men vil si "dvassen" uten at det passer helt inn, men "dvassen" it is... Jeg føler meg altså dårlig og "dvassen" om det går for lenge uten trening og jeg blir utrooolig trett. Jeg skal bare ikke stoppe opp igjen. Nevah :)

Nå har det sluttet å regne, så jeg ska ut å lufte vettet en smule :)

...for ett år siden, on the clock, valset Jeanette og jeg rundt i Ljubljanas gater for å gjøre oss kjente... <3 <3 <3

Ghost in this house <3

2009-09-02T00:24:00.003+02:00

I don't pick up the mail
I don't pick up the phone
I don't answer the door
I'd just as soon be alone
I don't keep this place up
I just keep the lights down
I don't live in these rooms
I just rattle around

I'm just a ghost in this house
I'm just a shadow upon these walls
As quietly as a mouse I haunt these halls
I'm just a whisper of smoke
I'm all that's left of two hearts on fire
That once burned out of control
You took my body and soul
I'm just a ghost in this house

I don't care if it rains
I don't care if it's clear
I don't mind staying in
There's another ghost here
He sits down in your chair
And he shines with your light
And he lays down his head
On your pillow at night

I'm just a ghost in this house
I'm just a shadow upon these walls
I'm living proof of the damage
Heartbreak does
I'm just a whisper of smoke
I'm all that's left of two hearts on fire
That once burned out of control
And took my body and soul
I'm just a ghost in this house

HAPPY B-DAY!

2009-09-01T00:16:00.002+02:00

Gratulerer med dagen,

verdens besteste

pappa!

Siden sist...

2009-08-31T18:57:00.003+02:00

... har jeg vært i Bergen på visninger og hybeljakt, uten resultat :)
Det skal sies at Bergen er en vanskelig by å finne et sted å bo når det er tid for alle studentene å flytte til byen. Hadde jeg vært student, hadde det nok vært mye enklere. For det første hadde jeg vært mye mindre kravstor og gjerne infunnet meg med å bo i kollektiv, og ikke minst så hadde jeg også blitt valgt av folk på 20 år som synest at det var litt stor aldersforskjell på dem selv og en 21 år gammel sykepleier. Noe sier meg at de muligens kun hørte sykepleier *leeer*

Sånn ellers skal det også sies at jeg ikke fortår at folk kan leie ut visse rom. Herlighet for en standard på noen av dem :S Og størrelsen? Nei, vennen, jeg er ikke interessert i å leie et rom på 5 kvm til 5500,- /mnd :O

Det at jeg ikke har hørt noe spesielt om jobb, gjør også at jeg tenker mer og mer på å bli på disse traktene. For det første får en utrooolig mye mer boplass for pengene, for det andre kan en kreve mer standard, og jeg trenger visst litt standard :P For det tredje husker jeg ikke, men kommer sikkert på flere grunner sånn etter hvert ;) Så føreløbig blir jeg hjemme en stund til :) Så får vi se hva som skjer neste år :)

Oi, ja... hehe, jeg tror pigede meg at jeg har gjennomgått den kjente og kjære "O' store schweinflu" Jeg håper det var den, for... jeg er visst litt frempå med "for det, første, andre og tredje"-poengene i dag :), men altså for det første vil dette si at jeg er immun og ikke får den når "toppen" er spådd og alle går med pænikk for å få svineriet. "Hei, mitt navn er Silje og jeg har allerede hatt Influensa A (H1N1)". For det andre var de dagene såpass harde, jeg var regelrett syk som en mann, og tanken på at svineinfluensaen kan være både værre og mer langvarig enn det jeg hadde, gjør meg rett og slett motløs. Jeg var syk! Syk som en mann!! Med FEBER og SNÅTT!

Nå er jeg altså myyye bedre, selv om det å skifte på senga og rydde litt på romme i dag var en stor jobb som gjorde meg mer eller mindre gjennomsvett. Jeg fikk det imidlertid gjort og etter en herlig dusj var jeg som et nytt menneske, som lovte seg selv at hun aldri skulle bli syk igjen.

Hmmm... jeg har hatt fisk til middag i dag. Sånn frossen fisk som kommer i pakke med en boks løk oppi. Når mamma har slik fisk til middag tilberedt med pota (visse ting klarer jeg bare ikke å stå inne for å ha skrevet, så pota it is....) og grønnsaker, blunker jeg fint med øynene og spør om jeg kan slippe unna med bare å spise fisken. Grunn: det finnes ikke tegn til saus. Jeg forstår ikke at folk kan si at fett er godt som saus. Smeltet smør skal ikke brukes som saus. Ikke nå, ikke noen gang... Det er faktisk lov å si "Æsj" til fett som saus, så ÆSJ! :S

Jeg fikk telefon fra 5M på fredag, med tilbud om jobb. Det vil jeg jo i grunnen ikke, men kjekt at de ringer. Ellers vurderer jeg hjemmesykepleien og får ta en telefon dertil denne uken. Og det ikke for å melde et behov om hjelp :D

Nei, nok tullsnakk som vanlig! Vi fortsetter neste gang :)

Tuddelu!

2009-08-16T21:00:00.010+02:00

Jeg er en skiiiiikkellig dårlig blogger! For det første er det jeg skriver her inne garantert mer til min glede enn andres, for det andre så funker det jo mer som en dagbok enn blogg og for det tredje, men helt sikkert ikke det siste, så suger jeg vilt i å oppdatere :S Hva skjer a'? Er det sommer eller er det sommer?

Jaja... her er jeg i hvertfall, og nei, jeg skal ikke messe om hvor lenge det er siden sist. Det er LEEENGE. Jeg har helt sikkert gjort en hel masse på den tiden, men *kremt, kremt* også helt sikkert glemt mye av dette ut igjen. Men for likevel å ramse opp noe da, så har jeg i hvert fall:

* Jobbet to uker nesten uten fri i hj.spl i strååålende sol og varme for å ha pøsregn den ene fridagen *typisk*
* Vært frustrert over at ingen kunne være med på ferie når jeg hadde ferie

* Vært så smart å lufte på Facebook at jeg kjedet meg med ønske om tilhørende tips til noe å gjøre. Hva skulle man gjort uten the Notland-brothers? Se bare her:

Ting så du kan finna på:
Kikk på fugla
Vatna bloma
Eta is
Sjå på TV
Laga bolla
Gå opp å ne trappo
Ut å sykla
Gå rundt huset 10 gonga
Vaska huset
Komma her å vaska bilen te Nils Ove
Spela et spel
Laga et spel
Sy en kjole
Stikk ein tur te Solgry for å bada
Les en bok
Bygg lego
Lek me dokker
Lag flaskepost (minst ti stk)
Skriv et dikt
Bygg en kassabil
Lek med kassabilen
Demonter kassabilen
Legg på plass igjen delene til kassabilen
Gå ut på jakt etter snigler
Set deg i raukvilevippa
Snubl i tråsskådelen
Havn i busslaje
Gå ut å sjå i tronkjen
Pusle et puslespill
Lag is
Bak brownies
Jogg deg en tur
Test alle røykvarslerene
Lag en quiz
Ta quizzen...
Tell opp poengene dine...
Full pott?
Premien er en fjelltur for to, sponset av deg selv =P

GO TUR

Hilsen Nils Ove og Magnus

* Hatt to uker herlig ferie hvor jeg til slutt faktisk først var på bil- og telttur med Hege, Sindre og Vesli med denne reiseruta: Kongeparken -> Dyreparken -> Sandefjord -> Strømstad -> Sandefjord -> Fjellborg Camping (himom) -> vaska kler (hjemme ca. 18.00)...
*... før det bar videre på tur med Janne neste morgen 09.00 med denne reiseruta: Fjellborg Camping -> Bryne på middag (snaaaadder) -> Kristiandsand og Dyreparken -> Setesdal -> Bø -> hjem igjen :D "Biltur e KONGEKJEKT!!!"
* Begynt på jobb på nyfødtavdelingen, hvor jeg befinner meg enda
* Kranglet en god del med fjernsynet som til tider ikke vil samarbeide når jeg er alene hjemme og ikke har PEILING på hvordan i huleste det kan fiksest. Nei vel, så får jeg vaske opp da :)
* Farget håret til Janne lilla. Det ble kjempefint <3

* Kjøpt meg lilla støvler, lilla tyggis, lilla kaffiservise, lilla... jepp, rett og slett hatt litt dilla på lilla *kachiiing*

* Forelsket meg i hele ti tenorer fra andre siden av jordkloden. Lite praktisk, men flinke var de <3
* Vært en svipptur i Bergen, hvor jeg hadde 20 min. til shopping :P Alt hva man klarer, hæ?
* Opplevd kl. 12.34.56 den 07.08.09 :))) *fantastisk*
* Begynt å male på to lerret...jeg!!!! :O
* Bestemt meg for at jo, jeg vil til Bergen ganske snart jeg. Det kan NESTEN koste hva det koste vil... bare nesten, og ikke mye nesten engang, men til Bergen vil jeg :D
* Fått et kjærlighetsforhold til Latte Macchiato og 2 x Ricola-te <3 Rrrricola :)
* Fått kjenne på kroppen at mer enn en fridag i gangen av og til ikke er noe gøy. Da finner man til og med på å oppdatere sånne blogger og styr...

Sånn ellers? Nei, hva skal man si? Kanskje jeg kan klare å smette ut noen bilder også? Kanskje det, kanskje?

I dag har jeg hatt meg ikke bare én, men hele to turer ut i uværet, eller det vil si; været var skikkelig uværete første gangen, men faktisk ikke så aller verst akkurat i det jeg gikk ut andre gangen. Det ballet imidlertid på seg, og akkurat i det jeg smatt inn døra høljet det ned -IGJEN!

På tide å komme seg hjem igjen :S

Det er sommer, det er sol og det er...

2009-06-30T20:37:00.003+02:00

...jeg kunne kommet med mange herlige ord her, men lar det være opp til dere og plotte inn det dere selv ønsker. Eneste kriterium er at det har med sommer og sol å gjøre, samt at det er positivt ladet. Det er også åpning for at en tenker på mer enn et ord, så lenge kriteriene følges ;)

Nå er det nesten en halv måned siden jeg blogget forrige gang. Rett og slett for at jeg ikke har orket å sitte foran dataen i dette superherlige været. Jeg prøøver så godt jeg kan ikke å klage på varmen og tror jeg klarer meg ganske så bra.

Mye har skjedd i det siste. Siden vi kom hjem fra Nadderud og Tyrvinglekene har jeg blant annet:

* vært en dag i fengselet sammen med fengselessykepleieren
* avsluttet siste praksisperiode av utdannelsen min
* hatt en kjempesnill Sindre på bollebakings- og overnattingsbesøk
* vært på avslutningsseremoni på skolen, samt mottatt vitnemål
* vært leder på en super St. Hans-leir (kjekkeste noen gang :D ...)
* Jobbet (og jobber fortsatt, til og med fredag) i hj. spl. på Åkra
* mottat et rekommandert brev som inneholdt vitnemålet i en finere utgave i tillegg til autorisasjonen min :O Big thing, biiig thing :P Gjett om jeg gliste når jeg pakket det opp :D
* kjøpt meg nye sko (som jeg har suglet etter siden i fjor sommer, om ikke lengre. 200 kr av = SOLGT til hun med krøllene der borte :S...)

I dag har jeg vært på Sandane. Meningen var at vi skulle fra morgenen av, men det var jomann overskyet når jeg våknet i dag. På FRIDAGEN min :O Så da bestemte Janne og jeg oss for å ta oss en liten tur til Oasen i stedet, da jeg hadde lyst på noe nytt å lese. Dette skaffet jeg meg i form av en GIGANT-bok av Jane Austen samt fjerde bok av Kinsellas "En shopoholikers..." KOOOOS :P

Obs..mat... I'll be back :)

Tyrvinglekene 2009

2009-06-17T22:04:00.005+02:00

Nå er jeg litt i seneste laget ute, men nå kommer det i hvert fall :)

Helga 12.-14. juni 2009 ble Tyrvinglekene arrangert for 60. gang. Der stilte Åkra med fire gutter på 10, 10, 12 og 12 år, samt fire jenter på 12, 12, 12 og 17 år. Helga kom med fint vær og stortsett fine forhold, og jaggu meg karret Åkra til seg noen medaljer også, i tillegg til en suuuper 5. plass i kast for jenter 12 år.

Ivrige foreldre :P

Martine og Birgitte

Kristoffer

Susanne

På onsdag fikk jeg telefon fra mamma om at de hadde reist noe tidligere enn det som først var bestemt. Jaha, tenkte jeg. Hvor da? Jeg visste de skulle på Tyrvinglekene, men inni hodet mitt var jeg ikke kommet lengre enn til 3.-4. juni, og kunne ikke forstå hvor de skulle denne helga. Joda... det var faktisk til Tyrving de skulle. Det var ikke 3.-4. juni, men den 10. faktisk :S

Så onsdag ettermiddag dro de avsted, og jeg som hadde sagt ja til å jobbe lørdagen bare ett par timer tidligere hadde et dilemma. Jeg ville jo være med til Tyrving jo...
Jeg sender tusen takker til den snille sykepleieren som ordnet det slik at jeg slapp unna den vakta. Og jeg håper hun er fornøyd med jobben jeg gjorde med å passe litt på datteren hennes som faktisk var med oss på stevne :P Akkurat som om den snille jenta trengte noen som så etter henne :)

Jeg fikk altså ordnet med vakta, og fredag morgen ble jeg hentet av min tante og onkel i Rekkje. Etter en noe kronglete start med litt flere stopp enn jeg er vant med, kom vi oss endelig til Nadderud stadion akkurat i tide til at Marius-Emil skulle ut på 600m i gutter 12 - klassen. Heldigvis var de forsinket i programmet, slik at vi ikke gikk glipp av noe :)

Mamma og jeg campet på Bogstad camping rundt et kvarters tid unna stadionen, hvor også de andre foreldrene hadde leid hytte. Det vil ai alle unntatt min tante og onkel som tok inn på hotell.

Sent fredags kvelden gikk mamma og jeg og handlet på Kiwien på campingplassen, og lagde oss noe som enkelt som spaghetti og kjøtteig; campingmat delux  Med det samme vi er inne på campinglivet skal det nevnes at vi ikke fikk strøm til camp-let’en, da dette ikke var lovlig i Norge på grunn av brannfaren. Vi har da campet i camp-let i mange år og aldri hatt problemer med strøm. Hallo, camp-let’en er faktisk utstyrt med gasskomfyr, og er ikke det brannfarlig kanskje?? Hmm? Men vi overlevde finfint uten strøm. Litt mindre varme utover kvelden,da vi ikke fikk brukt virfteovnen, men ikke så aller verst likevel.

Tidlig lørdag morgen var vi oppe igjen. Jeg hutret meg opp på do, før vi vasket oss, spiste og gikk til resepsjonen hvor vi skulle få sitte på med noen av foreldrene til stadionen. Dette da pappa hadde bilen vår på NTG, hvor resten av gjengen sov.

Lørdagen var tettpakket med program og vi satt en god del timer i solsteiken og fikk oss litt farge. Åkra IL karret til seg noen medaljer før dagen var omme for min, mammas, Susannes, tantes og onkels del, da vi hadde billetter til MAMMA MIA! :O Det skal imidlertid nevnes at de pigedde klarte å ta en 9. plass på stafetten den kvelden, og det med et lag bestående av to gutter og en jente på 12 år og en gutt på 10 år, og hvor de andre stort sett stilte med fire 12-års gutter. Jeg er stolt indeed :D :D :D

Sindre i lengdegropa

Marius-Emil 200m

The Coach :)))

Eivind inn til heat-seier på 60m

Andrea den glemsomme :P

MAMMA MIA! Foooor et show det var. Absolutt til å anbefale!!! ABSOLUTT! Jeg tror jeg satt og måpte fra begynnelsen til slutten, bare med et kort, kort opphold i pausen. Wooow :D Nå må jeg bare komme meg til London på musical, så har jeg sett de versjonene jeg vil se av MAMMA MIA! – foreløpig ;)

Vi kom oss både til og fra folketeateret uten problemer, endatil det innebar en tur på en halv time hver vei – i Oslo.
Siden vi hadde vært på MAMMA MIA! ble Susanne med oss til campingplassen, da det bare hadde blitt tungvint om hun skulle ha komt seg tilbake til skolen etter forestillingen. Her hentet hun tingene i bilen til foreldrene og fikk eget soverom i camp-let’en.
Søndagen startet ikke fullt så tidlig for oss. Susanne skulle løpe 100 m rett over 11.00 og kom seg relativt tidlig av gårde sammen med foreldrene. Mamma og jeg skulle imidlertid pakke ned camp-let’en slik at pappa kunne komme og hente oss og hadde litt bedre tid.
Denne dagen ble også passe lang med mange fine timer i sola på tross av en del skyer innimellom. Dagen på Nadderud var ikke over før premieutdelingen 17.30- og noe, og jeg tror vi kan ha vært på vei hjemover rundt 18.00. Etter en kort middagsstopp (som vi ikke nevner mer enn dette, da vi ikke liker stopper) bar det straka vegen rett til Vea med meg, hvor vi stoppet utenfor akkurat kl. 01.00.

Medaljeutdeling

Jeg har altså hatt en suuuper helg, og har allerede sagt at jeg SKAL være med til neste år også. Om jeg så er nødt til å stille opp i slegge eller stav ;) Eller begge deler for den saks skyld :P

Og så en siste liten intern ting: "Pappa, synest du ALexander Rybak er en bæsj?"
(gutt 8-9 år på bussen fra byen til campingen, helt ut av det blå. Vippet Susanne rett av pinnen, og hun lo leeenge! Dagens :D ...)

Forandring fryder...endelig :D

2009-06-17T21:11:00.002+02:00

I dag fant jeg plutselig en bakgrunn som falt veldig i smak. Så nå er det gjort. Jeg har endret bakgrunn igjen, og denne gangen falt den veldig i smak. Den bare kom til meg sånn helt plutselig :P

Litt vanskelig å lese skriften til tider, men jeg bryr meg ikke, for det er ikke jeg som skal lese det nemlig :D

Koslige tingen :) :) :)

Forandring fryder...

2009-06-07T20:35:00.004+02:00

...det trodde jeg i hvert fall, men nå når det hele er gjort tror jeg pigede meg at jeg angrer meg en smule. Når alt er ferdig synest jeg jaggu meg det ble litt for pusete jeg, så noe må gjøres... For de som ikke henger helt med så har jeg altså endret bakgrunn på bloggen. I fra å ha det meste i rosa og lilla er alt plutselig blått... Og da ikke blått og flott, men blått og trist og blått og pusete :( Jeg liker det ikke pusete, jeg :S

Jeg orker ikke ta meg bryet med å fikse på det nå heller, og skal klare å leve med det i noen dager. I dag har Janne komt seg til øya, noe som betyr at hun har sommerferie. I morgen skal Anne Lene ha siste eksamen og er ferdig etter det. Og jeg? Jeg skal gå løpet helt ut og er ikke ferdig i praksis før den 18. juni. Akkurat nå høres det både kjempe lenge og ikke fullt så lenge ut, da vi skal ha avslutning for kullet den 19., og vi den dagen mest sannsynlig får autorisasjon :S Wiiiicked :S Nurse Silje klinger ikke heeelt godt i mine ører altså ;)

Jeg har en eneste oppgave igjen i praksis og skal begynne på denne i morgen. Kan ikke si at jeg gleder meg, men det skal selvsagt bli en fryd å levere den på onsdag :) Juhuu :D Så den som skal konsentrere seg om integritetsbevaring de neste dagene, det er meg :P Øske meg lykke til :)

Og så over til noe annet. Jeanette og jeg har vært to skjønne høgskole-studenter som trofast har tatt bussen til skolen i tre år. Vi har derfor lekt litt med tanken på at vi også skal ta bussen til skolen den 19. juni, selv om vi den dagen skal møte i bunad :P Hva synest dere om dette folkens? Det hadde vært morsomt, hadde det ikke?

Utsira

2009-05-31T09:37:00.012+02:00

Hei, hei!
Nå er det visst skrekkelig lenge siden jeg oppdaterte bloggen, så da fant jeg ut at det var på tide å skrive noen få ord igjen. Akkurat nå sitter jeg på Utsira. Sola skinner som bare det, akkurat som i går. Likevel sitter jeg for tiden inne, da jeg er SOLBRENT :( Livet er hardt, folkens :P

Jeg kom hit på fredag og vet enda ikke om jeg reiser tilbake i dag eller i morgen. I grunnen tenker noe så som dette: "Når jeg endelig har komt meg ut her, så kan jeg vel bare være de dagene jeg kan??? Eller?" Det er jo så fantastisk rolig her <3

I går var jeg og min onkel, Bjarne, ute på sightseeing på øya, og kamera? Joda, det var selvsagt med :) Så her kommer noen av bildene fra vakre Utsira:

Kaisa, ca. 9 uker <3

Noen som kjenner seg igjen??? :P

Sol og boller :D

2009-05-16T19:00:00.015+02:00

I går var været helt herlig. Så herlig var det, at vi holdt oss inne for å bake boller...
Neeeida, vi var faktisk ute også, mens bolledeigen hevte.

Noen bilder fra gårsdagen :P

Legg merke til vaskemiddelet som likesågodt står blant alle ingrediensene :P

Deigene settes til heving, og vi... vi går ut på tur... :P

... kameraet var med, og det ble knipset med stor iver... (skjell under vann) <3

Janne bare må være med på bilde ;)

Tilbake til bollene... trinn 1 :P

Trinn 2 :P

Ikke engang melis er for søtt til å spises i følge denne galningen :S

Trinn 3 - nesten ferdige

Feeerdige!!! Snadder boller :P

Vi endte altså opp med 48 skoleboller denne vakre vårdagen i mai, og gjett om de ble gode! Mmmmmmm :)

Teeeeeeam Hanne! WoW :D

2009-05-07T21:24:00.002+02:00

Det er meg... -igjen :P Det er meg, en meg som har vært på konsert med selveste Team Hanne i festiviteten. Nettopp derfor er det en meg som er passelig høyt opp, hvorpå mine bærende og tydeligvis særdeles flyvedyktige vinger har en utholdenhet som normalt sett ikke er i nærheten av normalen. Om det var gøy? YEEEEEEEEEEEES :D :D :D

Fytti for et bra kor som er satt sammen her på Hauglandet, det har de jo allerede bevist gjennom å vinne hele skiten :D

TEEEEEEEAM HANNE!!

Bare for å ta en skikkelig klissen klisjé; I love You!! Haha :D Rett og slett! (Kan hende det er flyvehøyden som snakker ;) ...)

I hvert fall har jeg vært på konsert der jeg endelig fikk oppleve dem "på nært hold". De sang alle sangene fra korslaget i tillegg til at vi også fikk den store gleden av å treffe på noen av dem i en annen setting, der de så å si stod for hele underholdningen selv. Selvsagt da gjennom sang og solo. Og det var mange flinke solister, fyttig meg 'sann!

Det var helt magisk å få se de samme sangene jeg trofast har følgt gjennom TV-skjermen, på nært hold, og jeg satt der og nesten følte meg som en del av koret, der jeg prøvde som best å klappe i takt med sangene. Det har seg nemlig slik at jeg i det siste har lagt merke til at noe av konsentrasjonen min tydeligvis har dratt avgårde på en skikkelig lang ferie. Før kunne jeg lett konsentrere meg om flere ting på en gang, mens jeg nå kjenner at noen få ting er bedre. I denne sammenheng har jeg også latt merke til at jeg stenger verden ute om jeg ser noe fint, samt at jeg også automatisk føler en trang til å lukke øynene om jeg hører noe fint. Om jeg hører noen synge fint driter jeg altså i om de danser, hopper og spretter. Sangen er mer enn nok for meg og jeg MÅ kikke bort eller lukke øynene for å høre skikkelig etter... For å være hyggelig kan det hende at jeg "ser" på personen som synger, eller rett bortenfor og bare lar blikket gli over til å være skikkelig ufokusert. På denne måten "følger" jeg med, samtidig som jeg får gjort det hele på mitt vis :D Det sier seg selv at klapping inne dette her vanskeliggjør hele settingen. Jeg er blond, og jeg har krøller. Ikke rart det går i krøll til tider :P Så vet vi det :)

Bare for å si én ting: Jeg sperret ute det jeg kunne se ganske mange ganger i dag, men det skal imidlertid også sies at det ikke skjedde da energibomba, Siri Nesse, hadde sin fremføring... Herlighet for energi. Lurer på hvor hun kjøper den :P

*Sukk* Den som hadde hatt sangstemme og "guts" nok til dra seg på audition til noe så morsomt. Nesten litt irritert over at jeg ikke hadde retningsssans nok til å gå riktig når sangstemmen ble utlevert. Sceneskrekken har jeg imidlertid fått, så en eller anne feil har tydeligvis skjedd, og det var ikke min skyld :P

Konserten var SUUUUPER, og jeg sjekket om det var flere ledige billetter nesten før jeg var kommet inn døra. Det var det ikke, og Anne Lene og jeg er enige om at det bare må komme seg et kamerateam til festiviteten i morgen kl. 21.00. Der skal de få den gleden av et forrykende show mens de filmer det som foregår på scenen. Dette bør enkelt og greit gis ut senere, til inntekt til det nyopprettede fondet. Kan vel ikke være så vanskelig det vel?

Når sant skal sies har jeg faktisk ikke sparket av meg skorne enda. Det har jeg rett og slett ikke tid til. Jeg er altfor travel med å flyte her oppe. Høyt oppe. Besta sa vi skulle snakkes om jeg klarte å lande etter konserten... Det ser foreløpig ut til å gå en stund før det kommer til å skje :S :P

TEEEEEEEEEEEEEAM HANNE!!

...akkurat som om jeg føler jeg ikke er ferdig med skryte av konserten... Akkurat som om jeg ikke klarer å lande... akkurat som om jeg vil MEEEEEEEER!!!

*Flakse, flakse*

Rica Maritim

2009-05-05T19:43:00.003+02:00

I dag har jeg sneket meg med på kurs holdt på Rica Maritim, hvor vi fikk et grunnkurs i rusproblematikk. Veldig greit for en student i rus/psykiatri-praksis som knapt har noen som helst erfaring med verken rus eller psykiatri. Første del besto av et lite innblikk i aktuelle regler, rettigheter og paragrafer, og hvordan disse skulle og kunne brukes. Videre gikk vi over til alkohol og myter på dette området, hvor mange nok fikk seg en liten aha-opplevelse. Etter en liten pause fikk vi litt basic informasjon om cannabis og amfetamin.

Fra Helsestasjon RUS var også Laura, min kontaktsykepleier, Anja, Anja C. og Anne Helen. Vi plasserte oss på fremste rekke, og hadde oppgaven med å virke intresserte og oppvakte, da vi satt nærmest foredragsholderne. Denne oppgaven hadde imidlertid Anja problemer med å gjennomføre, og før første pause satt hun og duppet jevnlig av. Dette gikk selvsagt ikke forbi meg, men jeg klarte å holde meg i første omgang. Hjelpemiddelet ble å bite seg i leppa når lattertrangen snek seg innpå. Et tilfelle hvor jeg nesten sprutlo klarte jeg ikke å unngå, og jeg vet ikke hvor lenge jeg satt og humret i etterkant. Årsaken til det hele var et ganske så høyt smell et sted på eller i nærheten av hotellet. Anja, som atter satt med øynene igjen skvatt så hun hoppet og var plutselig uforskammet våken og kikte rundt seg, mens vi andre satt ganske uanfektet og hørte etter. Det vil si, alle unntatt hun på fremste rekke, som bet seg så hardt i leppa hun kunne, satt og hoppet på stolen mens hun tørkte på tårer. Meg, ja :P Ellers klarte jeg meg forrykende bra jeg, helt til Laura også oppdaget at Anja sov og påpekte dette ovenfor meg mens hun lo. Da fikk jeg problemer da, og visste ikke hvor jeg skulle se for å slippe unna latterkrampa som jeg kjente krøp mot meg :D

Etter foredraget om cannabis og amfetamin hadde vi pause hvor vi fikk lunch. Og for en herlig mat :P Nyyydelig var det. Kald og varm mat og desserter i form av både kaker, is, fromasjer og puddinger. Det fantes altså litt av hvert å ta av, og jeg kan vel si det slik at damene ved Helsestasjonen RUS i Kopervik var godt representert ved matfatet :D

Etter førte tallerk: "Off, eg så har hatt konfirmasjon i helgå å alt. Eg burde jo absolutt ikkje eda mær nå viss eg ska i bunaden den 17."

Samme person etter 2 min.: "Ska du ha mær? Ja, då henge eg meg på deg."

En annen etter andre tallerk: "Oi, så møje godt det va da. Hæ? Har dokke sitt alt derr e ront bordet? Lekre salatar, deiligt pålegg og nystekt brød. Å sjå alle kagene. Eg nærma meg visst mette eg"

En tredje etter andre tallerk: "Det e vel kje barra eg så ska ha dessert?" (med et nesten forskremt blikk)

Tilbake til andre person: "Hø, nei, har du sitt adle kagene?"

Første person: "Off, eg har jo hatt så møje kager i helgå, eg har kaga heilt oppte halsen alse. Det blir jo aldri slutt på di. Nå har me te og me hatt besøg kvar kveld der me ha servert kaga"

Hun snur seg og ser på det store dessertbordet: "Mmm, den sjokoladekagå såg goe ut, men eg ska kje ha"

Etter to minutt satt hun og gomlet på det hun bare måtte smake om var gulerotkake :P Sånn kan det gå :P Og gulerotkake var det :P

... og ikke det at jeg telte, men en av oss hadde seg i hvert fall seks turer til matfatene på den timen vi satt der. Og nei, det var ikke meg. Tallet mitt var to :) Vi var godt representert der for å si det slik :D

Etter den herlig lunchen var det tid for flere foredrag og vi fikk et innblikk i hvordan en skal forholde seg til barnefamilier med rusproblematikk. Vi fikk også høre hva rusproblematikk i barnefamilier gjør med barna, samt hva barna virkelig oppfatter utover det foreldrene ofte gjerne tror de oppfatter. Det som grabbet tak om min konsentrasjon under dette foredraget var at oppmerksomheten på og gitt til det kontaktsøkende barnet ditt, uannsett alder hadde en ganske dårlig kvaltitet så lenge en er ruspåvirket. Dette være seg noe så allment brukt rusmiddel som alkohol. Barna oppfatter mer en de voksne ofte tror, og etter hvert som de vokser tar de på seg roller som tilhører de voksne og barna skal spares for.

Alt i alt var det en ganske interessant dag for meg, og ikke minst var det herlig å få så mye ut av dagen utenfor helsestasjonen :P

Har du hatt en fin dag?

Småpjatt :P

2009-04-25T11:13:00.002+02:00

Småpjatting på bloggen... Det er når du vil skrive noe, men egentlig ikke har noe å si. Det er når det du skriver er dårlig formulert og skrivefeilene hagler inn. Småpjatt er når ting tas ut av sammenheng og forklares helt kort, det er når det du skriver så å si ikke har noen som helst form for sammenheng, så her setter vi gang :P Henger du med?

Det er helg... heeelg :)*smatt, smatt* Herlig! Ikke vet jeg hvorfor, men jeg helg er lisom noe annet en ukedager. Ukedager... *smatt, smatt*... Nei, ukedager smaker langt i fra like godt som helg!! Jeg har hatt fri denne uken... Jeg er ikke flink til å ha fri. Fri irriterer meg i lengden... Derfor var det til stor glede å komme seg på jobb i går, fredag. Helg er greit. Fri i helga er greit... Så vet vi det :)

Har noen andre enn me glagt merke til at det er fint vær ute? Sånn på n-te dagen? Synes det er litt skummelt jeg. Folk spiser tydeligvis opp maten sin hver dag :)

Denne fine dagen vekket meg tidlig og jeg satte på en maskin med klær. Gleder meg til å henge disse ut senere og faktisk kunne ta dem inn nesten tørre i kveldingen. Herlig :) I går kveld bestemte jeg meg for at jeg ville spandere på meg en luksusfrokost, så det jeg ville var å gå opp til prixen for å handle horn, salatblader og skinke som jeg skulle kose meg med. Det er gjort, og jaggu meg var det godt! Snadder!

Jeg har hatt en herlig start på morgenen, og har tenkt å la dagen fortsette i sin herlighet, kun avbrudt av å henge opp klesvask. Det er sol ute, folkens... SOL :D

Jeg sa småpjatt, gjorde jeg ikke?

Kom mai, du skjønne milde!

2009-04-21T10:45:00.006+02:00

Nå skjer det rundt meg. Eller... ikke akkurat denne uka da, men på mandag, da begynner det :P

På mandag begynner jeg på den siste praksisperioden min (rart å tenke på) og har dermed bare 8 uker til jeg er ferdig med skolen i denne omgang. På torsdag reiser jeg til "Bæææærgen" og Villa Nordpolen for å besøke Janne, og tilbringer langhelga der. Og ja, jeg har bestilt fint vær, så er det sagt :P

I går hadde korslagets "Team Hanne" konsert i Haugesund på Rica Maritims utescene. De skulle nemlig spille inn noen scener til neste korslag-sending. Jeg ville mer enn gjerne vært der, men skulker jeg en eneste trening har jeg så altfor lett å gjøre det igjen,så der var jeg ikke. Anne Lene var der og kunne rapportere om at folka stod i bakker, svinger og alt som var. Dette kunne bilder også bekrefte. Folka stod tett i tett...

Ikke tro at jeg lot denne sjansen til å se "Team Hanne" gå i fra meg, og dermed ikke brydde meg noe særlig om å se dem live... Nei, nei, nei... Jeg hadde allerede kjøpt billetter til konsert med "Team Hanne" i festiviteten torsdag 7. mai, og jeg GLEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEDER MEG!!!!!!!!!!!!

Jeg siterer en lærer fra Tryggheim VGS og sier med en skingrende østlandsdialekt:
"Dette blir GØY dere!!!"

Ellers ser jeg finværet holder seg, så nå tar jeg turen opp til prix'en for å handle litt. Fikk lyst på epler jeg :)

åååÅÅÅÅÅÅÅ Team Hanne!!!!!!!!!!!!!!!!

2009-04-18T20:56:00.004+02:00

GLEDELIGE OPPDATERING: Team Hanne e i finalen!!!!!!

Gratulera så møkje!
Eg glede meg noge heilt inni hampen :P

SÅ KJEKT!

... ... ... ... ... ... :O ... ... ... ... ... ...

2009-04-18T20:09:00.003+02:00

At d går an!
Fytti grisen, hallemin, no words og pyyy pillen!!!!

Dette innlegge blir på dialekt. D går fort å gale onda, innholde blir nok så som så, men verken d elle skrivefeil bryr me oss om for i kveld e d HAUGALANDE d gjelde!!!!

Klarte kje eingong venta t Korslage va ferikt før eg begynte å skriva!

Ikkje d at eg vett KA eg ska skriva. Eg e vel helle mållause
-og d t di grader :D

...å gronnen e Haugalande sin "What a feeling"... Eg trudde faktisk ikkje at den sangen så å sei sko få meg t å grina nogen gong. "What a feeling" frå Flashdance liksom :S Men joda...ingen problem, d klarte an fint :P

Å for nogen flinke solistar; Unni, Solfrid og ikkje minst Ingebjørg. Du e så flinke Ingebjørg at eg jaggu meg kje trur at d fins ord. SJEFSHEKS og SUPERSTAR!

Nå har eg pigede meg stemt fira gonger i dag o, å har musta tellinge på ko mången t samen. Finne d vel fort ut når rekningen kjeme, men pytt, pyttsann...

Nå e d pause. Resultate kjeme om nogen minutt og eg har seriøst vooondt i magen. Hadde eg hatt sangstemme, blitt plokka ut t å vara me i Team Hanne og kome så långt så dette, hadde eg sikkert måtta sote i rodlestol på siå av kore me kontinuerlige tilførsel av diverse sedative midler. Eg e jo pitladde meg pissenervøse av å sjå d på fjernsyn eg. Heilt aleina i ei ståva på Vea, me lyden på follt, augene klistra og tankar sendt t slekte så ikke får sitt d i dag... Dokke gjekk glipp av noge å bør sjå reprisen i mårå :D D e jaffal sikkert...

Nei, nå e me tebars, så...

...SJALLABAIS Å LYKKE T TEAM HANNE!!!!!

Sluttevaluering...

2009-04-16T22:52:00.002+02:00

I morgen kan jeg si at jeg er ferdig med femte praksispeiode. KL. 13.15 kommer veilederen fra skolen og skal ha sluttevaluering med meg og kontaktsykepleieren min.

Og jeg gjentar: "Hvor i alle verden svinner tiden henn?"

Jaja, jeg har i hvertfall skrevet oppgavene og etter hvert også fått disse inn til veiledning. Meningen var at vi skulle samles på skolen i dag, for å ha veiledning der, men dette ble avlyst grunnet tidsmangel. Derfor sendte jeg oppgavene inn på mail i går. Problemet nå er bare det at mailen på fronter er ute av funksjon og at jeg derfor ikke får vite hva som eventuelt bør gjøres med disse. Jeg tar det imidlertid ikke så tungt, da jeg har en uke til før jeg i grunnen skulle ha vært ferdig med praksisperioden, og dermed en uke til å fikse oppgavene.

I dag har jeg gjort særdeles lite fornuftig. Jeg våknet altfor tidlig og tvingte meg selv til å sove lengre. Siden bråvåknet jeg 10.30 og hoppet ut av senga i frykt for at noen kunne se at jeg fortsatt lå i senga. Jeg spiste frokost, skrev sluttvurderingsnotat og fikk sendt dette før mailen klikka. Siden slappet jeg av, så på fjernsyn, ryddet på rommet (det trengtes... :S ...), fant viktige papirer, sendte noen av disse til Helse Fonna, handlet og gikk hjem og lagde meg middag. Ellers har jeg sittet på dataen i håp om at mailen er gjenopplivet, men nei... Ingen kan slå meg i antall innlogginger på fronter i hvert fall :P

Nå er det leggetid. Jeg skal opp kl. 06.10 og trenger å sove litt før jeg gir en siste innsats som praksisstudent i hjemmesykepleien :P

Sjallabais!

Ut på tur, aldri sur :D

2009-04-07T11:12:00.006+02:00

I går var det så fint vær at Janne og jeg møttes langs veien og gikk oss en tur. Etter en stund, som blant annet inneholdt et iskjøp, fant jeg ut at jeg skulle spørre om Tobias var hjemme og våken, og det var han. Så vi hentet ham, gikk ned til sjøen og satte oss på en benk utenfor et sjøhus der.

Janne hadde selvsagt kameraet sitt med seg, og en liten krabat, pakket godt ned i vogna si, fikk en del oppmerksomhet, for å si det mildt :)
Jeg tar meg friheten til å legge ut noen av bildene her. Dette på grunn av at Janne har det travelt med lesing og frisørbesøk :P

Til høsten ...

2009-04-06T11:04:00.002+02:00

...hva skjer da? Nei, ikke vet jeg. Det jeg imidlertid vet er at jeg en god stund har tenkt på at jeg vil til Bergen. Mulighetene ligger liksom litt mer i det åpne når jeg tenker på Bergen. Dessuten er det også en større by, uten at den nødvendigvis fremstår som dette.

I sommer skal jeg jobbe på nyfødtavdelingen i Haugesund. I og med at det stort sett er spesialsykepleiere der, regner jeg ikke med å få noe spesielt videre der. Av den grunn har jeg liksom ikke noe spesielt som holder meg tilbake her, og det frister veldig å flytte til Bergen for en stund. Bare for å bo og jobbe liksom :P

Da jeg lette etter det som var av ledige stillinger, virket det som om det var mye for sykepleiere, og det er jo bra :) Mange av stillingene er på syke- eller aldershjem eller også hjemmesykepleie. Jeg har sagt at jeg i grunnen ville begynne på sykehus, for dermed å hoppe rett uti utfordringer, samt å gjøre meg kjent med prosedyrer, så nå er jeg litt i tvil... Ikke med tanke på Bergen, men Haukeland... Kan jeg klare å jobbe på Haukeland? Du vet, det store sykehuset i Bergen?

Jeg får se hva som skjer, men akkurat nå vil jeg til Bergen til høsten. Ja, for mulighetene ligger liksom litt mer i det åpne der... :P

Helg!

2009-04-03T13:11:00.002+02:00

Sol. Fint vær. Vindstille. Dusjet. Pakket. Kjøre. Musikk. Janne. Leir. Solgry. Natur. Frisk Luft. Venner. Jesus. Bønn. Barnesanger. Påske. God mat... og mye, mye, mer...

Det er helg og jeg skal på påskeleir for 2.-4. klasse. Janne kommer fra Bergen og jeg gleder meg!!

Uninspired...

2009-04-02T15:18:00.003+02:00

...kan vel i stor grad beskrive hvordan jeg føler meg akkurat nå... Jeg har fri i dag, og vet jeg har to oppgaver som jeg godt kunne ha puslet litt på. Dette føler jeg imidlertid ikke for å gjøre, så det jeg har gjort i dag er å feie over stuegulvet, gangen, vasket opp og slått sammen en liten middag til meg selv. Å slå sammen kan vel sies og være litt store ord, da middagen i dag bestod av wienerpølser i brød, eheee... *flau*

Ellers tror jeg det hadde vært spennende og prøvd å få gjort noe kreativt, men... HVA?
Jeg liker ikke å spøte (kan bare ikke skrive strikke her inne. På en merkelig måte ble det feil :P ...), riktignok liker jeg å legge opp til et slikt prosjekt, samme hvor mange masker, men hvem skal gjøre resten? Jeg liker heller ikke hekling eller brodering... Så i grunnen kan vi vel luke bort håndarbeid... Jeg liker å tegne, men er ikke så heldig å kunne si at jeg har noe stort talent innenfor dette, noe som oftest ender med at jeg kaster blyanten i fra meg, krøller papiret sammen og kaster det i bosset... PAPIRAVFALLET that is ;)

Jeg drømte faktisk om søppelbilen i dagens tidlige morgentimer. Jeg våknet plutselig og spurte meg hvilken dag det var, og var det ikke torsdag og boss-dag? Jo visst! Så den som tuslet seg ut i pysjen, en fleecejakke og med håret til værs, og som dro en og en boss-dunk med seg ned til veien var meg. En og en boss-dunk på grunn av at en "ping-dude" har parkert den mindre lovlige og derav avskiltede bilen sin MIDT i oppkjørselen. Ja, for jeg klarer faktisk å koordinere meg selv til å dra en på hver side til vanlig :P

Selv om det ikke er så kreativt, liker jeg å synge. Jeg synger hele dagen, og når jeg ikke kan gjøre det høyt synger jeg inni meg. Og du? I de tilfellene synger jeg pigede meg ganske så fint også :P For å gjøre syngingen min enda mindre krativ må jeg nevne at det har gått i samme sangen i ukesvis nå, nemlig "On my own" fra Les Misérable... Fine sangen, som jeg dessuten bare synger samme versa om og om igjen...

Vel, vel... Kanskje jeg skulle besøkt Tobias i dag? Om de er hjemme da. Bass har nemlig fått seg den kuleste sykkel/jogge/pulk-vognen "veabuen" noen gang har sett :P

Nuh: Home & Away :)

Sjallabais!!

Torsdag 19. mars...

2009-03-19T15:05:00.002+01:00

... og en hel måned siden jeg leverte inn bachelor-oppgaven. Er det andre enn meg som føler de har mistet grepet om hvor fort tiden flyr avsted? Jeg vet jeg har nevnt det før, og tror jeg må konkludere med at det nok er på grunn av praksis at tiden på en merkelig måte går så fort.

Jeg er nå snart ferdig med den fjerde uka i praksis, og dermed halvveis. Det har vært dårlig med oppgaver til nå, men jeg får håpe det kommer seg. En av grunnene er nok at jeg nesten ikke har vært på Vea dere denne uka, og dermed heller ikke har hatt dataen min i nærheten. Jeg var innom Vea i går, men der var det ingen, så jeg hentet bare de klærne jeg skulle hente og kjørte tilbake igjen med det samme.

Jeg tenkte imidlertid å sykle tilbake til Vea i dag, for å sykle tilbake til Åkra og jobb i morgen tidlig. Så lenge været holder seg er det jo bare herlig å sykle litt, og når turen til Åkra ikke tar mer enn 20 min., ser jeg i grunn ikke problemet... Dvs. så lenge været holder seg da :P

I dag har jeg satt min andre B12 i denne praksisperioden, og det finnes forbedringspotensiale :P Det gikk bra, men jeg må bli sikrere på meg selv og dermed muligens også kunne utføre det på en mye bedre måte... Så var det sagt. Ellers går det fortsatt i blodsukker-måling og insulin. Også kateterisering da :P Interessant!!

Nei, nå er det snart Home & Away, så jeg får benke meg foran skjermen tenker jeg :P (Galskap :P ...)

Sjallabais!

"...ikkje lagt for d alse... ikkje lagt for d :P"

2009-03-10T13:47:00.004+01:00

Nå har jeg hatt fri siden fredag og kjenner på kroppen at jeg ikke er lagd for så å si og gjøre ingenting hele dagene. Det er ikke det at det er mangel på ting å gjøre, men de tingene jeg kan gjøre er kjedelige, så jeg gjør dem ikke. Eller...det vil si... Jeg endte faktisk opp med å tørke støv og fly over gulvene og fjerne skiten der, vaske klær og faktisk henge disse opp rett etter de var ferdige. I tillegg har jeg syklet til Åkra en del ganger... Så jo, jeg har jo fått tiden til å gå, men jeg gleder meg til i morgen, da jeg skal på jobb igjen.
I grunnen skulle jeg ikke ha gått da heller, men det ble for lenge å ha fri fra fredag til fredag, så jeg hoppet på onsdagsvakta med det samme :P

Det er helt merkelig at det faktisk er tredje uka i praksis allerede. Neste er det fjerde uka og vi er halvveis :O Hmm...

I dag har jeg et lite dilemma. Det er joggegruppe i dag, og siden jeg var på Stord forrige tirsdag rakk jeg det ikke. I dag har jeg i tillegg også sagt ja til enten å være med til Lena i Skudenes eller at hun kommer hit i kveldingen... What to do? Jeg skal ikke si at jeg faktisk har lyst til å jogge, det ville vært løgn, men kroppen min har dessverre godt av det :S Og så var det avtalen da... Nå håper jeg bare at vi skal til henne eller at hun kommer hit ETTER la meg si ca. 19.00... Da går jeg ikke glipp av noe, akkurat som jeg liker det :D

Legg til noen tårer og 87 kg og du har meg!

:D :D JIPPI!!! :D :D

2009-03-08T01:42:00.009+01:00

Da var det over for denne gang, og vi må vente en heeel uke til neste gang... Jeejee!
Jeg må bare få sagt det at jeg synes vi slo knock-out på hele gjengen jeg... Vi og vi.. koret da! Og kanskje ikke hele gjengen, men hvem var jaggu meg ikke blant de to som hadde fått mest stemmer?

HAAAUGALANDET!
... og heia Ingebjørg!

Det er så godt å vite at Det store korslaget endelig er i gang. Jeg kjenner at nååå kan jeg slappe av. Det vil si helt til neste lørdag, når det nesten er Haugalandets tur, og jeg atter en kveld sitter pisse-nervøs foran skjermen og nesten ikke klarer å konsentrere meg om å faktisk følgee med på grunn av at jeg er så nervøs og spent i fra tuppen på lengste hårstrå og hele veien ned til tærne. Sett inn komma der det passer i forrige setning. Akkurat nå er jeg så ivrig at jeg ikke orker å tenke på kommareglene jeg faktisk aldri lærte skikkelig... :S

Min "Det store korslaget" kveld, ble tilbrakt som barnevakt for en kranglevoren Bass. Tobias har fått nytt rom, og der hadde han ikke tenkt å sove i dag. Heldigvis fikk jeg sett Haugalandets opptreden, men rett etter denne våknet han, og hadde IKKE tenkt å legge seg med det første. Etter ørten ganger hvor jeg gikk inn plukket opp tutten, breidde dyna på han og gikk ut igjen, et bleieskift, nattasang (som ikke duger når barnet faktisk har bestemt seg for at det ikke vil sove, samme hvor trøtt en enn er, da det forbindes med at nå ER det faktisk leggetid, og hvorpå barnet bare hyler enda høyere) og bæring i en mørk stue, sovnet han etter hvert på rommet sitt likevel. Og jeg vant :P Kjekt med litt selskap innimellom. Og jeg gjentar; JEG vant til slutt :P

Jeg skrev tidligere at jeg skulle sykle til Åkra, og det gjorde jeg. Og det for å komme til et tomt hus, da mamma, pappa og Smil var på håndball. Det husket jeg ca. rett før jeg syklet avgårde, men tenkte det kanskje var koselig å komme til tomt hus, hvor sjansen var stor for at jeg kunne få godstolen og fjernsynet for meg selv. I kjøleskapet fant jeg meg graut (klarte ikke å skrive grøt, selv om resten av bloggen tydeligvis går på bokmål...) og jeg riktig storkoste meg alene. Etter hvert gikk jeg opp i gangen og ryddet i klærne mine, noe jeg har gruet meg for i lang tid. Nå er det altså gjort :) *Herlikt alse*

Nei... nå er det nok tid for å finne senga for natten. Om været frobedrer seg fra det regnet og den mindre koselige vinden som herjer ute nå, blir det plutselig en sykkeltur til Åkra i morgen også. Jeg får sende en melding til pappa og spør hva han har tenkt å ha til middag. Er det noe godt, kommer jeg! :)

Nå er det nok! Jeg skal legge meg... Men først må jeg bare få si...

... HEIA HAUGALANDET og TEAM HANNE... Oooooog Ingebjørg :P ...!
(nesten litt kjempeflau over oppførselen, men basillbittet dekker over for dette :p ...)

ENDELIG!

2009-03-07T11:06:00.003+01:00

I dag er dagen her! Nå har jeg irritert meg over nedtellingen på fjernsynet hele denne uka, men i dag kl. 20.00 er vi i gang. Jeg snakker om DET STORE KORSLAGET! Jeg klarer nesten ikke å vente jeg. Jeg er så rastløs at jeg til og med vurderer å sykle til Åkra for å korte ned på tiden. Ingen dum idé når jeg ser ut heller, for været er faktisk tålelig bra :P

JEG GLEDER MEG SÅNN!!!!!! :O Går det an? Jeg er så spent på hvordan koret virkelig fungerer sammen, samtidig som jeg tror at koret her ifra bare MÅ være det beste. Om jeg har lyst å vinne? Jaaa! :) Hvem vil vel ikke det?

HEIA TEAM HANNE OG HAUGALANDET! :D

Ellers har jeg nå vært i praksis i to uker allerede, og gjentar det jeg pleier å si mens jeg er i praksis; hvor blir tiden av? :P
Jeg har vært med på administrering av medikament gjennom VAP som det mest spennende til nå, og siden denne brukeren skal ha samme behandling hver 14. dag håper jeg å få være med noen ganger til.

Begynnersamtalen gikk kjempebra, men så er det nå ikke den jeg er mest engstelig for heller. Det er liksom litt verre med midtvurdering og sluttvurdering. Men dette tar vi som det kommer. Midtvurderingen skal jeg ha 30. mars, så det er enda en stund til :P

Vel, vel.. jeg får henge opp klærne som ligger i vaskemaskinen før jeg kler meg og sykler avgårde i det fine været!

Jeg skal være tilbake før 20.00, for da har nemlig jeg og fjernsynet en date :P

Oi...

2009-02-25T17:32:00.002+01:00

...det var jo plutselig lenge siden jeg hadde skrevet noe her inne. Enda lengre siden jeg skrev noe fornuftig, men det bryr vi oss ikke med, og kommer derfor heller ikke med noe fornuftig denne gangen. Det tar jeg når jeg blir voksen :P

Denne uka har jeg begynt i praksis i hjemmesykepleien på Åkra, og har til nå, i hvert fall disse tre dagene jeg har vært der, storkost meg. Jeg er veldig fornøyd med plassen, kontaktsykepleieren og de av de som jobber der jeg har truffet til nå (Det kan da vel ikke være stort flere enn de jeg har møtt til nå vel?)

Jeg kan ikke huske at det var så vanskelig å finne ut av hvor folk bodde fra da jeg var i Kopervik, men det har kanskje noe med at jeg her har hatt forskjellige lister hver dag, og dermed truffet på maaange søte eldre mennesker i området.

Til nå har det ikke vært spesielt med prosedyrer å henge seg opp i. Jeg tror i grunnen det mest spennende jeg har gjort til nå er å måle blodsukker og sette insulin. Og bare det sier jo sitt :P Eller forresten... i dag satte jeg B12 på kontaktsykepleieren min. Kan det bli morsommere eller? Her tar vi det ikke så veldig høytidelig, og det liker jeg.

Kontaktsykepleieren min måtte være inne i dag, så da har jeg følgt enn annen sykepleier. Det er om å gjøre og bli kjent med alle, er det ikke? :P

Vel, vel... helgen nærmer seg og da skal jeg på leir med Jompi mi :) *Gleeeder meg*
Eneste som er litt travelt er at jeg skal på "Ut og reise"-seminar på mandag i Haugesund og tirsdag på Stord, og at jeg muligens burde forberedt noe... Kanskje jeg skal gjøre det nå?

Jeg skulle også ha gjort ferdig forberedelsesnotatet... :S

Jeejee... hva skjer a'?

INNLEVERT :S

2009-02-19T17:09:00.003+01:00

I går kveld redigerte jeg bacheloroppgaven for siste gang og brant den over på CD.
I dag tok jeg bussen opp til skolen kl. 10.00, skrev ut oppgaven og leverte den inn i ekspedisjonen. Det var en skummel opplevelse, og jeg kjenner faktisk at jeg fortsatt er en smule nervøs på grunn av dette.

Det er nå jeg angrer på at jeg ikke lot noen utenforstående lese den før den ble levert :S

Vel, vel... den er levert. JEG har skrevet og levert inn en bacheloroppgave. Til sommeren skal jeg ut å jobbe som sykepleier,på egenhånd... Jeg... Hmm...
Vel, folk har klart det før meg, så jeg skal vel klare meg jeg også...

Nå venter de to siste praksisperiodene. Så å si i 16 uker i strekk skal jeg nå være i praksis. På mandag begynner jeg i hjemmetjenesten på Åkra-Sør og etter åtte uker skal jeg til helsestasjonen for rusavhengige i Kopervik...

Neste helg skal jeg forresten på leir... for første gang på leeenge! Jey :D

Get the party started :)

Bachelorskriving 2 (the follow-up)

2009-02-15T09:51:00.002+01:00

Jepp, det er fortsatt bachelorskriving det går i, men dette er den siste uka! På fredag må den leveres, noe jeg gruer meg veldig til, da det ikke akkurat er orden i kaoset enda... Men det skal det bli, bare vent :P (forhåpentligvis)...

Hmm...

Jo, det må jeg si... :S I går spiste jeg nesten en hel pakke safarikjeks mens jeg satt å skrev på oppgaven. Og vet du hva? Det stoppet meg ikke i fra å spise resten av stratossjokoladen og chipsen senere på kvelden. I går hadde jeg ikke dårlig samvittighet, i dag MYE :S *Hompf*

Vel, jeg skulle i grunn ikke si så mye... Ville bare si at jeg er i live. Lettere frustrert, irritert, lei av å sitte på dataen, engstelig for oppgaven og blablabla, men jeg lever :)

Vi tar sjallabais og snakkes en annen gang, ok?

Bachelorskriving...

2009-02-11T13:38:00.008+01:00

...det er vel det det går i for tiden, og jeg skal så smått innrømme at jeg er litt lei nå. Det er ikke det at emnet er kjedelig, heller det motsatte, da jeg synes det er ufattelig spennende, men jeg (inkludert rompa, ryggen og beina) synes i grunnen ikke noe om å sitte med PC'foran seg hele tiden.

Igår gjorde jeg nesten ingenting på oppgaven og det var litt av en latmannsdag. Som vanlig fikk jeg veldig dårlig samvittighet for dette, og dagen i dag skulle igjen brukes til skriving. Frem til nå har den også det. Jeg har lest gjennom artiklene en gang til, fått enda noen nye perspektiver på visse områder, og skrevet ned det jeg senere tror jeg får plass til å ta med i oppgaven (det heter seg vel heller slik at vi MÅ ha plass i oppgaven :S ... )... Så i dag er jeg riktig så fornøyd med innsatsen :D

I dag var det blitt lagt ut end et nytt praksis-oppsett, og jeg kunne med glede se at jeg enda sto oppsatt på Helsestasjonen for rusavhengige i Kopervik. Det som imidlertid hadde endret seg var at Marit og jeg igjen hadde byttet plass, noe som innebærer at jeg er tilbake i hjemmesykepleien på Åkra/Sør og Marit på Åkra/Vea igjen... Jeg blir så glad når slike småting går i orden, og det uten noe spesielt med kjefting og masing. I hvertfall ikke når det gjaldt hjemmesykepleien ;)

Hmm... Jeg har leiligheten for meg selv i dag. Det hadde jeg også på mandag og i går, da mormoren til Anne Lene døde på mandagskvelden. Dette var veldig trist, til og med for meg som ikke engang er i familie. Den siste tiden har jeg hørt på mye av det Anne Lene har å si om deres besøk på sykehjemmet. Jeg kan ikke forstå at en avdeling i Norge av og til kan virke som om den kun har ødelagte skinner å gå på. Det er ikke få gangene jeg har sittet å hørt på hva hun har fortalt, og at det hun har fortalt har skremt, irritert meg og gjort meg både sint og trist.

Jeg har ikke selv opplevd å ha noen på dette sykehjemmet. Jeg har heller ikke opplevd hvordan det er å jobbe der, men gjennom beskrivelser fra flere har jeg likevel dannet meg et bilde av avdelingen, og dette bildet er et eksempel på hvordan en sykehjemsavdeling for meg absolutt ikke bør være.

Et opphold på sykehjem blir av mange siste stopp før livet er over. Dette oppholdet bør derfor være en fin erfaring både for pasienten og de pårørende, uavhengig av hva pasienten heter eller grunnen til at de er der. Den siste tiden av et menneskeliv kan oppleves vanskelig og trist. En vet det går mot slutten, og en prøver gjerne å holde igjen litt av det kjente og kjære, samt skaffe seg gode minner i sluttfasen.

En kan ikke kjøpe seg plass på et sykehjem. En må gjennom visse ordninger før en får plass, og har en først fått plassen, har en også fått bekreftet at en har behov for den. Alle har derfor krav på lik og rettferdig pleie og omsorg!

Det å ha en i nær familie på sykehjem er en påkjenning. Det at dette familiemedlemmet også har en sykdom, som førte til at familien mistet store deler av den personen hun var, lenge før hun døde, kan oppleves som en enda større påkjenning.
Hvordan kan da noen bare unngå å vise pasienten og pårørende den respekten de fortjente? Hvilket lys setter dette dem i nå når alt er over? Og hva gjør det med dem som ikke vet hvordan en skal imøtekomme pasienter og deres pårørende med respekt? Bare unngår en det fremover også? Bryr en seg bare ikke om hvordan en skal behandle medmennesker?

I grunnen er jeg glad jeg ikke har erfaring fra denne avdelingen. Jeg er glad jeg har erfaringer fra en annen avdeling, hvor jeg har sett at respekt og imøtekommenhet blir satt på et høyt plan og er noe som prioriteres.

Til alle pleiere, enten du er sykepleier eller hesefagarbeider, nyutdannet eller erfaren, husk at pasienten er i fokus, og at denne skal respekteres sammen med pårørende!

Down, going up again :)

2009-02-04T23:12:00.002+01:00

Jippi! Jeg har fått skiftet praksisplass i psykiatrien og skal nå være på helsestasjonen for rus i Kopervik. Hurra! Dessuten ringte Marit meg i går og spurte om det var jeg som hade bedt om at vi skulle bytte plass i hjemmesykepleien. Det var det jo ikke og vi ble enige om å bytte tilbake... Så vi får se om vi får det i orden :)

Så nå er det sykkelen og jeg som skal bryne oss tenker jeg :P Først Vea-Åkra og så Vea-Kopervik :)

I morgen skal jeg på nyfødt :O GLEDER MEG!

Så nå må jeg legge meg...

Sjallabais :)

Happy,.. going down :(

2009-02-01T03:06:00.003+01:00

Jeg har vært veldig glad de siste døgnet, men nå ble jeg trist gitt :(
Tidligere i dag fikk jeg mail av han som nå er midlertidig praksiskoordinator. Der sto det at jeg var flyttet i fra psykiatripraksis på Sydvest til Frelsesarmeen. Et minutt etter hadde han sendt enda en mail der det sto at han hadde sendt til feil adresse, selv om det sto "Til Silje Salvanes" på toppen av mailen. Jeg kjente jeg fikk et sug i magen. For det første hadde jeg aldri vært satt opp på Sydvest, men Karmøy DPS. Endelig fikk jeg et av ønskene mine oppfylt og jeg begynte nesten å glede meg. Gledet meg til psykiatri-praksis...jeg!

Så kommer denne mailen da. Og jeg er ikke helt sikker om den var ment for meg eller ikke. Det sto at den var til meg, men det var også kommet en mail om at han hadde sendt til feil adresse... Så hvordan skulle dette tolkes? I mailen sto det også at han skulle legge ut nye lister med med oversikten over de tildelte praksisplassene, så jeg bestemte meg for å vente til de var ute før jeg tok affære...

...og der sto det, svart på hvitt, at jeg var flyttet til Frelsesarmeen. FRELSESARMEEN i HAUGESUND. Det er ikke det at jeg har noe spesifikt i mot Frelsesarmeen, men likevel... og det hjelper ikke akkurat at det er i HAUGESUND. At jeg hadde fått praksis i Kopervik og på Åkra passet meg utmerket, da jeg kunne sykle til jobb. I og med at jeg ikke kan ha ungdomskort lengre, må jeg ut med en hel formue i busskort hver måned. Det hjelper ikke noe at jeg så å si faktisk må ha kort for nesten alle sonene ettersom jeg bor så langt sør, og jeg ser pengene rulle foran øynene mine. Jeg skulle jo slippe de utgiftene, og nå kommer de likevel... Og det på grunn av at jeg skal i praksis i Frelsesarmeen... I stedet for KDPS'en som jeg har hatt i 10 dager nå, og som ligger så nært at det bare er en fryd å sykle dit...

Jeg er frustrert, irritert (og trett ettersom klokka er 03.20)... og ikke nok at jeg er flyttet i fra KDPS'en til Frelsesarmeen. Jeg er også flyttet i fra hjemmesykepleien Åkra/Sør til den eneste jeg skrev jeg helst ikke ville på; Åkra/Vea... Denne skal jeg imidlertid godta, men psykiatrien skal jeg faktisk være så tøff å klage på... Hvem vil vel ut med tusenvis av kroner når en kan slippe, og faktisk først var blitt satt opp et annet sted? Ikke jeg i hvert fall :(

Jenta som skriver er altså den eneste som har måttet bytte begge praksisplasser, og hun finner seg ikke i det... For hvorfor skal noen fra Kopervik slippe å reise i det hele tatt i løpet av de to praksisperiodene, og dermed få overta min plass på KDPS'en i tillegg til at denne personen også skal være i hjemmesykepleien der? Og dette etter først å ikke engang være på listene... Hoie :(

Frelsesarmeen hadde helt sikkert sagt at vi måtte dele. Jeg skal gladelig sykle fra Vea til både Åkra og Kopervik, men bussen herfra til Haugesund stiller jeg meg litt mer negativ til...

Så, har jeg mot nok til å si i mot?

Jeg har i hvert fall veldig lyst nå... Og så bør jeg vel gjerne gjøre det nå, når ting faktisk går litt min vei... :P

Det var noen frustrasjonstanker fra en veldig trett krølltopp. Nå skal hun legge seg, for i morgen skal hun på komlemiddag :P *Snadder*

Sjallabais!

Happy indeed!

2009-01-30T21:04:00.005+01:00

Jeg har vært førerhund i dag :P Det vil si at jeg ble hentet av Hege og syvsoveren Sindre i dag morges kl. 08.20, da Hege skulle til øyenlegen på sykehuset. Hun hadde fått beskjed om at hun ikke ville være i stand til å kjøre hjem igjen på egenhånd, så da trør "Ije" til (selv om hun hadde lettere panikk for å kjøre den nye bilen)...

Etter en liten stund i fjerde etasje på sykehuset bar det avgårde til Oasen, hvor shopping sto på lista :P Først besøkte vi Kamilla på kafeen, hvor Sindre valgte seg ut en sjokolade-donut som han nesten spiste opp på et blink. Om det var godt? Tror ikke vi trenger tvile på den saken. Videre besøkte vi mange forretninger før vi begge brukte noe jeg ser på som en formue på H&M (Jeg fikk i hvert fall kjøpt meg sokker i syv forskjellige farger, fire hvite og fire sorte). På Clas Ohlson fikk jeg en KJEMPE KJEKK telefon. Det var seksjonslederen på nyfødtavdelingen i Haugesund som ringte, da jeg kontaktet henne i går angående bacheloroppgaven min. Jeg fortalte henne hva oppgaven min går ut på, samt det at jeg kunne tenkt meg å oppleve/observere en nyfødtavdeling på et norsk sykehus. I dag ringte hun og sa at hun hadde funnet ut at det ikke var student til stede på torsdag og fredag, og at jeg kunne få komme opp da. Jeg sto og smilte om kapp me sola der jeg var, midt inne på Clas Ohlson. Videre kom hun innpå dette med MRSA, ettersom jeg hadde fortalt henne at jeg hadde vært i utlandet i praksis, og jeg sa selvfølgelig at jeg gadelig kunne ta bekreftelsen på at jeg hadde testet negativt med meg. Og ikke nok med det... IKKE NOK MED DET... Videre spurte hun om jeg kunne tenke meg et ferievikariat der :O Jeg? Jobbe på nyfødtavdelingen i sommer? Det finnes vel knapt noe jeg vil stå opp kl. kvart på fem om morgenen for å gjøre. Jeg skal kanskje jobbe på nyfødt i sommer!! Er det mulig? Jeg!! Heldige meg'en :D

Nyfødt here I come :D

Og forresten... Bilen var kjempegod å kjøre, og vet du hva? Jeg har stappet i en korte-ting og trykket på en knapp for å starte bilen. Det er så way-over-my-technological-understanding-kind-of-point-of-view at jeg rett og slett var kjempestolt i det bilen faktisk startet, og det av at jeg hadde trykket på en knapp :D

Det nye nå er altså at jeg vil ha meg bil, og det må være en ny en med denne fantastiske funksjonen at jeg bare stapper i et kort og siden trykker på en knapp for å starte. Det er så å si de eneste kravene jeg stiller. Eller, jeg vil helst ha en mørk farge på den også, samt egen vaske- og ryddefunksjon. Det hadde vært gode greier det!

Jeg gleder meg til torsdag og fredag, samt til den dagen jeg kan se min flotte halvnye, mørkfargede bil med kort- og trykkefunksjon... oooog egen rydde- og vaskehjelp innebygd :D

Nå har Janne og Dag Morten stukket innom så jeg får vel legge i fra meg bloggskrivingen for denne gangen...

Sjallabais :P

Hmm, ka ska e sei?

2009-01-29T09:27:00.002+01:00

Jeg sitter nå her i pysjen min, i dag bestående av en rød shorts fra H&M og en pingvin-kjole-dings i fra Cubus (som har pingviner med skjerf og nisseluer på, samt snøkrystaller i lufta... Om den brukes hele året? Så klart! :P ...), og jeg har ingen planer om å ta den av enda.

I dag våknet jeg med et brak. Anne Lene sa i går at hun skulle tidlig på skolen og at det sto på timeplanen at de skulle være ferdige kvart over to. Herlig, tenkte jeg, da jeg kunne skrive litt på bacheloren. For en gangs skyld hørte jeg ikke når hun dro avgårde i dagmorges, men jeg hørte henne veldig godt da hun kom tilbake. Min første tanke var: "Hva? Har jeg sovet til langt på ettermiddagen?", fulgt av hjertbank uten like. Så kikket jeg på klokka, konstaterte at den bare var ni på morgenen, og sendte melding til Anne Lene. De viste seg da at gjengen hadde kjørt helt til Haukås før de bestemte seg for å snu... Hihi :D

Så da var jeg ikke alene likevel, og det blir nok litt mindre skriving i løpet av dagen enn jeg hadde tenkt... Men jaja... Jeg har enda noen dager på meg :S

Naj :S

2009-01-22T09:41:00.004+01:00

Det blåser ute, det regner, av og til kommer det til og med snø..nei, sludd kaller vi det vel egentlig... For å si det på en annen måte; DET ER KALDT, og jeg savner Ljubljana, hvor det nesten ikke blåste i det hele tatt. Og vet du hva den kalde vinden har gjort? Den har gitt meg vondt i halsen, veldig vondt i halsen, og jeg LIKER IKKE å ha vondt i halsen. Så er det sagt!

I dag skal vi ha fremføring på skolen. Med etikkundervisning kommer det alltid en fremføring lurende. Vi skal ha om brukermedvirkning, og skal da ha et lite rollespill for å demonstrere caset vårt, og jeg skal være en kranglevoren sykepleier i hjemmesykepleien, som liker å vekke samme stakkarslige mannen først av alle på listen, hver eneste morgen, selv om han og kona gjentatte ganger har bedt om å få utsatt besøket innimellom...

Jaja! Lykke til!

Jeg lurer på hvordan jeg skal komme meg opp til skolen, for som sagt; det er kaldt ute, det blåser og jeg har ingen planer om å gå ut... ikke enda i hvert fall!!

Håndball VM :D

2009-01-17T17:39:00.003+01:00

Ok, så har jeg tatt opp dataen og gått innpå noe annet enn facebook. Slikt skjer :P

Nå sitter jeg i benken og ser på håndball. Jeg MÅ se... dette grunner sikkert i at jeg gikk glipp av damenes EM, da jeg ikke hadde fjernsyn, og nå skal ta igjen det tapte. Det er åpningskamp i Kroatia (jeg har vært så nært på det landet så lenge, og så arrangeres VM nå?) og Norge leder stort og kommer garantert til å vinne. Det liker jeg, og skulle mer enn gjerne VÆRT der. To og en halv time i fra Ljubljana, og så er jeg i Norge :S

I dag skal jeg på taco til the Moi-family og klarer nesten ikke å vente. Det handler stort stt om mat nå. Oppgaven er levert inn og jeg har skrivefri i helga, noe som fører til at matlysten sniker seg tilbake. Denne gangen har den imidletid ikke sneket seg tilbake, men kommet som et smell, og jeg har spist seks, SEKS, 6 skiver til sammen i dag, noe som er nødt til å være rekord. I dag er det dessuten lørdag og jeg har kjøpt meg Oreos-kjeks (som koster en hel formue :S ...), og Delivio-chips. Gleder meg til senere i kveld, da jeg skal kose meg med det. Det er absolutt verdt å bare spise slikt på lørdager. Og siden vi ikke hadde "lørdag" forrige lørdag, gleder jeg meg ekstra mye.

Med meg på laget har jeg Anne Lene, som også gleder seg til i kveld. Hun skal hjem på middag, før vi begge vender tilbaket til neset og godteskapet.

"Då ska eg ha Ice Cream, Cheese-doodles å pepsi-max!"

Hmm... I dag har jeg spilt på keyboardet, og det er kjekt. Nå kan jeg spille Silent Night med akkorder (litt i seneste laget kanskje, men da er den i hvert fall klar til jul i år :P ... ). Etter Silent Night begynte jeg på Joy to the World (så har jeg den også klar til neste jul...)... Litt sent eller tidlig å spille julesanger, men det er de sangene som er listet som de enkleste å spille, så da begynte jeg med de. En del av meg vil helst hoppe rett til Beethovens "Für Elise", men jeg har innsett at jeg ikke bare kan knipse med fingrene og plutselig kunne det. Så derfor har begynt med julesangene, så får jeg se hvor jeg ender opp :)

Nuh: Mot i brøstet :P

2 to go :S, 1 down 1 to go :/ ... , 2 down :D

2009-01-16T19:23:00.002+01:00

Denne uka har jeg igjen fått kjenne på hvordan det virkelig var å være sykepleierstudenten Silje. Hele uka har jeg jobbet med bachelorforberedende oppgaver, som jeg nå er utrolig glad for at jeg har tatt meg helg i fra...

Mens vi utenlandsstudentene var i det store utland, fikk resten av kullet jobbe med dene ene av disse. Dette gjorde de i det lærerne kalte snu-uka, altså en uke i oktober mellom to praksisperioder. Vi som reiste hadde selvsagt ikke denne uka, da vi var i praksis i strekk. Dette betydde at vi ikke fikk den undervisningen eller veiledningen som resten av kullet fikk, at vi ikke fikk avsatt tid til å jobbe med prosjektplanen samt at vi heller ikke fikk levert den inn for å få tilbakemeldinger på den til den endelige innelveringen som var i går...

Så hvordan uka mi har vært? Merkelig travel på tross av at jeg bare har sittet i ro. Den har inneholdt utrolig mye frustrasjon som jeg ikka har fått utløp for. For hva er egentlig en prosjektplan? Og hva vet vel jeg om oppgaveskriving som har fått navnet bachelor. Og hva er egentlig metode? Og hvorfor skal jeg begrunne valget av metode, når det ikke er jeg som har valgt, men lærerne?

I løpet av uka er rompa blitt flatere, ryggen vond, beina dovne og magesekken skrumpet inn. Jeg har skrevet, vært fortvilet, slettet og skrevet på ny. Jeg har lest, tenkt, truet den søte, lille dataen min med å kaste den i veggen, skrevet litt til bare for å slette det igjen. På en merkelig måte ble det likevel noe ut av det.

Jeg har vært utrolig godtesyk, men faktisk klart å holdt meg. Dette takket være gulerøtter og kålrot i biter med rømme til å dyppe disse bitene i. Jeg har så å si fastet, som vanlig, men så utrolig lite bra, under oppgaveskriving, og er utrolig daff i kroppen som følge av dette. Men nå, når denne oppgaven og en til; metodedelen av disse bachelorforberedelsene, er levert, har jeg altså tatt helg. Rompa har fått en god og myk sofa å slå seg ned i, beina er hevet, ryggen strukket ut og matlysten er på vei tilbake. Det er helg folkens, og i morgen har jeg lov å spise sjokolade... Det skal bli deilig!

I dag har jeg fått vaksemaskin i hus. Eller i leilighet om du vil :P Det skal bli deilig å ha fått installert og satt den i gang. Pappa måtte bære den inn, men jeg har klart å ta av resten av plasten og isoporen, og er riktig så stolt. Det var et slit på det varme badet. Pappa hadde også med seg keyboardet, så nå skal det trykkes - kun for moro skyld... Ja, for noe talent i den bransjen har jeg dessverre ikke -i det hele tatt :P

Helg... herlig! Jeg skal se på fjernsyn, lufte meg og spise sjokolade, som sagt. Jeg skal kun slå på dataen for å gå innpå facebook...

...for jeg vet at neste uke begynner vi på ny igjen. Med flere oppgaver, innleveringer og en fremføring. Stå-på-vilje kom til meg, her skal du finne hvile (for søren)

*sukk*

GO HELG!

Nå blei eg rørte! (Ikkje d at d ska så møkje t da...)

2009-01-11T14:27:00.004+01:00

Anne Lene og jeg snakket med Janne på MSN i dag, og får plutselig denne linken:

http://livetpanordpolen.blogspot.com/2009/01/jentene-mine-d.html

Vi har vel konkludert med at vi er heldige som har Janne. Bergenseren vår!

Godt nytt år!

2009-01-07T23:14:00.003+01:00

Nå var det jaggu meg en stund siden sist. I hvert fall når det kan sies at jeg ikke har skrevet noe innlegg siden i fjor :S Godt det bare er en uke siden i fjor da (for å lette på samvittigheten litt). Grunnen til at det er litt stille her inne er vel egentlig så enkel som at jeg er kommet inn i den dagligdagse norske tralten med skole, skolearbeid, trening (noe som det burde vært litt mer av i løpet av uken), fjernsyn (noe som det kunne vært litt mindre av :S ...)og for tiden frysing, ettersom til og med vi på sør-vestlandet plutselig skulle få mange minusgrader. Og med minusgrader kommer det frost, is og i dag også snø :D

På mandag var jeg på friidrett for første gang, og det kan vel sies at det var et hardt gjensyn. Jeg går ikke inn i dybden omkring dette med form og nivået på den, lite nødvendig, da den rett og slett ikke var tilstedeværende :S I dag har jeg vært på andre økt og jeg kjenner det er en smule irriterende at formstiging ikke kommer allerede etter første økt. Hvorfor kan ikke kroppen bare huske hvor den var før treningen opphørte, og bare gå tilbake dit ved oppstart igjen? Jeg hadde i hvert fall ikke hatt noe imot det. Noen andre?

Ellers har vi begynt på skolen igjen, etter vel fire måneder borte. Som vanlig kan jeg ikke forstå at det er så lenge siden vi var der, men... jo, det er nok det :P
Vi har ikke hatt noe spennende enda, og jeg tror i grunnen ikke det kommer til å komme noe spennende i nærmeste fremtid heller. Vi holder på med bachelorforberedelser og bachelor-oppgaven nå, og har kun forelesninger omkring dette skumle emnet, som egentlig blir mindre og mindre skummelt etter som det snakkes om det :P

Ellers har jeg funnet ut at det praktiseres ganske forskjellig på HSH avd. Stord og HSH avd. Haugesund, og uten å gå inn i detaljer vil jeg bare si at jeg er veldig glad for at jeg går i Haugesund :P

Hmmm... har jeg egentlig noe viselig å komme med da? Ehm... tror egentlig ikke det. For som sagt så dreier det seg stort sett om skole, skolearbeid, fjernsyn og trening... og så alle bilturene da, me masser av god varme på mens vi synger oss bortover veiene, mest sannsynlig for å handle eller bare å hente noe. Dyr bensin, men fytti for en god varme :P

I morgen har jeg fri og har tigget meg etter en liten stund med Tobias. Da tenker jeg vi skal ut på trilletur og kose oss :P Bare været holder seg så noenlunde...

Nei, nå er det slutt på tompratingen... (men samvittigheten har i hvert fall blitt lettere å dra på :P ...)

Sjallabais :D

Trur kje eg ska noge den dagen, så eg kjeme eg...Kjeme du?

2008-12-23T18:26:00.003+01:00

Du vil ikke gå glipp av denne festen :P

http://www.frontiernet.net/~jimdandy/specials/xmas.htm

Hima :D

2008-12-23T18:08:00.002+01:00

Jeg synes det var på tide å meddele at jeg nå har kommet meg trygt hjem. Jeg har ikke den helt store julestemningen enda, men har fått en del etter å først ha vært på Voice of Joy-konsert i Avaldsneskirka, før jeg like så godt trappet opp i Vår Frelsers Kirke i Haugesund på konsert med Hanne Krogh, Torstein Sødal og Voice of Joy. For ikke å utelate lille Espen Fernando som jeg egentlig ville pakke i veska og ta med meg når vi dro.. For en herlig stemme på en åtte-åring :D

Fjerde søndag i advent, samme søndagen jeg var i Vår Frelsers Kirke, hadde vi dessuten også familie på kalkun, noe som var veldig koselig ettersom jeg ikke har sett dem på en stund. Siden jeg også fyllte året mitt den dagen er jeg nå 8 Rosendahl-skåler rikere :D Jippi!

Jeg flytter gradvis til Vea. Siden det har vært så drålig vær, har jeg ikke orket å pakke inn og ut av bilen, så til nå er det vel bare jeg og dyna som tilbringer det meste av tiden vår der...men jeg kommer snart... snaaart... :P

I dag er det kvelden før kvelden og jeg gleder meg til en hel dag sammen med familien i morgen. Med spill, fin musikk og god mat. Også pakkene selvfølgelig... lurer på hva jeg får :P Spent, ja... Og så skal det bli morsomt å se om det jeg har kjøpt vil falle i smak... Håper i hvertfall det, for det var jaggu meg ikke noen lett jobb!

I dag har jeg passet på Linnea i noen timer, hvor vi har kost oss med høytlesing i Tornerose boka, sett film, handlet julemann og milkshake samt besøkt valpen Rublev, som Ingebjørg og mann var og hentet på søndag. Herlige valpen, som er veeeldig stor selv om den faktisk bare er 8 uker... Og større skal den bli, hele Leonbergeren :P Og hele navnet er Andrej-Rublev-og-noe-langt-annet-russiskt-etter-det... :S Men som Anne Lene sier, etter at navnet er gjentatt mange nok ganger høres det nesten normalt ut. Det er litt skummelt at jeg nesten sier meg enig i dette nå :P

Hmm... i kveld skal jeg nok til Vea igjen... I morgen er det jo selve JULEMORGEN, og da samler vi en gjeng og har frokost der. Og så skal vi selvsagt se fjernsyn; Askepott og Tre nøtter til Askepott... det må bare til :P

Tror ikke det var noe spesielt mer... Jeg har i hvert fall landet, er hjemme og gleder meg til JUL!

GOD JUL FOLKENS!!

5 land på 4 dar e spennande... 12 timar på ein å same flyplass? Mindre spennande :S

2008-12-18T02:32:00.002+01:00

Men her er vi i hvertfall! Klokken er nå 02.30 og vi sitter på Stansted flyplass... Vi er på vei hjem, og befinner oss nærmere Karmøy enn vi har vært på lenge :P

Tirsdag morgen kl. 06.00 sa vi farvel til Velnarjeva Ulica 2, låste døra bak oss, kastet nøklene i postluka, så en siste gang på huset, og tuslet oss bortover mot bussen. Vi tok bussen inn til byen, hvor vi skulle ta toget videre. Toget skulle vi ta til Venezia, hvor vi lurte på om det kunne være noe spennede å se og oppleve, før vi skulle ta flyet fra Treviso og her til Sansted. For å komme oss til Venezia måtte vi mellomstoppe og skifte tog i Villach i Østerrike, hvor vi også tilbragte ett par timer. Mens vi kjørte mot Villach så vi at det gradvis ble hvitere og hvitere, og da vi endelig kom frem, hadde et hvitt teppe lagt seg over det hele... Fint! Og hvis noen lurer på hvorfor det ikke er mer snø i Norge? Den ligger i Østerrike. Fytti så kaldt og så mye snø :P Fra Villach skulle vi ta toget helt til Venezia. Byen vi de siste dagene hadde hørt så mye rart om. Det var visstnok flom der. Folk gikk med vann til låra. Bygninger var ødelagde og det var visstnok det verste de hadde sett på mange år. Jeg skal ikke være feig å si at vi ikke kjente angsten spre seg, og i hvertfall ikke a vi søkte på Venezia og fikk opp bilder jeg ikke hadde forestilt meg. Alle gatene i byen var under vann og for å kunne komme seg fra A til B hadde det blitt lagt ut podier. Jaja, så fikk vi balansere på de da :P (riktignok med litt mer skepsis enn det som av leseren gjerne oppleves her...). Turen fra Villach til Venezia gikk smertefritt for seg. Det eneste som var litt ekkelt, var å kjøre ned fra fjellet, da det plutselig luktet svidd et eller annet og skepsisen til om toget hadde bremser til denne type kjøring bredde seg :P Det gikk bra :P

Ettersom vi nærmet oss Venezia ble ting våtere og våtere, men enda så det ut til at det skulle gå greit å gå i gatene. Den som hadde delt kupé med oss siste stykke inn mot stasjonen i Venezia, kunne imidlertid fått seg en god latter. Et stykke før Venezias togstasjon så vi nemlig kun brunt vann på alle sider og ingenting mer... En god sund satt bare Jeanette og jeg og kikket ut, og jeg kjente pulsen steg. Det eneste som stod i hodet mitt der og da var "Nei, nei, nei, nei, nei...hva har vi begitt oss ut på?" Om jeg hadde kikket etter, er jeg sikker på at jeg kunne ha sett en tåre i øyenkroken til Jeanette, da resten av ansiktet lyste av fortvilelse.

Vi kom oss tørrskodde inn på togstasjonen med nytt håp i anmarsj. Angsten kom imidlertid tilbake da vi rett utenfor togstasjonen, som lå på en liten høyde, så vann igjen... "Neeeei!"
Og så slo det oss... Venezia er jo tross alt en by bestående av mange øyer. Noe vann må en da forvente seg, og hva så vi borte der? Var ikke det podiene vi på bilder hadde sett befant seg 2 cm over vannet? Jo, det var det så visst... Men disse var det ikke bruk for lenger, for alt vannet var tilbake i kanalen igjen :) Lettelse, men også litt irritasjon over ikke å kunne skryte over at vi hadde vært og gått på vannet i Venezia... Hotellet fant vi raskt, og vi var tørrskodde enda :)

Tiden i Venezia brukte vi til å gå og se oss rundt i byen, ta bilder, for å bevise at vi har vært der selv om det ikke var mange timene. Vi trasket rundt, fant frem til stasjonen vi skulle ta bussen til flyplassen fra, gikk over mange, mange, mange broer og fikk se gondoler in action... Gode greier... Det skal også nevnes at jeg mellom tirsdag kl 20.00 og onsdag kl. 17.00 hadde dusjet tre ganger i den fantastiske dusjen på hotellet. Jeg hadde spøkt en stund med at jeg skulle dusje vel og lenge, når vi endelig fikk en dusj som ikke snakket, men at det faktisk skulle skje hadde jeg i grunn ikke forventet. Men når dusjen var så god, måtte det til...For et trykk og for en herlighet :D

Onsdags ettermiddag pakket vi sakene våre på hotell Adriatico og tuslet mot busstasjonen i kveldingen.

Siden gikk det slag i slag, og nå sitter vi her.. på Stansted... midt på NATTA! Om vi kjeder oss? Tja, skal IKKE se bort i fra det!!!

Der hadde eg sagt hade, ja... :S

2008-12-13T21:26:00.004+01:00

I går hadde jeg min siste dag i praksis her i Ljubljana, noe som også vil si at jeg har tatt farvel med alle babyene og foreldrene deres. Det er vel ikke galt å gjenta at jeg synes at de åtte ukene jeg har hatt på nyfødt har hatt noen utrolig flyvedyktige vinger å fly med. Tiden har rett og slett bare fløyet avsted, selv om jeg, når jeg tenker tilbake, også må innrømme at jeg har opplevd mye. Ja, rett og slett så mye at det kanskje må sies at det måtte åtte uker til?

Om jeg ikke tror det helt selv, sier i hvert fall kalenderen at dette stemmer, så...
Det er rart å tenke på hva jeg virkelig har vært en del av disse to månedene på nyfødt. Jeg føler meg utrolig heldig som har fått prøvd ut denne profesjonen, spesielt siden dette er et yrke jeg veldig gjerne kan tenke meg å ha selv :D De er så nydelige babyene som ligger der. De fleste av dem skulle ha ligget beskyttet under morens hjerte i enda noen uker, noen lenger enn andre. Da er det ekstra hjerteglede å se at det faktisk går bra :D

Jeg kan ikke få sagt nok antall ganger at jeg virkelig stortrivdes i avdelingen og med alt det den innebar. Babyene skal ikke tas og klappes på mer enn nødvendig, da dette er nærkontakt de heller ikke ville opplevd i morens mage. Jeg kommer imidlertid virkelig til å savne det å vekke de små forsiktig opp om morgenen, stelle dem, klappe på dem, skifte til tørt, roe dem når de gråter, mate dem og se at de legger fint på seg samt at de har det godt og varmt i senga eller kuvøsen. Jeg kommer til og med til å savne det litt mer skumle, som å legge ned sonde, sette injeksjoner samt å ta blodprøver til forskjellige formål...

Noen av babyene har vært der hele tiden min der, eller i hvert fall nesten. Tidligere har jeg nevnt to tvillingjenter som var på mitt rom. De har vært der nesten hele tiden, først på intensiv-terapien, men siden på mitt rom. Nå har de også vært en stund på et av de rommene hvor de større og sterkeree babyene får være, hvor de deler rom med to andre tvillingjenter som er ganske like, både store og gamle. Ved siste sjekk var disse nesten to kilo og har blitt utrolig store. De har også forandret seg litt, men jeg kjente likevel den ene av disse igjen da hun ble hentet inn på mitt rom for å bli matet. Jeg kunne nesten ikke tro at det var henne, men jo... det var det :D Moren deres går rundt og smiler nesten hele tiden og er kjempeglad for at det går så bra med jentene... På avdelingen var det også en liten prinsesse som ble født i uke 24. Hun har vært der hele tiden, først på intensiv-terapien, så på mine rom. Hun har imidlertid ikke funnet helt utav dette med å puste enda, fjusker litt der og har derfor fått komme tilbake til intensiv-terapien hvor hun ligger med CPAP. Denne jenta har også vokst noe enormt, selv om hun enda er mye mindre enn det hun skulle ha vært, også uker tatt i betraktning. Hun har akkurat passert termindatoen sin, men veier enda i underkant av 2500g. Hun spiser imidlertid fint nå, og legger jevnt og godt på seg. Jeg kommer nok til å huske disse jentene spesielt godt. En annen sjarmør jeg heller ikke kommer til å glemme, er en liten gutt som ble født i 25 2/7. Ved fødselen var han 520g og 29 cm, og første gang jeg så ham stoppet nok verdenen min litt opp. Så utrolig liten, men likevel så utrolig sterk. Selv på utsiden av kuvøsen kunne en se hjertet slå jevnt og trutt. Rart, merkelig, noe avskremmende, men så interessant at jeg bare ble mer inspirert til å fortsette inn i dette yrket. For noen uker siden fikk denne lille og superherlige sjarmøren komme inn på mitt rom. Han har blitt mye større. Huden som i begynnelsen nesten kan sies å ha vært gjennomsiktig, hvor vi kunne se alle blodårene og alle ledd, er blitt ganske normal. Øynene som ofte er litt store i forhold til resten av hodet når de blir født såpass for tidlig, passer bedre og bedre inn i det søte ansiktet sammen med den lille nesen og munnen. Han har rundet kiloen, noe som i og for seg ble feiret med at legen tegnet en boble rundt den nedskrevne vekten i tillegg til en blomst og en ballong med smilefjes. Hva så om det tok ham litt lengre enn først forventet å doble vekta si? Nå er han i hvert fall der, og vel så det. Ved siste sjekk var han 1115g og hadde også strukket seg en del centimeter...

...og innimellom disse har det vært så mange babyer som har lagt sine små fotavtrykk inni et eget rom i hjertet mitt. Jeg kommer nok aldri til å glemme første gangen jeg vasket hendene og fikk åpne en kuvøse, ei heller den morgenen jeg fikk stelle to av babyene alene. Jeg kommer aldri til å glemme den muligheten jeg fikk til å prøve ut dette. Det var i hvert fall ikke noe galt med førsteinntrykket av dette yrket, og jeg er ikke akkurat mindre fristet til å jobbe som prematursykepleier etter dette. Mer inspirert? Oh yes!

...om jeg felte en tåre da jeg dro? Ja, og mer enn det :'(

Etter mitt opphold i dette landet forundrer det meg ikke om noen av barna vokser opp og viser seg å snakke engelsk i stedet for slovensk :P Jeg kommer til å savne avdelingen, og håper jeg en dag plutselig befinner meg på en nyfødt-avdeling igjen. Men mer enn gjerne i Norge den gangen, i hvite klær og med folk som snakker norsk rundt meg...

Off... når avskjeds-og-takk-for-meg-presangen e klar, då nærma d seg... :S

2008-12-10T19:19:00.002+01:00

Nå har jeg kun to dager igjen i praksis, før jeg sier takk for meg her i Ljubljana... I dag tenkte jeg over at jeg i grunnen ikke tror jeg er helt klar over at jeg egentlig er i praksis i utlandet. Dette igjen fører til at jeg, selv om jeg egentlig er smertelig klar over det, heller ikke er helt klar over at jeg plutselig er hjemme igjen. Neste torsdag... neste torsdag... :S

I dag har jeg kjøpt inn, laget i stand og pakket inn avskjedspresangen til avdelingen. Egentlig har jeg litt lyst på den selv også, men da er det enda kjekkere å gi den bort. Og for søtmumsene i dette landet, passer nok innholdet like godt som posen det er oppi!

Se den skjønne posen :D

Innholdet i posen. En glasskrukke med rødt bånd, gullstjerne-klistremerker og noe knask oppi :) For ikke å snakke om de to små kulene...

Ellers tror jeg ikke det er så mye nytt å komme med. Tiden her knappes inn, og denne uka har vi vaskeuke i huset (noe det nesten bare er vi som tar på alvor...men vi gjør det likevel vi. Så er det i hvert fall fint i det vi reiser herifra... :D ...)

Jeg hadde visst ikke så mye å si. Hadde i grunnen bare lyst å legge ut bildene av presangen jeg...

Så...

... Sjallabais!

Julalys og glae hjerter!

2008-12-07T10:52:00.009+01:00

Onsdag 3. desember var det julelystenning i sentrum, og vi var der. Kamera måtte imidlertid bli lagt igjen hjemme i og med at det nesten ikke hadde batteri. I går tok vi derfor turen inn til sentrum igjen, for nettopp å knipse noen bilder av disse lysene, som kan sies å være noe ganske annet enn den juledekorasjonen en kan se hjemme...

Først av alt tok vi turen til restauranten "Foculus" og brukte siste kupongen der. Litt vemodig å vite at vi aldri skal spise pizza der, eller i hvert fall ikke på en, skal vi si GOOOD, stund? Etter det trasket vi oss til Teahouse, hvor vi, tyskeren, Jeanette og jeg fortærte henholdsvis en "Føl-deg-bra-uretete", Bringebær og blåbær-te og en kopp med kaffe me varm sjokolade :P Dette var i hvert fall snadder i fra min side, men jeg er noe mer i tvil over hvordan ansiktsuttrykkene til de andre to skal fortolkes :P

Etter dette var det tid for å komme seg inn til sentrum, en 2 min. spaserstur. Her tok vi bilder og filmet langs elven og inne i sentrum. På grunn av den lange opplastningstiden på filmene, kommer det nok ikke så mange av de her, men skal prøve å skaffe nok tolmodighet til den kjekkeste og tøffeste; Jeanettes "Kuleting med hoggtenner" :P

Ellers, noen bilder fra sentrum:

På vei inn mot sentrum...

Fortsatt på vei inn mot sentrum. Det er plassert maaange boder langs elven med juledekorasjoner og tilbehør etc.
De blå lysene er i sentrum-sentrum :P

Juletreet på Kongresni Trg

En planet og et spindelvev med edderkopp som viste seg å være noe annet. Hva vet vi ikke :)

Noe annet enn hjemme, ja! :D

Og så, filmen av "Kuletingen med hoggtenner", som senere plutselig ble noe annet. Konsentrer dere om det til venstre/midt i bildet :P

Næmmen, hva er dette? :D

Sjallabais!

"Se, den snakker!"

2008-12-04T21:06:00.013+01:00

Vi har en snakkende dusj i huset, til noens fortvilelse og andres glede :P
Det hele begynte for et par uker siden, da dusjen først begynte å si noen få korte ord. Nå er den imidlertid blitt ganske så husvarm, rett og slett så varm at den traller i vei hva enn en gjør, bare det inneholder bruk av vann. "Skal do på do? Greit jeg tar meg en trall i mens?" "Skal du vaske hendene også, ja? Jeg tar meg en trall jeg..."

Vi har dessuten også to dusjer på badet. Ikke spør hvorfor, da det er få som liker å dusje samtidig med andre. I hvert fall har vi to dusjer ved siden av hverandre, ganske like, bortsett fra noen skjønnhetsfeil. Den innerste dusjen har kabinettdører som ikke henger skikkelig fast. Dette vil si at en må være forsiktig idet en trør inn i dusjen, løfte døra forsiktig opp og igjen. "Gjenta prosedyren for den andre døra"... Denne dusjen er ustabil også på andre områder. Når en for det første har funnet frem til en temperatur en liker, holder den seg abolutt ikke der. I stedet svinger den i fra iskaldt til skoldende varmt. Noe ambivalens ute å går??? Trooor kanskje det :P
Dette er grunnene til at jeg tidlig valgte meg den ytterste dusjen. I grunnen var det ganske tilfeldig at jeg valgte akkurat den dusjen, men etter all kjeftingen av frysepinnen-Jet "på de hersens dusjene som søren meg ikke kan holde vannet varmt i to minutter engang", var det i hvert fall riktig av meg :)

Den ytterste dusjen har dører som virker ca. som de skal, har et dusjhode som passer i "stativet" (Hva kaller en den stanga en kan henge dusjhode fast i? Det som gjør den til dusj liksom... hmm...). Eneste problemet til nå er at den har vært tett en stund, noe som gjør at en må dusje full fart, før vannet renner over kanten, og i hvertfall ikke utøve noen bråe bevegelser, for all del :P...

Det er denne dusjen som nå snakker. Eller ikke snakker, den brummer, og det til de grader :S
Bare vi tenker på å røre en eller annen duppeditt som har med vann å gjøre, brummer den... og brummer, og brummer...

For å beskrive hvor kjekk lyden er, kan jeg fortelle at på lørdag, den lørdagen jeg hadde vært på natt og derfor lå og sov litt utpå dagen, kom huseieren opp. Jeanette var så snill og satt på kjøkkenet mens jeg sov litt frempå, og det var hun som måtte takle huseierens irritasjon over lyden. Jeanette satt bak lukket dør med øreklokkene på. Når Jeanette har øreklokkene på, spiller hun mest sannsynlig høy musikk, og til tider er hun ute av funksjon og ikke kontaktbar på grunn av dette. Slik satt Jeanette på kjøkkenet og ante fred og ingen fare, mens huseieren tilsynelatende dundret inn døren og spurte irritert om hun ikke kunne høre lyden? Nei, hadde Jeanette sagt, hun hadde øreklokkene og høy musikk på. Ja, men hun måtte da vel ha hørt lyden likevel? Ehm..., nei, hun hadde ikke det... Og dessuten hadde hun prøvt å skru den av flere ganger tidligere, men vaskemaskinen gikk, så den kom bare tilbake likevel...

Og slik har det fortsatt... Så snart vi nærmer oss toalettet, vasken, den ene eller andre dusjen eller vaskemaskinen brummer dusjen. Og ikke nok med det! I dag har den lært seg en ny kunst; den kan sprute vann, til og med når den ikke er på :P Så nå både brummes og sprutes det vann der ute :P

Og det måtte foreviges :D

Jet og jeg fikk dessuten plutselige assosiasjoner tilbake til en koselig tur i dyreparken, både når det gjelder lyder og tilstrømningen av støtte :)

Hvordan kreative folk i huset stanset lyden:

Bøtta henger der enda (5. des., 15.00), og viss vi løfter den én liten cm brummes det :P
Ellers har vi det riktig så greit :)

Sjallabais :)

To usle veker praksis igjen :S

2008-12-01T16:31:00.009+01:00

I dag har jeg åpnet første luka i Haribo-kalenderen min :P Kjempe kjekt :D

Tiden fortsetter i det samme uhyggelige tempoet. Hvor den blir av vet jeg fortsatt ikke...
Nå har vi bare to usle uker igjen i praksis, ikke to hele engang. Ni dager, og bare én frihelg :O

Forrige uke på føden, var suuuper... Jeg har ikke tall på hvor mange fødsler jeg har fått med meg. Det som i hvert fall er sikkert er at de føder som aldri før ved fødeavdelingen i Ljubljana. Jeg husker ikke hvilken dag, men i hvert fall i løpet av en av vaktene mine ble baby nr. 6128 dette året født, samme tall de stoppet på i fjor, et år som også var et rekord-år :P Ikke verst med en hel måned igjen :D

Helgen, eller i hvertfall lørdagskvelden og søndagen tilbrakte vi i Sodrazica, hjembyen til Maja Arko, som jobber som jordmorstudent på nyfødt. Jepp, her har de egne stillinger til avgangsstudentene, hvor de tjener 70% av det de gjør når de er ferdige. Hendig løsning med gunstige arbeidstider.

Jeg hadde vært på nattevakt, og Maja skulle på jobb til klokken 20.00 lørdagskvelden. Så vi avtalte å møtes ved stasjonen 20.30, hvor foreldrene hennes skulle komme å hente henne. Det var ufattelig kaldt ute, mye mulig grunnet at jeg var så forferdelig trett, og jeg klarer ikke å beskrive med ord den herlige følelsen det var å sitte trangt i baksetet i en kjempegod og varm bil :P Sodrazica ligger ca. 5 mil sør for Ljubljana, og i løpet av turen undret jeg meg over hvilket hus som ville møte oss. Dette mye på grunn av opplevelsen vi hadde da vi var med Ana hjem til hennes hus, som mer eller mindre lignet en fjøskjeller som aldri hadde hørt om ordet hygiene :S Under bilturen krysset jeg fingrene for at dette ikke var slik det slovenske folket bodde. Jeg fikk imidlertid en liten støkk i meg, da Maja sa at de bodde helt i skogholtet og at de bare hadde én nabo, som attpåtil bare var innom to-tre ganger i året. Jaså, tenkte jeg... Er de litt sære likevel kanskje? Dette var imidlertid slett ikke det inntrykket jeg hadde fått av hverken Maja, gjennom mange uker, eller foreldrene, riktignok under en kjøretur på tre kvarter... Jeg krysste fingrene enda litt hardere.

Heldigvis viste det seg at det ikke fantes noen som helst grunn til å engste seg for at vi skulle måtte sove med grisene eller lignende. Det var mørkt da vi kom frem, men et stort fjell kunne skimtes da vi kikket bortover i mørket. Et høyt og bredt et... Nede i en liten dal var det mange andre hus og lys, og Maja forklarte at det var sentrum, og at vi skulle dit dagen etter. Nå måtte vi komme oss i hus, så vi ikke frøs. Huset var nyyydelig... Kun 8 år gammelt, og for meg kunne det likegodt ha vært helt flunkens nytt. Ikke litt skitt eller støv var å se noe steds i det store huset. Vi gikk til topps og inn på Majas rom. Her skulle vi bo den natta, mens hun selv skulle ligge på gjesterommet. Det er ikke vits å krangle med Maja, så vi gav oss fint på det :P

Familien Arkos hus i Sodrazica. Maja kommer ut kjelleren.
Inngansdøra er rundt til venstre :P

Utsikten fra huset. Nede i dalen ligger sentrum :)

Foreldrene hennes var kjempekoslige, og når vi kom inn i stua, ble vi servert frukt samtidig som vi fikk beskjed om å styre fjernkontrollen. Vi måtte også velge hvilken kake vi ville ha dagen etter, og ble flaue av alt oppstyret. Men etter ganske mange uker i dette landet har vi kommet til den konklusjonen at det rett og slett bare er slik folket er, gjestmilde som fy :P

Dagen etter sto vi opp kl. 08.00, spiste frokost, og trasket oss til adventsmesse som begynte kl. 10.00. Etter messa trasket vi oss tilbake til huset høyt der oppe, hoppet i bilen og la ut på en liten ekskursjon i områdene rundt Sodrazica, hvorpå vi besøkte en stor bjørneinnhengning, byen Ribnica me kirke, elv og slott (noe alle byer med respekt for seg selv har :P ... ), samt en kjempefin og litt spesiell kirke høyt oppe på en topp. I denne kirken skal dessuten søsteren til Maja gifte seg i juni 2009...

Det ene kirketårnet i Ribnica...

Broa som går over Ribnica-elven og leder en gjennom slottsporten
og inn i -parken :)

Det er ikke alle som takler de bra værforandringene
her i Slovenia :S
Denne stakkaren fant vi rett innenfor slottsporten :)

Maja og meg i slottsparken...

Noe som er verdt å nevne er at Ljubljana, og noen områder rundt, er kjent for tåke... Her kan det være helt klart i det ene øyeblikket, og i det neste kan en se tåka komme i en heidundrende fart før den legger seg tykk som...ja, tåke :) Dette varer imidlertid ikke lenge, og den er borte like plutselig som den kom... :P Dette skjedde også i Sodrazica. I det ene øyeblikket kunne en se dalen utav stuevinduet helt klart, i det neste kunne det likegjerne ha vært en hvit eng som lå der og strakk seg, før dalen få sekunder etter var tilbake... merkelig :)

Klokken 13.15 var vi tilbake akkurat i tide til lunch, som i grunn er middag, og som bestod av sjampinjong-suppe til forret, potetstappe med kjøtt og salat og løksaus til hovedrett og fruktcoctail og kake til dessert. Snadder :P

Etter måltidet slappet vi litt av, før ekskursjonens andre del var i gang. Nå tok vi for oss Sodrazica sentrum, et lite sentrum som blant annet inneholdt kirke, barnehage, barneskole, apotek, minisykehus (forsto ikke helt hvordan de brukte det :S ...), bakeri, dagligvare og post med bank.

Klokken tikket seg sakte, men sikkert avgårde og klokken 17.00 tuslet vi oppover mot huset igjen. Her tok vi farvel med foreldrene til Maja, og vi fikk presanger :O
Jeanette og jeg fikk en pose hver med diverse treredskaper og figurer i... Kjempesøte... Området er kjent for å ha mye handlagte redskaper og figurer, og vi har herved minner herfra :D

Vi var ikke altfor sent hjemme, men trøtte, slitne og kalde drøyde vi det ikke så altfor lenge før vi la oss under dynene og slukket lyset...

Alt i alt en koslig helg, som forduftet og plutselig befinner seg blant alle de andre dagene vi har hatt her i Ljubljana...

Gud har brok for små englar o :'(

2008-11-29T12:00:00.004+01:00

I natt har jeg vært på nattskift på føden her i Ljubljana, og alt i alt kan det sies å være noe ganske annet enn dagskiftene jeg ellers er vant med uten at jeg helt klarer å sette ord på hvorfor...

Skiftet begynte klokken 21.00, og rett over 20.00 gikk jeg til bussen. Jeg følte meg vel ikke helt sikker på hva jeg hadde begitt meg ut på, men jeg hadde da ikke noe ansvar så jeg skulle fint komme meg gjennom natten, riktignok ved hjelp av en bok, penger til automat-mat og automat-kaffe med sjokolade :P

Ute dalet ny snø ned, og jeg måtte smile. Det hadde allerede komt ganske mye snø i løpet av dagen, og det snødde såpass tett at alle spor nesten var gjemt... Da jeg gikk av bussen hadde det avtatt en del, og jeg var takknemlig for at jeg mest sannsynlig skulle komme meg helt tørr til sykehuset, men halvveis tok det til å snø kraftig igjen, nesten merkelig mye, og jeg hutret meg mot sykehuset...

Dette var Gud som gråt en vinternatt, for den natten skulle han hente hjem en av sine minste englebarn...

Det var en helt annen stemning på huset, da jeg kom inn dørene kvart på ni. Alt var så rolig, lysene flere steder var dempet, og det var nesten litt uhyggelig å gå ned i garderoben :S Vel oppe i rett etasje og i slusa, traff jeg de av personale som hadde fått snike seg hjem litt tidligere og hilste dem en god kveld :) (I dette landet hilser en alltid på folk, både god morgen, "godt måltid", god dag og god kveld). Det var ikke mer lys enn nødvendig på avdelingen heller, og kvelden omfavnet oss alle. Det var mer enn nok å henge fingrene i i løpet av hele natten, og i løpet av vakta mi, som imidlertid slutta kl. 05.15, hadde det kommet 13 nye småfolk til verden.
Hvor mange jenter og gutter klarte jeg ikke å holde styr på, for som eneste student blir en dratt med på alt, så til tider følte jeg nesten at jeg så en baby trekke sine første åndedrag, sprang inn på naborommet og så nok en baby bli født :) Forstå meg rett; vi hadde rolige perioder også. Perioder som jeg stilt og rolig satt og leste i boka jeg hadde med meg.

En av disse periodene hadde jeg rundt midnatt, da det kom en kvinne fra sengeposten ned. De hvisket og tisket rundt meg, og jeg forsto vel at det var noe på ferde, men hva hadde jeg ingen fanaring om... Senere fortalte Irena, den snille jordmoren som hadde meg som hale en hel uke, at dette var en kvinne som var 22 uker på vei. Ved en kontroll hadde de ikke funnet fosterlyd, og da utstøtingen ikke satte i gang spontant måtte hun induseres. Ikke lange stunden etter fødte hun en bittebitteliten guttebaby på nesten 200g. Fint ble han vasket og stelt med og lagt på en seng av hvite laken. Det var rart å se hvor perfekt han egentlig var, selv om han var så altfor liten. Kroppen var perfekt med ti bittesmå fingre og tær, og egentlig så det ut som om han var laget av glass der han lå, med en hud som nesten var gjennomsiktig. Helt aldeles nydelig lå han der, på siden med begge hendene under hodet og bøyde knær. En av Guds minste engler!

Dette var vel det tristeste øyeblikket jeg har hatt til nå her i Ljubljana, men jeg er kjempeglad for at jeg valgte å se ham, glassengelen...

Resten av natten gikk med til mer snø, flere fødsler og enda noen sider i boka mi, før jeg fikk gå hjem kvart over fem. Da var jeg allerede på overtid for den uka.

Ute snøet det fortsatt, og da jeg gikk gjennom parken klarte jeg ikke motstå fristelsen. Jeg takket for at det ikke er så mange som ser synet på å stå opp kvart på seks om morgenen en lørdags morgen, og laget et stort hjerte i snøen :)

I dreamed a dream

2008-11-27T20:19:00.001+01:00

There was a time when men were kind
When their voices were soft
And their words inviting
There was a time when love was blind
And the world was a song
And the song was exciting
There was a time
Then it all went wrong

I dreamed a dream in time gone by
When hope was high
And life worth living
I dreamed that love would never die
I dreamed that God would be forgiving
Then I was young and unafraid
And dreams were made and used and wasted
There was no ransom to be paid
No song unsung, no wine untasted

But the tigers come at night
With their voices soft as thunder
As they tear your hope apart
And they turn your dream to shame

He slept a summer by my side
He filled my days with endless wonder
He took my childhood in his stride
But he was gone when autumn came

And still I dream he'll come to me
That we will live the years together
But there are dreams that cannot be
And there are storms we cannot weather

I had a dream my life would be
So different from this hell I'm living
So different now from what it seemed
Now life has killed the dream I dreamed.

Fiiineste sangen på lenge :) Vel og merke på norsk, attpåtil nynorsk :P

Hmmm, d e så d virka, ja... :P

2008-11-26T15:13:00.004+01:00

Jeg vet i grunnen ikke helt hvordan jeg skal begynne dette innlegget. Jeg klarer ikke helt å samle meg... Mange ord, mange inntrykk, fart, spenning og frysninger langt oppetter steder jeg ikke visste det var mulig å få frysninger (ja, faktisk så mye at jeg en stund følte at huden min var altfor liten :O ...), men fyyy flaten så morsomt og interessant :D :D :D

De som ikke føler for å lese om fødsler med alt det innebærer kan bare stoppe her, for det er stort sett det dette innlegget dreier seg om... Så er det sagt :P

Nå har jeg altså vært tre dager ved fødeavdelingen her i Ljubljana, og har vel fått med meg litt flere fødsler til nå enn jeg faktisk hadde regnet med, og jeg har vært borti alt fra drømmefødselen til det noe mer skumle slaget :S

På mandag så det faktisk ikke ut til at det skulle skje så stort mye. Det var bare to rom i bruk, hvor det lå to ganske like kvinner. Førstegangsfødende, 1 cm åpning, hatt rier gjennom natten, overnattet oppe i sengeavdeling, og var trillet ned på morgenkvisten. Vannet hadde gått hos hun ene, mens hun andre fortsatt ventet. Så lå de der, på hvert sitt rom, ingen av de inne i en aktiv fase... "Jaha!", tenkte jeg... "Her skal det jo noe til for at jeg skal få noe med meg."

Jeg skulle aldri tenkt tanken :S Plutselig var alle rommene i bruk, og flere ventet ute i ventestua. Jeg fikk beskjed om at jeg bare måtte valse opp og ned i gangene, gå inn og ut av rom, for å få med meg det jeg ville, og det gjorde jeg. Jeg fikk se ting jeg virkelig hadde lyst å se, og ting som jeg kanskje kunne spart meg for... Men det hører da yrket til, så hvorfor ikke?
Første dagen var jeg med på to keisersnitt, en jente og en gutt. Den ene gangen var det alvorlig, da hodet vridde seg feil og satte seg fast. Da ble mor vasket i en fart og trillet ut på operasjonsstua. Jenta gråt nesten før hun var ute, og en tydelig preget far måtte også slippe tårene løst, da han fikk se sin førstefødte og fikk beskjeden om at alt sto bra til med kona.
Det andre keisersnittet var planlagt, og det var en stor gutt som entret verden og som havnet i fanget til en like preget far som den forrige :P Jeg så dessuten et tredje gjennom vinduet, også en liten guttebaby :)

Første dagen fikk jeg faktisk ikke med meg en eneste "normal-fødsel". Noe, uvisst hva, gjorde at jeg alltid var for sent ute. Jeg kunne gjerne ha valset opp og ned gangene i en god stund, før noe interessant skjedde inne på et rom. Interessant? Ok, da går jeg inn... Og så kommer jeg ut og hører babygråt. Gang på gang :S Men, men... Fire dager igjen, tenkte jeg :P

Tirsdagen ble mye bedre!!! Jeg måtte sjekke boka for å finne ut av hvor mange fødsler det foregående døgnet hadde hatt, og tallet var hele 29 (!) På det meste hadde det ventet syv ute i ventestua, og noen av dem var det så vidt de hadde fått inn på rommet før fødselen var over... Jaja, sånn kan det gå :S

Tirsdagen begynte med en pang-start. Nesten alle rommene var opptatt, men ingen hadde kommet så langt. Ute i ventestua kom det imidlertid plutselig beskjed om at noe gikk veldig fort, og tre jordmødre sprang avgårde. Med seg tilbake hadde de en leende vordende mor mellom seg, og en lettere nervøs far. Halvannen meter fra sengen stoppet de opp og det så ut som om hele verden stoppet for mora. "Sjait!!!", tenkte jeg, "Her kommer det sikkert til å gå fort"... og ikke pokker om jeg skulle forlate det rommet, av erfaring fra gårsdagen :P...
Mor kom seg opp i senga, og like etter var en ny ri i anmarsj. Jeg prøvde så godt jeg kunne å holde meg alvorlig på utsiden, men sannheten var at jeg smilte rundt meg selv :D

Jeg kvakk til da mora hylte en smule høyere enn jeg hadde regnet med. Jeg sto nemlig og fulgte med på jordmora som gjorde seg klar til en sjekk. Jordmora hadde knapt fått tatt på seg hansker i det mora hylte, og snudde seg. Deretter skjedde alt veeeldig fort, og på det andre hylet var gutten født. Gjett om det var en overrasket far som kom tilbake etter en to minutters tur på toalettet :P Her gikk alt kjempefort, og det beste av alt... INGEN rift eller klipp som måtte sutureres :) Min første fødsel in real life :D

Etter denne følgte det seks fødsler til, i tillegg til to keisersnitt, og jeg så fire gutter og fem jenter bli født. Det kjekke med denne dagen var at jeg fikk følgt noen av de en stund, da de kom inn med en to-tre cm åpning og det hele forløp i et passelig tempo. Alle var veldig hyggelige og snakket mer enn gjerne engelsk :). Det var også en lettelse å se, mer enn å bare lese, at de ikke hadde smerter mellom riene, og at de mer enn gjerne lo av en spøk, fortalte om seg selv og spurte om ting og tang :)

I dag, onsdag, har det vært litt roligere igjen. Det var bare én inne da vi kom på, og jordmødrene satt lenge før de begynte. Det kom imidlertid en telefon i fra sengeavdelingen om at de hadde en vordende mor som hadde kommet inn med smerter dagen før. Hun var 32 uker på vei, og nå hadde hun plutselig kraftige blødninger. Det ble konstatert placentaruptur og lege etter lege fikk en wake-up-call fra head-midwife Anita, og kom til avdelingen lettere trøtte med sovemerker og håret til alle kanter. Keisersnittet forløp komplikasjonsfritt og de kom i fra nyfødt og hentet jenta. Litt rart å plutselig se det hele fra en annen vinkel, da jeg har sett en del barn komme inn fra føden i løpet av de ukene jeg har vært på nyfødt :)
Rett etter dette ringte det igjen, da angående et tilfelle hvor vannet hadde gått i uke 24 (!). Action!!

Siden har jeg valset i gangene, lurt meg inn på rom, snakket med spente foreldre, klappet og kjent på mager før, under og etter riene, massert under rier, overvært "industrial-breaking of waters", noen fødsler, gjort i stand rommene til en ny fødsel og bare kost meg. Jeg har vært med på et keisersnitt i dag også. Det var planlagt, så det gikk forsåvidt rolig for seg, og jeg fikk bære babyen tilbake til rommet igjen og til den ventende pappaen som travet hull i gulvet :D

Ellers fikk jeg de to siste timene følge et par som ventet sitt første barn, og de visste det ble en gutt. Dette paret hadde bodd i San Francisco en god stund, og var så å si nettopp kommet tilbake til Slovenia, så disse ville og kunne i hvert fall snakke engelsk :P
Det gikk litt sent, tross hyppige rier, så det ble hengt opp stimulantia. Da kom det seg, men samtidig tikket klokken seg mot 14.00 :S Når vi gikk kunne vi skrive 7 cm, og i skrivende stund har de heeelt sikkert fått den lille i armene.

Dette var bare litt kort om det jeg har vært med på til nå, og da har jeg skjermet dere for alt blodet som sprutet, væskene som flyter, morkakene som kommer ut, klipping, rifter og sying og slikt...eller? :P

Two more days to come...oh, glorious time :D

Lake Bled (uten omegn) :)

2008-11-22T21:50:00.014+01:00

"Mmm... Løøøørdag", tenker jeg. Fortsatt med øynene igjen, fortsatt med en sovende Jeanette ved siden av meg og fortsatt mer sovende enn våken.

"Løøørdag!" Ordet høres ufattelig behagelig ut!
Men... (ordet som nesten kan sies å være lørdagens rake mosetning, og som sjerper lytterens oppmerksomhet på ny.)... vi har alarmen på likevel vi, for vi liker å stå opp sammen med fuglene! (Å, nei! :S ...)

I dag hadde vi bestemt oss for å ta turen til Bled, så opp måtte vi, men ikke før kl. 08.00, noe som er kjempeluksus sammenlignet med hverdagene. Stefan, Jeanette og jeg kom oss ut i kaldten til akkurat å (med sekunders margin :S ...) rekke ti på halv ti bussen. Bussen til Bled skulle gå klokka 10.00, så vi hadde mer enn god tid :)
Bussjåføren kom, åpnet bussen og vi fikk komme ombord. Når vi bestilte billettene fikk vi utdelt seter, men vi tok sjansen på at ingen brydde seg, og satte oss bakerst (og bare slik at du vet det; ingen brydde seg :) ...) Turen tok rundt en 90 minutter og etter noen stopp med tilhørende engstelighet for at vi kanskje skulle gått av snart, kom vi oss faktisk dit vi skulle. Jeg synest nesten jeg må få lov å si at vi nesten er litt gode til å komme oss rundt her i landet. Vi kommer som regel frem :P

Kaldt som det var, med heller lite sol og litt mye vind til dette landet og være, fant vi (les: Stefan) innsjøen, og så sto vi der, tre turister fra to forskjellige europeiske land, med så mange godord om denne fantastiske, smaragdgrønne innsjøen med den idylliske øya som vi bare måtte se, i hodet... Og de tre sto fortsatt og stirret utover... Etter noen sekunders tenketid kommer det plutselig og slettes ikke gjennomtenkt fra meg:

"Ehm... e dette Lake Bled, elle ska me finna den sjikkelige innsjøen...den me den øye utpå vettu!"
"This is it!", sier the German-boy... ("Sjait, forsto han hva jeg sa?"), som jeg tror gir seg ut for å vite mer enn han virkelig gjør, eller så er det rett og slett bare noe de har i genene, uten at vi går nærmere inn i den historien!

Riktignok sto vi ved siden av et skilt som fortalte oss at jo, dette var nok innsjøen, men...

"Men alse... denne e jo iiikkje grøne!!! Å den øye...kor e den?"

Jeg skal ikke nekte for at skuffelsen sikkert lyste gjennom for min del! Etter mye grubling har vi kommet frem til at dette nok ikke er årstiden for å besøke et sted som det. I hvert fall ikke når solen ikke har tenkt og vise seg spesielt mye og det ellers er kaldt med stor K ute :S

Vannet var langt i fra grønt og heller bare svart. Alle de fine fargene som helt sikkert har omfavnet omgivelsene de foregående månedene var borte og erstattet med en rimelig trist gråhet og ikke minst litt tåke. Himmelen som vanligvis er snill og viser frem litt av sin blå prakt var ikke helt med på notene og vinden, hvorfor akkurat i dag?
Dette hørtes veldig negativt ut, men når noe så fint som dette:

blir erstattet med dette:

... da skal jeg ikke holde tilbake at jeg kjente skuffelsen bet tak i meg...

Ved siden av innsjøen ligger en kirke, denne:

Ved siden av denne kirka finner en også en høy fjellskrent med... nei, du vil ikke si... et slott?

Tror til og med Rapunzel-fletta hadde kommet til kort her :S

...og fortsatt sto de der og stirret utover vannet... Men der kunne de jo ikke stå, så sammen begynte de å gå langs innsjøen.

Trasking :P

Jepp, vi bestemte oss for å gå bortover. Tross alt var det jo faktisk litt, om ikke akkurat pent i slike forhold, så i hvert fall sjarmerende og koselig :P ... Vi knipset bilder som bevis på at vi hadde vært der, og spøkte og lo oss bortover stiene. Med tre sovende tær (Jeanette), en stor drikkeflaske i lommen (Stefan) og med godt mot (*kremt, kremt*, meg) så det etter en stund ut til at vi hadde tenkt å ta runden rundt hele innsjøen... Så det var akkurat det vi gjorde! :D Vi knipset, trasket, lo og spøkte, så en minst 60 år gammel dame i skinnbukse, hvite tennissokker og høyhælte sandaler med en ganske så spesiell topplue, måpte... enda litt mer, plukket hakerester opp fra bakken og trasket videre, med ny giv og beriket med rare bilder på netthinna :D

Vi hadde snødekte fjelltopper innen synsvidde og kunne se det snødde langt der borte. Etter hvert snøfall fikk solen komme gjennom på snarvisitter, og så snart den var borte igjen, tok vind av det kalde slaget over...

Kalde snøtopper :P

Ja, sånn kan d gå... Fortøyd er den i hvert fall!

Ibsens ripsbusker og merkelige buskevekster

Etter ca. halvannen time var vi kommet rundt innsjøen, og bestemte oss for å finne et sted hvor vi kunne få i oss noe mat. Etter litt om og men og opp og ned, endet vi opp på en restaurant jeg ikke husker navnet på, hvor maten, i hvert fall for min del, var veldig god. Over bordet klarte vi ikke å bestemme oss for om vi skulle ta turen videre til Lake Bohinj med det samme vi var i denne retningen, og endte opp med loddtrekning. Jeg tror alle tre i grunnen var fornøydde med at det ikke ble Bohinj, da det som tidligere sagt, var kaldt. Faktisk så kaldt at det også falt noen snøfnugg rundt oss. Om ikke mer en pittepittelitt :D Etter maten sjekket vi bussrutene hjem, før vi jaktet på en kafé hvor vi kunne vente på at bussen skulle gå.

Rett over klokke 18.00 var vi tilbake i Ljubljana, Šiška, Koseze og har vel hatt en hyggelig ekskursjon sånn alt i alt :P

Litt hulter til bulter beskrevet, men veldig passende for dagen, så vi lar det stå slik tenker jeg :D

Sjallabais!

Føden next <3

2008-11-20T16:12:00.003+01:00

Jaja, så var det torsdag allerede og bare en dag på jobb igjen denne uka. Helga er dessuten herved avsatt til en tur til Bled og omegn, og vi har plutselig bare to helger igjen, utenom den vi skal bruke til pakking, vasking og annet kjipt dilldall... Én av helgene er vi imidlertid bedt med til Majas (på nyfødt) hjemby litt sør for Ljubljana, og har dermed plutselig én frihelg igjen... *sukk*

I dag kom forresten Spela bort til meg og fortalte at jeg kunne få møte opp på føden på mandag *JIPPI* og endelig er det altså min tur til å se, lære og oppleve det Jet'en allerede har fått vært og sett og opplevd. Gleder meg kjempemasse! :D. Av Jeanette har jeg fått beskjed om finne en jordmor som heter Renata og følge henne (for hun er kjekkest og flinkest), så arbeidsoppgavene har allerede begynt å piple inn :P

Ellers fikk jeg styre meg heeelt selv i dag, og takket for at min baby ikke skulle ha noen form for injeksjoner. Greit nok at det måtte noe blodprøvetaking til, men det går greit. Nålespissen en bruker til det er rimelig kort, og det er fakta at det jeg liker minst ved hele blodprøvetakinga er å klemme på de søte små beina for å få blodet ut. De blir jo lilla bare du tenker på det du må gjøre :S. Ved injeksjoner snakker vi jo nåler med lengde og dessuten armer på tykkelse med tommelen min :S Bare kjipt at det er fredag i morgen og tid for injeksjoner igjen :S ... Stellet gikk kjempefint i dag, matingen (eller melkinge om du vil, Jeanette :P ... ) likeså. Ellers var det rolig på rommene våre, noe som gjorde at jeg fikk lest en god del :)

I morges var det frost for tredje dagen på rad, og på tross av kulden gleder to norske hjerter seg :) ... Vinterstid kan det ikke bli mye bedre. I hvert fall helt til beskjeden og sukket om at det er snø hjemme blinker oransjt nede på oppgavelinjen... Heeelt sikkert bare for jeg ikke er hjemme... :S

Jeje... var det noe mer?
Nei, det tror jeg ikke...

... om det var, kan det i hvert fall vente!

Sjallabais!

Frost! :O

2008-11-18T19:20:00.005+01:00

Det tok jammen meg ikke lange tida før frosten kom, nei... Jeg forstår ikke hvorfor Stefan bare fnyser av oss, når vi sier noe. Nå sa vi at det ikke var lenge til frosten kom, og han fnyser og nekter. Og hvem dukket opp i dag? Frosten! (Hva så om vi har sagt at frosten snart kommer i ukesvis... :/ ... årr...gutter altså, tror de har peiling...)

Men, jaja...nå er den i hver fall her...frosten. Vi kom ut døra og...FROST!!! Jeg pitlet frem kameraet i fra veska, Jeanette fant frem mobilen og vi foreviget den første skikkelige frosten, noe som resulterte i at vi nesten mistet bussen...men bare nesten. Frosten var imidlertid ikke særlig fotogen, så i morgen går vi ut ti minutter før, bare for å være på den sikere sida, og gir den en nye sjanse :P

Frosten på bossdunken vår... (tatt dagen etter)

I dag har jeg stelt med og matet den babyen som er født tidligst av alle de som er på hele avdelingen akkurat nå. Den lille tulla ble født i uke 24, og som et sommerbarn i stedet for det vinterbarnet hun skulle ha vært. Tutta har vokst seg stor, og skulle snart vært født... litt rart at hun nesten er hundre dager allerede... Det er mye det... og så skjønn som hun er!

Det er ganske mange babyer på hele avdelingen, men jeg tror ikke jeg hadde hatt problemer med å skille dem. Ikke engang tvillingene :)

I dag kom jeg på at det akkurat én måned til vi faktisk er hjemme :O ... Og noe sier meg at tida fremover kommer til å gå såre raskt, da de fire første ukene på nyfødt fløy avsted :S Jeg har dessuten en uke på føden også, noe som vil si at jeg bare har to uker utenom denne igjen på nyfødt... *nesten tårer i øynene* Off, som jeg kommer til å savne dem alle :O :S

Jeje... i dag har vi vært på kino -igjen :P Filmfestivalen sviver og går enda :) Filmen vi var på i dag kunne vi imidlertid spart oss. Den var så dårlig at Jeanette presterte å le så hun begynte å grine etter den var ferdig :P Tragisk sier jeg bare... Hva den het, vet jeg ikke... heldigvis :P
Etterpå gikk vi på kinaen, noe som var veldig godt. Men det visste vi jo... Det var ikke akkurat første gangen for å si det slik...og ikke siste heller. Be sure :P

Frosten er her! Det er bitende kaldt ute, men jeg kan fortsatt bare gå i fleecejakka mi, for her blåser det nemlig ikke... Litt herlig og litt savn :S Jeanette fikk plutselig julefølelsen over seg og klarte å si: "...men d e barra fordi at eg fryse sånn på beinå". Hva skulle jeg gjort uten Jet'en min her?

Ellers er vi plutselig halvveis i uka i morgen, og Jeanette har ønsker om en Bled-tur i helga... Så vi får se. Vi må jo gjøre det mens vi enda er her ;) Ting må gjøres unna før vi sovner, for Jeanette har en liten angst rundt dette å sovne og plutselig våkne opp på flyplassgulvet på Stansted... og jeg? Jeg må si meg litt enig i den angsten... :S

19. desember kl. 12 skal jeg forresten til frisøren. Kjekke Manne som hadde tid til meg :P
Gleeeder meg!!

Nei, nok tomt tullsnakk for denne gangen... må spare litt til en annen anledning også!

Se vidiva <3

Ikkje fira heile veker igjen i praksis eingong :O

2008-11-17T18:21:00.004+01:00

"Ehm..."

*kremt, kremt*

"... Ehm... Hallo? Kan... Kan den så styre ko fort tie ska gå, sakka tempo ein liten sm...smu-ule? På forhånd...ehm....takk!?"

Vi har ikke engang fire hele uker igjen i praksis :O Jeg spør igjen; hvor svinner tida henn? Joda, jeg kjenner litt på lysten til å komme meg hjemover til det kalde nord (ehm, tror det er kaldere her egentlig, men...) og familie og venner, men nå når jeg for det første er her...kunne ikke tida bare gått litt senere da? Jeg vet jo jeg skal hjem igjen, men hvor stor er sannsynligheten for at jeg får oppleve noe som dette igjen?

Den femte uka på nyfødt er altså påbegynt, den 9. uka i praksis her og den 10. uka i Ljubljana :S
På en måte så er det en stund siden vi landet til ni grader og pøsregn og tok inn på Hostel Celica også, men... Ærr :S Noen må ha fusket, for det er ikke ti uker siden :/

Men, men... Nå er jeg i hvert fall alene på nyfødt. Jeanette har kommet seg til Gyn. og skal være der disse fire siste (... :S ... ) ukene. Det kjennes godt å være litt inne i tralten på avdelingen, og ikke føle at en er til noen byrde. Nå går alt i grunnen finfint og jeg har ingen problemer med å ta litt ansvar. Etter å ha sett og følgt med på hvordan avdelingen sviver og virker har jeg gjort meg opp noen undringer om hvordan den samme avdelingen ser ut hjemme. Der har jeg jo ikke engang vært innom og smugkikket, og jeg som var så nære, da jeg var i praksis på Gyn. :O Ikke vet jeg hvem jeg skal smyge meg innpå som kan ta meg med til nyfødt hjemme heller :P
Vi får se... :D

I dag har vi vært ute og jogget igjen. Jeg synes rett og slett vi er flinke. Trofaste joggere, hver mandag og onsdag rundt halv fire tiden. Jeanette ytret imidlertid frempå om at hun snart tok juleferie fra jogginen, da det kom til å bli for kaldt. Jeg er litt enig med henne, for det er ikke bare, bare å løpe i kulden, men på en annen side... (Det er ikke jeg som sier dette...) ... synes jeg faktisk at det er forbasket godt også :S Og så får jeg litt bedre samvittighet, om vondt i hele meg, etter en joggetur :S

Ellers:
- sitter jeg her i senga med shorts og varme tøfler på
- er det nok ikke lenge til frosten kommer tilbake etter en-morgens-besøket sitt for noen uker tilbake
-er det gankse godt med "Sjeva i ogen" til middag
- har jeg vært på 3 filmer i helga (hvorav en var på et teater og vi satt på balkongen)
- har jeg endelig husket å stappe boka "Det nye livet" i veska, så nå sitter jeg faktisk og leser fag i dødperiodene på jobb :O
- håper jeg løk er sunt :S (for det går det litt mye i)
- er de fleste bladene i Ljubljana også blitt oransje/brune og visne nå :/
- har jeg funnet ut at det blir mye som skal sendes hjem
- er jeg skuffet over meg selv over at boka jeg hadde så store planer om å skrive i under oppholdet her tapte for bloggen :S
- har Jeanette (og jeg, men bare så vidt) begynt å synde og laste ned fra LimeWire :S
- virker fjernsynet fortsatt ikke
- er slovensk fortsatt et ganske komplisert språk
- har jeg faktisk klart å skrevet en liten liste til nissen (se til høyre O kjære Nissefar)
- kom jeg meg gjennom en hel samtale på BTC bare ved å smile og smånikke, hva vi snakket om vet jeg ikke :P
- kjenner jeg at jeg har litt lyst å pynte juletre :S Julepynten er på plass på BTC og mye av det var fiiint :P
- har jeg sett meg ut en kalender jeg skal ha meg her nede. Ikke Haribo, selv om den koster under 70 kr, ikke Kinder, selv om den koster under 100 kr, men en helt vanlig Milka sjokoladekalender, for den passer i ranselen jeg har som håndbagasje også ;) (Klart jeg skal åpne kalender selv om vi er på reis og skal bo på flyplassgulvet den siste natta :P ... )
- har jeg funnet meg en strikkekjole som er ganske lik den som plutselig ble så dyr på Stradivarius, bortsett fra fargen og utringing/hals som var formet som en firkant, hvorpå armene la seg over forstykke (hvordan forklare det? :O ... ), ehm, slik at det nesten så ut som om jeg hadde en bolero-lignende ting på sett fremmefra. Men denne er også veeeldig fin. Ja takk :P ... :

- finner vi stadig fortsatt utav nye ting, takket være Stefan, the German-boy.
- har jeg en merkelig klump rett under nedre våtkant på innsiden av høyre øye :S Tror den er i ferd med å forsvinne nå :P
- har vi nettopp vasket klær som nå må henges opp :S (Kjedelig jobb uten klestørkestativ)

Jeejee... Sjallabais for denne gang!
... her skal d i grunnen være ganske så mye å skrive, men jeg husker det aaaldri :S Why?

...men eg jekk å la meg igjen, så d telle kje :P

2008-11-15T12:51:00.007+01:00

Jeg forstår ikke hvorfor jeg bare ikke kan sove lengre! Jeg som var så god til å være lenge oppe i går kveld også :P

Etter å ha ligget en stund, gløttet jeg forsiktig på øyene, for å sjekke om det i det minste var lyst ute. Joda, i hvert fall ikke mørkt. Så beveger hånden min seg rolig mot mobilen for å sjekke klokka (i håp om at den i hvert fall var 09.00...), som bare viste seg å være kvart på åtte :S ... Jeg klarte imidlertid ikke å ligge lengre, så jeg gikk på do, vasket meg i ansiktet, smurte meg og gikk på kjøkkenet for å ta opp brød :)

Og etter det?

...gikk jeg og la meg igjen! Men jeg sovnet ikke da... Jeg fant frem boka jeg, og når jeg stod opp igjen? Over elleve :D

I dag skal vi til BTC. Jeg har kjempelyst på noe nytt, men jeg finner ingenting. Ikke engang når jeg har bestemt meg for at jeg skal få lov til å bruke masse penger på meg selv :S Senere har tyskeren (off, må slutte å kalle ham det :S ... ) bedt oss med ut på fest, men de som kjenner meg vet at jeg ikke akkurat er noen festløve, så vi får se :/ Kanskje jeg tar meg en kosekveld med msn?

Vel, vel... vi har nettopp vasket (les: skuuuuuuuurt :O ... ) badet, og nå er det endelig min tur til å hoppe i dysjen!

Vi snakkes:D Sjallabais!

OPPDATERING (21.55):

Jeg har funnet meg noe nytt!

Vi begynte runden vår på Stradivarius, da jeg på turen til Maribor forrige helg fant en fin topp der. Der hadde de imidlertid ikke flere igjen av den fargen jeg ville ha, så jeg lovte meg selv at jeg skulle innom på BTC her i Ljubljana. Og der hadde de den :D. Så herved er en rosa ( ... :S ... ) topp med en sølvsløyfe-ting (den må imidlertid kanskje bøte med livet) anskaffet. På samme forretning fant Jeanette også en kjempesøt tunika/kjole til meg på et av tilbudsstativene. Den var i en kjempefin grønnfarge med noe mønster, og jeg bestemte meg for å ta den også. Problemet var bare det at den plutselig kostet 40 euro mer i kassen enn stativet der den hang sa :S ... Så den måtte fint finne seg i å bli værende i butikken. Søte, søte kjolen :/

Alt i alt har jeg, i tillegg til det jeg allerede har nevnt ovenfor, i dag skaffet meg en jakke (ikke spør...), en genser, en tunika/skjorteting (svart og lilla-rutete), en hatt (ikke spør...), øredobber, en mobilpynt (den forrige forsvant så jeg gir det et nytt forsøk), en hårspring med en rose på, en hårklemme og noe småputtel :P

Ikke verst eller hva?

Nå er Jeanette ute på byen, mens jeg har planer om å lese litt til i boka om Innhaugs-folket :P

Ha en fortsatt god helg!

Ciao!

Filmfestival-...? ...ting?

2008-11-14T22:53:00.004+01:00

Fra den 12. til den 23. november arrangeres det en form for filmfestival her i Slovenia, noe som vil si at prisvinnende filmer, og kanskje også noen flere, fra hele Europa blir sendt på forskjellige kinoer. Ja, jeg har til og med funnet en norsk og vurderer seriøst å gå på den selv om den hørtes ganske komplisert ut. Noen som har sett "Kunsten å tenke negativt"?

I dag har vi vært på to filmer på to forskjellige kinoer; "Afterschool" og "Admiration". Jeg forstod ikke særlig mye av "Afterschool", og tenker vel i grunnen enda over hva som var meningen med den filmen (I grunnen tror jeg bare jeg tenker: "Hvordan har den fått seg en pris? Hvem forstod den?"). "Admiration" var noe helt annet, og på tross av at det var andre filmen i løpet av tre timer, klarte jeg nesten å sitte i ro gjennom hele den også :P Den siste filmen anbefales på det varmeste. En får virkelig noe å tenke over gjennom hele filmen :P

På søndag skal vi også på kino, men husker ikke tittelen. Kino er vår nye fritidsaktivitet nå som fjernsynet har gått ad undas :S

Denne uka har jeg fått vite at hele ti av 45 sykepleiere/jordmødre på avdelingen er gravide...mhm, 10 -TI. Dette har skapt kaostilstander, da det ikke er nok at ti er gravide og en gang skal ut i permisjon. Neida, alle ti er 12-16 uker på vei, noe som vil si at alle skal ut ca. på samme tid. Normalt er det også mange jordmorstudenter på avdelingen, som studenter, men med betaling (luksusopplegg :D ... ), men disse bruker det siste halve året på å skrive diploma'en, så de vil også forsvinne. Det blir nok av organiseringsarbeid for sjefa, Spela, det der -før hun selv skal ut i permisjon :P

Ellers er det helg og jeg ser virkelig frem til ikke å måtte stå opp til alarmen på mobilen. Herlig... Kjenner jeg oss rett, er vi vel likevel våkne en gang tidlig, tidlig, men jeg skal presse meg... Ikke søren om jeg skal opp før i hvert fall halv ti... Jeg får bare holde meg våken så lenge jeg kan i kveld :P (...og ikke nevne at jeg sliter en del allerede :S ... )

Forresten har Jeanette og jeg funnet oss bil i dag:

"Sjå på den snåle da!!"
Vi står til og med nesten helt tett inntil bilen, og likvel er vi... VI så mye høyere (og-nesten-like-breie-som-lengden-you-know :O ...)
Vi kikte oss til og med rundt i gatene, og hadde det ikke vært for at det faktisk var litt mye folk der, kunne jeg tatt den fremme, Jeanette bak, og så kunne vi bært den med oss til Siska :P

Dråper...

2008-11-13T14:27:00.002+01:00

"Stakkar", tenker den ene... "Hun har jo ikke forstått det!"...
"Oi", tenker en annen... "Hvorfor har ikke hun også en?"
En tredje tenker sikkert: "Søren meg ikke rart at hun har det håret hun har"...

Det regner i Ljubljana i dag (om du vil kan du sette melodien til Carolas "Det rägner här i Stockholm i dag" til for å få den rette stemningen :P ... ). I hvert fall regner det, og regnet som kommer er vått. Likevel kler jeg meg i akkurat det samme som før, og skulle det bli alt for vått, skjer sjelden, trekker jeg bare hetta på meg. Hele to om jeg må :P

Det virker som om alle som er i stand til å gå på to bein i dette landet alltid har en paraply i nærheten. Ikke det at det regner så mye, men så ser det heller ikke ut til at de har funnet ut at de faktisk tåler vann :S Til og med de minste går og drasser med seg en kjempeparaply, for er det på en gjenstand størrelsen virkelig teller, er det på paraplyen. Helst skal den også være i alle regnbuens farger, slik at regndråpene skal se dem på god avstand og finne seg et annet landingspunkt.

Jeg begynner å bli ganske sikker i min sak om at det knapt finnes mennesker i Slovenia som noen gang har fått en regndråpe i hodet :S Er himmelen grå, er paraplyen parat, og akkurat i det den første regndråpen har klart å snike seg fra skya kan en plutselig se ørten paraplyer i en halvsirkelbevegelse oppover mens den blir slått opp :O Et rart syn!

Bussen er dessuten også forsinket når det regner, også på grunn av paraplyene. En må for all del ikke finne på å gå av bussen før paraplyen er slått opp. Er du gal? Derfor er det litt av et syn å følge med på de bussholdeplassene det ofte går mange av bussen; den første tar et skritt mot døren, blir møtt av et vindkast i det døra går opp (gjerne med en liten dråpe i), griner på nesa, uffer seg, slår opp paraplyen (stikker nesten ut øyet på personen bak :O ... ) og går ut. I det personen går ut trer neste person frem, griner på nesa, slår opp paraplyen (stikker nesten ut øyet på personen bak :O ... ) og går ut. Dette gjentar seg til gjengen er av bussen... :P

Til å gå så mye med paraply er de imidlertid lite flinke til å håndtere dem. Det kan se ut til at de får inn kunnskapen om alltid å bære med seg en paraply med morsmelken, men hvordan å slå dem opp, samt hvordan å gå med dem på en passelig sikker måte, "det har man ikke hørt"!

Om det kommer en dråpe i ny og ne, og en kikker seg rundt, kan en altså se utallige paraplyer. ALLE har en, store som små. Det rare er imidlertid at når de for eksempel skal på bussen, må de holde paraplyen i fanget, og jeg, uten paraply, ender plutselig opp som den tørreste...

Det mumles i folkemengden... "Sum, sum, sum..."
En og annen kikker opp mot himmelen. Ja, litt gråere enn tidligere...
"Sum, sum, sum..."

... og plutselig er utsikten 300 paraplyer rikere. Merkelig fenomen :S

Det regner i Ljubljana i dag!
- og jeg? Jeg er vanntett :P

Problemstilling cirkus i boks elle?

2008-11-10T18:57:00.003+01:00

I dag har jeg tenkt litt mer over hva jeg vil konsentrere bachelor-oppgaven min rundt, og tror i hvert fall jeg har funnet hovedtrekkene -endelig :D
Det kommer vel ikke som en overraskelse at jeg ikke slipper tak i de aller minste, og baserer oppgaven på de. Akkurat nå lyder problemstillingen ca. slik som dette:

"Hvilken rolle spiller foreldrekontakt for den premature, og hvordan kan sykepleier fremme tilknytningsprosessen mellom barnet og foreldrene?"
(Takk for hjelp til omformulering, Nina :D ... )

Den er nok langt på nær helt klar og ferdig enda, men dette er akkurat nå et tema som er veldig aktuelt. Så gjelder det bare å se om det finnes noe stoff om saken :S Vi får håpe det :)

Ellers har det vel ikke skjedd så ufattelig mye nytt siden sist. Jeg har fått en "Home and Away"-oppdatering av Janne i dag, noe som kjentes godt! Har ikke engang tenkt over at jeg savner det :S Anne Lene har ikke vist seg på msn enda, så det er ikke rart jeg har fått gjort litt skolearbeid -om det kan kalles det :P

I dag har Jeanette hatt sin første dag på føden, og fikk med seg en fødsel og to keisersnitt (vel og merke på utsiden av døra). Alle tre var gutter, og Jeanette preseterer nå og si at hun fint skal klare å føde -selv om de kommer ut som konfirmanter :O Det er tydeligvis hun som er den tøffe her :S

Siden Jeanette var på føden, var jeg alene på nyfødt, men det gjorde ingenting for Maja var på jobb i dag, og da har vi alltid noe å finne på. I pausen mellom stell, vasking og mating satt vi og gjorde engelsk-oppgaver. Maja er omtrent like gammel som meg, og har også kommet noenlunde likt meg i utdannelsen. Hun går imidlertid ikke påsykepleien, men på et jordmorprogram. Her i Slovenia har de den ordningen at de har både et sykepleie- og et jordmorprogram side om side, noe som dermed betyr at en kan begynne på jordmor rett etter videregående :O Det høres selvsagt ganske greit ut, men jeg tror jeg er glad vi ikke har den muligheten i Norge, da de ikke har så mye generell sykepleie, men mest gynekologi og læren om barn... Jeg vil helst ha alt det andre også jeg...må for all del ikke gå glipp av noe :D
I alle fall... Maja går på engelsk-kurs to dager i uka, da hun har hatt tysk og ikke engelsk på skolen. I dag hadde hun oppgaveboka med seg og vi satt og gjorde noen av oppgavene hun tidligere ikke hadde fått til :) Kjempe :D I tillegg går hun, en gang i uka, også på undervisning om "tropisk medisin", hvor de lærer om ja, nettopp tropiske sykdommer, som malaria etc. :D Her er de delte inn i grupper og hver gruppe kan bestemme seg for en destinasjon hvor tropiske sykdommer er aktuelt, de vil reise til. Maja's gruppe tenker nå på Kenya og Madagaskar... Lucky people :D

Ellers har vi vært ute å jogget i dag og jogging er ikke og kommer aldri til å bli en ting jeg bare MÅ gjøre... Hvorfor er det så forbasket hardt for noen og et kakestykke (på godt norsk) for andre? Forstår det ikke... :O Det skal imidlertid sies at runden vår i grunn går lettere og lettere...til og med for Jeanette-kroppen-min-er-ikke-skapt-for-jogging :D (Ja, for det er jo min :S)

Nå kjenner jeg trykk-sår-tendenser i rompa og skal bevege meg ut på kjøkkenet for en kopp te :P

...Så ble det en tiny-liten oppdatering i dag også... ikke verst, eller hva?

Ljubljana - Ptuj - Maribor - Ptuj - Ljubljana :D

2008-11-08T23:07:00.009+01:00

Da var det endelig noe nytt å komme med. Nå har det til og med blitt kommentert at det er en stund siden bloggen ble oppdatert (kjekt :D ...), så da var det på tide å finne på noe, slik at det dermed ble noe å skrive om utav det :P

Helt i begynnelsen kan jeg si at det ikke er spesielt mye nytt som står på. Jeg koser meg fortsatt med de små knøttene på nyfødt, som forsåvidt vokser og vokser. Trillingene har nok enda et par-tre uker igjen på sykehus, men er nå blitt så store og sterke at de har fått kommet til et sykehus nærmere hjemmet deres. Tulla som har vært der hele min tid der, har fått lov til å komme over i vanlig babyseng med varme, og har også flyttet over på naborommet :/ Heldigvis henter vi henne inn av og til når det er tid for mating. Hun er nå over 34 uker, noe som vil si at suge- og svelgrefleksen skal være i orden. Tulla har imidlertid ikke helt funnet ut hvordan flasken skal brukes, så der trenes det hver dag. Får hun ikke nok i seg ved hjelp av flaske, gis resten i sonde :)

Tvillingene blir også større. Eldstejenta har nå tippet over kiloen, mens lillesøster henger "pittelitt" igjen. Plutselig har hun kanskje hoppet etter storesøster når helga er over? Hvem vet? Mora får nå ha begge ute samtidig og er kjempestolt :D

Enda et bevis på at noe. eller noen for den saks skyld, har messet med hodet mitt, er at han som var desidert minst på rommet den første uka, og som jeg knapt hadde mot nok til å ta på, plutselig er blitt kjempestor. Jeg forstår ikke hva som har skjedd med oppfattelsen av normal babystørrelse. Og for all del, jeg håper virkelig den går tilbake :) Fortsetter det slik som dette, skal jeg, som tidligere sagt, ikke ha egne barn :S

I grunnen er det ikke så mye mer som har skjedd disse dagene jeg har glimret med mitt fravær. I hvert fall ikke noe veldig spennende. Litt action har vi nå likevel hatt, da fjernsynet bestemte seg for at jobben plutselig var gjort. Vi kom hjem, en helt vanlig ettermiddag, og fjernsynet ble satt på. De siste dagene hadde det begynt å lage en finurlig lyd den første stunden det stod på, men den forsvant alltid, så vi tenkte vel ikke stort mer på det før neste gang vi skrudde det på :P Denne lyden skulle vi muligens ha tatt litt mer på alvor, da den siden viste oss hvem som var sjefen. Jeg gikk på badet og Jeanette ble igjen på rommet. Plutselig hører jeg en kvass lyd, ganske lik den noen fjernsynsapparater har når en setter dem på, bare mye, og da mener jeg MYE høyere. Jeg får ikke tenkt mye over hva det kan ha vært, før jeg hører Jeanette sukke og si litt usikkert: "Siiiljeeee!?!?! Fjernsyne jekk av av seg sjøøøøøl?!?" Da jeg kommer inn på rommet etter en liten stund, lukter det svidd :S Fjernsynet har dermed sagt takk for seg, og hver gang vi har prøvd å skrue det på igjen, svarer det med å sende ut en grusom svilukt... så det har vi gitt oss med, for å si det slik :S

Ellers driver Jeanette med stelling og melking. Vel og merke i lyseblå uniform og ikke den grønne og gule fra felleskjøpet, samt på sykehus og ikke i fjøs. Skjønne Jeanette som av og til synest det er litt lite action på nyfødt og bare går og venter på neste arbeidsoppgave. Det er i slike stunder hun presterer å si: "Jaja, nå e d barra melkinge igjen" Hvor hun tar det fra er det ikke godt å vite :D Men det hun mente var i hvert fall at det snart var på tide å gi de små mat :P
Hun hadde en god en i dag også. Vi har, som det kanskje kan forstås ut i fra overskriften, vært på farten i dag. Av en eller annen grunn kom vi innpå hva rommene i toget heter, om det da har seg slik at vognene er delt inn i rom. Jeanette ga seg ikke på at de ikke het kuponger, og jeg? Ikke søren om jeg gav meg på at det var kuponger. Jeanette fortsatte med en rekke ord; om det ikke var kupong, var det perrong... så kom hun på at perrong var en del av togstasjonen, og vi var tilbake til kupong igjen :S ... Jeg klarte ikke å få frem det ordet vi var etter, noe som skjer så altfor ofte, og måtte dermed fortsette og nekte for at det var kupong som var betegnelsen. Da ordet kupé endelig dukket oppi hodet mitt, og jeg fikk sagt det, kunne det høres et lettelsens sukk fra meg :D Heeeerlig :P O.K., Jeanette, du var ikke så langt unna du heller :P

Akkurat nå irriterer jeg meg litt over at jeg ikke husker alle småtingene som har skjedd gjennom uka. Det eneste jeg husker er at det har skjedd noe, og at jeg hver gang har tenkt at jeg må skrive ned noen stikkord på mobilen slik at jeg husker det. Jeg tenker imidlertid hver gang at jeg selvsagt skal klare å huske det, og slår ideen fra meg, selv om jeg vet at jeg aldri husker det. Whyyy?

Vel, vel...I dag har vi i hvert fall vært på farten. Vi bestemte oss for å besøke en liten by (?), eller var det bare en landsby? Jaja, her og nå blir det i hvert fall kalt en by. Ptuj er en av de eldste byene i Slovenia, og befinner seg 26km sørøst for den litt større byen Maribor. Historisk sett er bosettingen i Ptuj og områdene rundt en av de viktigste utenfor Ljubljana, med en over to tusen år gammel historie. Mye av historien sitter fortsatt igjen i arkitektur og bygninger. En vet at det har vært folk i området så langt tilbake i tid som steinalderen. Senere var det kelterne som tok over, og noe av dette henger også igjen. Selv om byen ble bosatt tidlig, ble den ikke "satt i virke" før 69 e.kr., da romerske legionærer bosatte seg der og sørget for en hurtig utbygging. Så vet vi det!! :D

Som resten av uka, hoppet vi gledelig (eller...?) opp av sengene til vanlig hverdagstid (05.05 og 05.15) og satt på bussen inn til sentrum kl. 06.00 -på en lørdags morgen :O Galskap! Toget skulle gått 06.45, men gikk ikke før 07.40. Dermed måtte vi vente i over en time, en stund vi brukte til å sluke en kopp cappuccino med krem etterfølgt av en kopp med kakao -med krem! Ombord i toget sørget vi for at vi fikk en kupé for oss selv (herlig), og togene med den trange gangen, som er nevnt i tidligere innlegg, er herved kåret til de beste :O Hvordan det skjedde? Jo, hør nå her: Så lenge en bare er to, eller max tre, i kupeen kan en bruke setet rett over til å ha beina i...og ikke nok med det. I dag fant jeg nemlig ut at det er mulig og trekke frem setet sitt, noe som dermed fører til at ryggen sklir ned. Hvem kunne trodd det om de tilsynelatende gamle vognene og setene? Jeg ble gledelig overrasket. Da jeg også dro setet over meg fram, hadde jeg plutselig en seng :D... Gjett om togturene var herlige med den løsningen! To og en halv time hver vei gjorde meg abolutt ingenting... Men så var vi også så heldige at det ikke var så mange ute på farten, og hadde dermed en kupé for oss selv :P

Det vi imidlertid ikke var særlig heldige med var været, og det regnet så å si hele dagen. Etter at vi hadde besøkt slottet, bytårnet og kirka i Ptuj-sentrum tok vi turen til Maribor. Vi regnet ikke med at lille Ptuj hadde timevis med attraksjoner for turister en kald og våt novemberdag, så vi hadde på forhånd sjekket at det gikk en buss til Maribor.

Bytårnet i Ptuj

Jeanette helt i begynnelsen på den glatte
og harde veien opp til slottet. Ikke spør hvem som kom
på ideen med den steinleggingen :S

Enda på veien opp til slottet. Sjekk den trappa :S
Jeg sendte Jeanette først jeg :P

Det var vått...veldig vått :S
Her vokste det trær på murene :/

Prinsessa på vei hjem til slottet :)

Om du nå spør deg om hvorfor vi ikke bare reiste tilbake til Ljubljana, er svaret på det ganske enkelt; det gikk ikke noe tog før kl. 19.00 :/ Vi kjøpte like så godt billettene tur/retur Ljubljana-Ptuj før vi visste når toget gikk, og ble halvveis litt sjokket når det viste seg at toget gikk 06.45 og hjem igjen 19.03 :O Etter hvert begynner vi å tro at vi overlever det meste ;) Turen til Maribor var herlig inne på en tørr og varm buss, som vi dessuten nesten hadde for oss selv. Bussjåføren snakket ikke engang nok engelsk til å kunne fortelle oss når bussene gikk tilbake, men vi forstod såpass at vi måtte oppsøke informasjonen på busstasjonen i Maribor. Snill som han var parkerte han bussen rett utenfor døren som ledet inn til informasjonen. Søte som vi er gikk vi inn, hilste høflig og spurte om de snakket engelsk. En kunne sikkert se sjokket, da svaret var: "Ne", sammen med en klar risting på hodet. Videre latet de som om vi aldri hadde spurt spørsmålet og bare fortsatte med sitt. Litt av en informasjon :S Så hvordan vi etter hvert gjorde oss forstått? Se her:

Avtobus -> Ptuj, klokken?
Og dette klarte vi uten ordbok :D
Vi fikk til og med svar...

Det kunne nok vært noen steder å besøke i Maribor, men som sagt var det grått og trist med veldig vått regn, så vi slengte ut alt vi hadde av jente-gener/fakter og luktet oss (det kan også hende at vi husket at bussen hadde passert kjøpesenteret og at vi allerede da la en plan om at det var der vi ville, men dei sier vi ikke høyt...) frem til et kjøpesenter, ikke så ulikt BTC her i Ljubljana. Der brukte vi nok tid til at vi kunne gå rett på bussen tilbake til Ptuj.

Av en eller anne grunn drives det ikke med gatelys på mange av strekningene her i Slovenia, og Jeanette liker ikke denne "her kjører vi antigatelys-kampanjen", da det dermed blir veldig mørkt og uoversiktlig. Survivor'e som vi er, kom vi oss likevel til Ptuj busstasjon og klarte fint å finne tilbake til togstasjonen (*kremt, kremt* 200m bortenfor). Der skulle vi hatt en halvtime med venting, hvorpå ventetiden, som etterhvert dro ut og ble timen, ble brukt til å observere de andre menneskene, diskutere løst og fast (her skal det sies at det er mest løst uten mål og mening) samt på forsøk på å synge "banansangen". Jeanette satt og undret seg over hvilken vei toget ville komme fra, samt hvilket spor. Angsten var til å ta og kjenne på selv om det var en halv time til toget skulle komme. "Koffer står d nogen på andra siå? Koffer e me her å dei der. Du? Koffer går kje me o øve der?" Iherdige forsøk på å fortelle sjefen at det enda er en stund til toget skal komme, samt at det var et mye bedre tak her vi allerede satt enn der toget sannsynligvis kom, hadde vanskelig for å trenge inn. Da noen reiste seg, og klokka også nærmet seg ankomsttid for toget, gikk vi sammen med dem over på andre sida. Men når toget likevel ikke kom, og noen gikk tilbake, hvem andre enn sjefen var det som heller ikke ville stå der og vente lenger og heller gå tilbake under taket? :S Det skal jaggu meg ikke være lett å være på tur :D

Toget kom til slutt, ca. en halv time forsinket. Lettere kalde og passelig våte kapret vi oss også denne gangen en egen kupé, og inntok raskt liggestilling :D Herlig etter en lang dag på beina!!!

Aaaldri! No way... Jaffal kje på leeenge :O

2008-10-30T20:11:00.000+01:00

De små nurkene på nyfødt har messet med hele oppfatningen min av hvor små/store fullbårne nyfødte er. Jeg har ei tulle på rommet "mitt" som jeg mener er perfekt. Eller... Tulla veier i dag 1890g og er 48 cm, men ser stor nok ut for meg. Veldig stor nok :O

Vi lurte oss inn på et av de rommene hvor de aller minste normalt ligger. På rommet lå det også en kjempebaby. Jenta var født i går og vi kunne ikke raskt nok komme oss til "tallene" hennes for å se hvor stor hun var. Hun måtte ha vært veeeldig STOR, og medlidenheten fløy umiddelbart opp til den stakkar mora som sikkert ikke ville være i stand til å kunne gå på en evighet, med mindre hun var tatt med keisersnitt. Og hvor diger kjempebabyen virkelig var? Usle 50 cm og 3160g... Er det mulig?

Til vanlig pleier det å være slik at nyfødte ikke ser så altfor store ut. Dette har ført til skumle tanker om at jeg fint kan klare det en gang -om det skulle bli aktuelt! Men nå? Ehm...jeg vet ikke jeg... Kanskje om jeg får gi meg i uke 33/34?

I begynnelsen var de små litt skumle å håndtere... nå er det de vi kan håndtere med en hånd som er greiest :S

Hmm...ingen oppdateringar?

2008-10-28T18:47:00.002+01:00

Nei, jeg har faktisk ikke det :/
Jeg er fortsatt på godfot med de små, og har ikke tenkt meg derifra med det første. I hvertfall ikke lenger enn rett ut til fødestuene :P

I dag regner det på andre dagen her :O og jeg føler meg som hjemme :) Jeg har dessuten kjøpt noen julepresanger og annet småputtel i dag, som nok må sendes hjem før jeg reiser herfra. Jeg må uannsett sende hjem en eske, så hvorfor ikke legge litt tyngde og størrelse i det? :P Bøkene jeg skal sende hjem veier jo ørten kilo bare de, og vi har funnet ut at det alt i alt blir billigere å sende hjem enn å betale overvekten. I hvert fall siden vi faktisk skal gjennom to innsjekkinger med overvekt som sikkert ikke ligner grisen. Litt greit å begynne og tenke tidlig, sånn at vi kan legge en plan videre. Ukene bare flyr avgårde, og vi sliter pittelitt med å få tiden til å gå opp. Det vil si at på kveldene har vi i grunn mer enn nok av tid, men det skulle vært mulig å samle opp den tiden vi har da til en hel dag eller noe...

Vi har enda ikke vært i Bled, eller store deler av østdelen av Slovenia i det hele tatt, men skal nok klare det :) Vi har heller ikke begynt på prosjektplanoppgaven, men skal nok klare det også... eller? For å si det på en annen måte må oppgaven gjøres før eller siden, og siden vil si i juleferien, så jeg tror jeg skal manne meg opp til å gjøre den i løpet av disse ukene:/ Oppmanning kom til meg, her skal du finne motstand :/

I dag skal Jeanette på konsert, og jeg er så kjedelig at jeg ikke slår følge. 1. grunn; jeg har aaaldri hørt om artisten (i grunnen ingen overraskelse :P...) 2. grunn; Jeanette og jeg har absolutt ikke samme musikksmak. 3. grunn; jeg må være lenge opp, og det tiltaler meg ikke særlig mye for tiden. De er hardt å stå opp tidlig! :P

Samtidig som Jeanette skal på konsert skal Anne Lene til Skudenes, og pappa sitter på PC'en og jobber (?) og hadde ikke tid til å snakke med meg (Hva skjer a'?) Alle forlater meg, og jeg sitter igjen med bloggen min :) Men det er koslig. Kanskje jeg skal ta meg en gåtur ut i regnet (og mørket, og bare ikke si til Besta at jeg var ute alene)? Eller kanskje jeg bare skal ligge her og ta det rolig og synge for meg selv? Det har jeg blitt ganske god til etter hvert :)

Nå er i hvertfall bloggen ca. ferdigskrevet for i dag, så vi snakkes!

Sjallabais!

D e definitivt babyar eg ska jobba me!

2008-10-23T18:54:00.004+02:00

♥♥♥♥♥

Nå har jeg vært på nyfødt-avdelingen i tre dager og eeelsker det! I begynnelsen var det litt skummelt, for i grunnen er "normale" nyfødte i grunnen mer enn små nok, og her er de mye mindre enn det :O, men etter hvert har størrelsene plutselig blitt greie å håndtere! Nå går stell og matinger av de små nurkene ganske så bra, og hvem kan vel ikke stå å se på de herlige nøstene time etter time. Siden jeg ikke kan se Grey's Anatomy, tar jeg en Meredith og George selv jeg, og tusler lett rundt i avdelingen for å se på alle nurkene! Tilfredstillelse♥

Bygget vi er i er ganske nytt og moderne med godt lys og gode arbeidsforhold. Avdelingen har seks senge-/kuvøserom. De aller minste har okkupert to litt større rom, der det er ca. 6 kuvøser på hvert rom. De litt større har også to rom, hvor de ligger blandet. Noen ligger i varmesenger og andre i kuvøser. Noen bruker dessuten også kuvøsen bare for varmens skyld, og kunne fint klart seg uten. Slikt er fin informasjon, da alt blir mye mindre skremmende da. Foreløpig er det her vi befinner oss disse første ukene. De to siste rommene har også en fin blanding av senger og kuvser, men her er det mest senger, og her er babyene også litt større og sterkere.

På "mitt" rom er det per i dag seks babyer fordelt på fire kuvøser og en seng. Jeg har trillingjenter på rommet mitt, enda ei lita tulle og to tøffe gutter. To av trillingene ligger i samme kuvøsen, mens den tredje og minste ligger for seg selv. Alle har mye mørkt hår og de søteste øynene♥ Trillingene er født rundt uke 31 og ligger rundt 1,3-1,5kg. Alle tre drikker allerede godt av flaske og kommer nok til å vokse seg store og sterke på et blunk :) Dere skulle sett uttrykket på hun minste da vi vasket henne i morges. Hun bare lå og slappet av og nøt det. Skrikingen tok den mellomste søstera seg av, da det ikke var særlig gøy å bli våt. Selv om de er ganske små går det helt greit å ta i dem. De blir faktisk ikke ødelagte, og tåler ekstremt størrelsen tatt i betraktning. For å si det på en annen måte var vel det eneste problemet vi støtte på i dag å finne passelige klær (ikke å oppdrive). Den andre tulla er ca. like gammel som trillingene, men har ikke godt nok utviklet suge og svelgerefleks. Denne tulla får derfor mat gjennom en sonde som er langt ned gjennom munnen. Tulla er veldig aktiv og tar stadig tak i og river av elektroder og annet som er festet til kroppen :D Ellers har vi også en ganske liten gutt som ligger og koser seg inne i kuvøsen sin. Jeg husker ikke i hvilken uke han ble født, men han er en god del mindre enn jentene. Vi har også enda en gutt. Han er over 2kg og dermed ganske stor, men han har en sykdom som gjør at han har mange hematomer over hele kroppen.

I løpet av disse tre dagene på nyfødt har jeg sett virkelig glede flere ganger. Alle burde få se en mor få barnet sitt inntil seg for første gang. Det er et syn. Og gjett om de er stolte. Har de ikke vært høye på noe før, er de det i hvert fall da! Jeg er sikker på at en eksplosjon kunne ha hendt rett foran dem uten at de klarer å fatte seg om noe annet enn babyen. Det er like koselig å se hver eneste gang!

Den minste babyen på avdelingen er rett under 600g og enda litt skummel å se på. Jeg lurer meg imidlertid innom likevel, bare for å se...langt fra for å røre :S Enda :S

På samme rom ligger også en jente som ble født i uke 24. Nå er hun litt over to måneder og har vokst seg mye større og tyngre :D Når jeg ser på henne, og tenker over at hun er to måneder, er det litt rart å tenke på at det enda er ca. 8 uker til hun skulle ha blitt født... Verden er rar, men fytti så fantastisk♥

Det er babyer jeg skal jobbe med. På hvilken måte vet jeg ikke enda, men ingen tvil. Jeg skal jobbe med babyer jeg♥

♥♥♥♥♥

Linnea, 3 år!

2008-10-23T17:17:00.000+02:00

Gratulera me 3 års dagen, Linnea :D

Vse najboljse, Janne!

2008-10-21T21:30:00.000+02:00

Et heilt innlegg for ei heilt spesielle jenta :D

Jompi mi si fylle 21 år i dag! Hipp hurra! Gratulera så møkje me dagen!

Mången forsiktige knusar å gla på duen min!!

Roadtrip

2008-10-21T20:47:00.000+02:00

Det går fortsatt sport i å stå opp før fuglene her i gården, og på søndag tok vi oss en roadtrip rundt i vestlige deler av Slovenia:D

Anna, som også bor i huset her, hadde lyst å ta oss med og vise den delen av Slovenia som hun likte best, og vi kaster oss mer enn gjerne med på slike ting :)
Kl. 09.00 var vi i gang, vi, de to, søte norske sykepleierstudentene, tyskeren og Anna :D Først kjørte vi en times tid til Annas hjemlandsby. Anna bor på en gård-lignende ting, der de lager sin egen mat :O Med vekt på ost (klarer ikke å tenke på den mer :S), mint-juice (ikke altfor god :S) å brød (med mystiske grønne prikker der som jeg er ganske så sikker på at ikke skulle være der :S), men de lever fortsatt, så det er sikkert sunt :S Tilhørende gården har de hunder, katter, kyr, geiter og høns. Alt i alt var det en ganske sjarmerende landsby, men jeg tror ikke jeg tar for hardt i om jeg sier at den lå 40-50 år ilbake i tid. Huset var fint på utsiden, et fint stort landsby-hus i lys mur og mørkt tre. Jeg kunne nesten ikke vente til jeg kom meg på innsiden for å se om det var like fint der. En kan ikke akkurat si at ut- og innsiden sto i stil :/ Gangen var kjempefin, men der stoppet det også (for søren). Ingenting var organisert. I første etg. hadde de en liten stue med sikkelig gamle møbler og en STOR murovn på ca. 9 kvm (no kidding, BIG thing) der de laget og varmet opp egne brød. Fra stua kunne en gå inn på et kjøkken der de hadde en stor komfyr, der det mest sannsynlig var en stor gryte med (ku)melk i, da det ble oss forklart at dette skulle bli ost!

På tross av at vi sa at vi nettopp hadde spist frokost måtte vi sette oss ned ved bordet, hvor vi ble servert ost (jaiks), brød (jaiks) og hjemmelaget mint-juice (jaiks). Vi måtte klare å holde ansiktsutrykkene mest mulig nøytrale, og det var ikke bare, bare når alle husdyra svinset rundt beina våre hele tiden!

Etter en stund kom vi oss endelig avgårde. Anna ville ha hunden med, og søt som den var, sjarmerte den oss, og fikk passasjersetet for seg selv. Dermed havnet de to søte, norske sykepleierstudentene kneblet i baksetet sammen med tyskeren. Og dermed begynte turen! Anna tok oss med til en mystisk innsjø. En vet hvor deler av vannet i innsjøen kommer fra, men opprinnelsen til mye av vannet er også ukjent. En vet heller ikke hvor dyp innsjøen er, ei heller mange av grottene og hulene som går ut fra innsjøens senter. Mange liv har gått tapt i søken på å finne ut hvor dypt innsjøen og grottene går, og til nå har en funnet ut at den går i hvertfall 83m. Lenger har ingen kommet tilbake i live og rapportert om (og jeg skal IKKE prøve...så vet vi det!)
Om det regner i en uke får innsjøen visstnok også geysir-tendenser :O

Den mystiske innsjøen

Forklaring til innsjøen

Høst

Etter innsjøen kjørte vi et godt stykke til en annen visstnok ganske kjent innsjø. Innsjøen er den mest utrolige grønnfargen, og jeg har aldri sett maken før. Her ble vi nesten angrepet av en gjeng med ender, men heldigvis var Kan (hunden til Anna) der, og fikk jaget dem ned i vannet igjen :O

Fine innsjøen i en kjempefin farge

Crazy-ducks :S

Anna ville også ta oss med til en kjent elv, som visstnok også hadde den samme fine fargen (samt at de også hadde filmet der under innspilling av Narnia). Vi kjørte langs apene, og hadde høye fjell rundt oss hele tiden :) Dere skulle set den elva! I begynnelsen var den helt klar. Vi kunne regelrett se rett til bunns :O Etter en liten gåtur på et par minutt kom vi til en kryssende elv, og der var fargen igjen. Bare se!

Elv i området hvor de har filmet under innspillingen av Narnia
Alpene i bakgrunnen

Den klare elva renner ut i den fine grønne

Den fine grønne elva :O

Her hadde de også påfugler i bur, men ingen ville strutte med fjærene når jeg så på :/

Nå var mange timer godt, og vi var vel tre timer fra Ljubljana. Vi bestemte oss for å spise på en lokal restaurant, før vi begynte hjemturen. På hjemturen svippet vi dessuten også innom Italia, men bare for en kort stund, før noen av oss (les: Jeanette) fyllte på med koffein og var klar til enda en økt i bilen! Snakk om å sette fart på prateorganet :O

Vi var vel hjemme etter ca. 12 timer, og kunne mer enn gjerne tenkt oss en lignende tur andre veien også!

10. evropski dan darovanja in transplantacij - Den 10. europeiske donasjons- og transplantasjonsdagen!

2008-10-18T17:10:00.000+02:00

Vi har hørt strofa før, men hva jeg gjorde på lørdag? Tja, representerte Norge på den tiende europeiske donasjons- og transplantasjonsdagen blant annet :P Eller...representerte og representerte fru blom. I hvert fall var vi de eneste fra Norge der, da ingen av de inviterte personene rundt norges styrebord hadde tatt seg tiden til å komme :P

I dag var altså dagen kommet. 10-årsjubileumet for europeisk donasjons- og transplantasjonsprogram, and we were invited. Sestra Mirjana Calic, huket oss til denne eventen allerede første dagen på nefro, og vi tror pigede meg hun var stolt, da hun presenterte oss for mange forskjellige, både viktige og "mindre viktige" mennesker som hadde noe med opplegget å gjøre. Og bare for å få klarhet i en ting. De to norske, søte sykepleierstudentene har sittet i samme lille rom som den slovenske presidenten. Så vet vi det!!

Jeg kommer tilbake med mer senere i kveld, da vi nå skal på en liten del av kveldsopplegget av arrangementet, en messe i Ljubljana Cathedral, eller også den fine St. Nicholas Cathedral, så får vi sett den også...

...så går det fire timer og jeg er tilbake :)

Messa var koslig! Katedralen er litt mindre enn den i Zagreb, men jeg tror kanskje denne var litt finere inni. Sånn for å konkludere først kan jeg si at jeg definitivt skal på flere messer :D

Dagen begynte tidlig i dag også. Her i huset tar vi ingen hensyn til om det er helg eller ikke. På vårt rom går det tydeligvis sport i å stå opp før fuglene, og vi var oppe kl. 07.00 i dag også. Klokka 08.30 sto vi utenfor Hotel Lev og ventet på vår kjære sestra Mirjana Calic, som kom heseblesende i en taxi i siste liten, da hun hadde blitt oppringt i natt og måtte komme på jobb. Dette på grunn av at det var et organ som matchet et av hennes mange mottakere tilgjengelig, noe som dermed betyr at hun faktisk hadde vært med på en transplantasjon før hun møtte oss. Er hun transplantasjonssjefen eller? Jepp, tror det :D

Inne på hotellet samlet vi oss i en liten sal, der vi fikk foredrag fra fire pasienter om sine synspunkt- og vinkler på det å være transplantpasient, både før og etter tranplantasjonen. Det meste foregikk på slovensk, men vi fikk oversatt det viktigste. Denne delen var kjempeinteressant og koslig, da det var en fin blanding av foredrag, film, dikt, sang og musikk, for ikke å glemme Presidentens tale :)

Sestra Mirjana Calic m/tlf. of course

Etter denne delen, som ca. tok en time møtte vi Mirjana ute i aulaen, hvor vi ble presentert for mange mennesker, før vi gikk mot Tivoli Park. Her ble vi presentert for enda flere mennesker, og takket være at Mirjana kjenner alle, og dermed har "backstage-kontakter" hadde vi plutselig fulle veskene av "tjuvgods". Nærmere fortalt endet vi, uten å betale noe som helst, opp med tre forskjellige t-skjorter, en college-jakke, buttons, yoghurt og masse gratis mat, inkudert en herlig buffé oppe på Tivoli-slottet, som det er bilde av nedenfor. Se den fine hagen :O Her ble vi forsåvidt også presentert for presidenten i European Transplant Organisation, så vi har menget oss med finfolket i dag :P

Her kan dere også se bilde av Jeanette og meg i de veldig oransje college-jakkene våre:P

Som en del av opplegget var det lagt inn en 8 km joggetur eller en 2 km gåtur, der vi selvsagt valgte den siste da vi ikke var helt klar over dette da vi kledde oss i morges :/ (Ikke det at jeg hadde hatt så mye i 8 km løypa å gjort :/...) Vi var heller ikke helt klar over at temperaturen ikke ville stige mer utover dagen, noe som etter en liten stund og mye om og men resulterte i at Jeanette fint måtte tre vottene sine på tottelottene, for å hindre dem i å knekke av når hun gikk i tynn strømpebukse og ballerinasko.

Rundt kl. 15.00 var vi hjemme igjen og utlessingen av veskene begynte :P Plutselig var tida der for å ta på skoene igjen og komme seg inn til byen igjen, på messe i katedralen. Fine katedralen ♥

Og så over til noe litt annet...Hun vi leier hos spiller piano, og noen kvelder ligger jeg bare i senga og hører henne spille den ene fine sangen etter den andre, for siden å lure på hvorfor jeg aldri gikk på musikkskolen. Preeeetty :P På konferansen i dag fikk vi høre en kvartett spille kjente sanger på strykeinstrumenter, og jeg kom helt seriøst på gråten. Dette hadde kanskje noe med at den første sangen var Beatles' "Yesterday" i en super melankolsk innpakning. Dermed kunne tankene om pianoet gå å legge seg, for strykeinstrumenter (så lenge en kan kunsten selvsagt) er så utrolig mye finere. Så kom vi til messen og orgelet i katedralen begynte å spille i tillegg til at koret sang. Både piano og strykeinstrumenter kunne dermed gå å legge seg og bre godt og gammelt over seg, noe som leder meg tilbake til virkeligheten. Ikke akkurat noe musikalsk talent, nei :/ Og for å få klarhet i en ting; tårene ville frem i katedralen også... Hallo! B-E-A-Utiful! Hvorfor kan noen folk bare utføre sånne kunster?

Det rigna og blese, og ka kan du hørra ås sei?

2008-10-17T15:17:00.000+02:00

Jeg tror bare det er slikt som skjer når en er norsk i et sør-europeisk land hvor det så å si verken blåser eller regner. Vi er bortskjemte her nede ;)

Vi har nå vært her i snaaart fem uker og har ikke sett, hørt eller kjent noe spesielt til verken regn eller vind til nå. I det vi kom var det ni grader og pøsregn (noe vi der og da valgte ikke å ta til oss i ren frustrasjon over at været hadde følgt oss fra Norge). Regnet stoppet (og jeg tror faktisk vi bare har hatt regn en enkelt gang etter dette, og det skal sies at det var den dagen det atter landet karmøybuer i Ljubljana), men de sør-europeiske temperaturene så imidlertid ikke ut til å ville varme oss :/
Halvparten av innbyggerne i Ljubljana var forkjølte på grunn av det plutselige temperaturfallet, (som tilfeldigvis ankom byen samtidig som de to norske studentene :S...tenker ikke mer på den der :/...) og lengtet tilbake til de varme temperaturene. Godtroende som vi er tror vi der og da på de lokale som sier at temperaturene nok vil stige litt igjen før høsten kommer og sparker sommeren på dør. Det var jo tross alt bare september!

Temperaturene har latt vente på seg, men rundt forrige uke hadde vi noen rare dager med kulde og frost da vi gikk ut av dørene om morgenen, for siden og la sola skinne så pass at den overbeviste mange ljubljanske kropper til å tro at sommeren var tilbake. Jeg skal innrømme at den første og kanskje også den andre dagen med den varmen var fantastisk (selv om vi hadde rundkledd oss fra morgenen av, noe som førte til at vi måtte bære halvparten av klærna hjem igjen), men etter hvert ble det bare irriterende med disse vær- og temperaturforskjellene. Hvordan kler en seg for slikt vær? Og dessuten var det hardt å komme fra garderobene (som holder minst 45 kjempevarme grader) og rett ut i solsteiken :S

I går sa sestra Carmen (på gastro) at det var meldt regn den dagen. De to, søte, norske sykepleierstudentene kikker forundret på hverandre før de kikker ut av vinduet. Det hadde ikke regnet på en stund, og for min del var grå himmel på en merkelig måte ikke lenger ensbetydende med et sikkert regn-skyll. I det vi går ut fra sykehuset blåser det litt (Hoi, hva var dette for noe? Vind?), og var det ikke også en dråpe jeg kjente der? Hmm, jo! Mens vi går mot bussen er vi i mye bedre humør enn vi var tidligere i uka, da sola steikte, og konkluderer med at det må være at sola er gjemt bak et lettende lag med skyer. Etter enda noen meter i en svak motvind som blåser alt håret som har falt ut av rotefletta bort fra ansiktet, hører jeg plutselig meg selv si: "Du? Kjenne du at d mesten e litt herlikt å gå her i dag? Eg trur pitladde d e vinden så jere d så godt!"

Jepp, inne i dypet har jeg en lengsel etter litt vind, om bare en liten bris i ny og ne. Trodde aldri jeg skulle si det, men av og til må det litt vind til - tolkes som det tolkes vil ;)

Regnet lot ikke vente særlig lenge på seg, men som de fleste slovenere holdt vi oss ikke innendørs av den grunn. Vi la ut på en liten spaserstur i skumringstiden og brukte tiden vi trasket rundt på bakken full av fargerikt, vått løv og mange pytter til å synge...

Vind og regn er helt OK i små mengder, og faktisk også på grensa til herlig, noe jeg aldri trodde jeg skulle komme til å si!

"Du? Viss me ikkje får internett ganske snart bjynne eg å grina. Barra så du e klar øve d!", seie Jeanette i desperasjon

2008-10-16T22:04:00.000+02:00

Off... skal si vi er avhengige av internett her nede. Nå er jo internett så å si den eneste måten vi kommuniserer med familie og venner gjennom, men likevel. Avhengighet gjør deg rar :O
I forrige uke en gang fikk vi leieboerne en egen router (selv om denne er kontrollert og visstnok overvåket av sønnen i huset :/...). Dette gir oss større hastighet, og oss også mulighet til endelig å se norske fjernsynsprogrammer ved hjelp av web-tv. Men... (det er alltid et men...) Sønnen i huset har satt opp noen restriksjoner; ingen rører routeren (for nå skal alle ha ca. samme signalstyrke) og ingen laster ned noe (dette er ulovlig så det kan vi vise forståelse for). Det vi ble litt paffe over var at han overvåker router-aktiviteten, og konfiskerer den i en uke om han oppdager jevnlig aktivitet over 100 kbit/s hos noen av oss. Dette innebærer dermed at vi finfint må klare oss uten det lille vi har sett av norsk fjernsyn, samt at vi frister den sarte sjela hans om vi bruker youtube...

"Internet is only for browsing, you hear me, only brooowsing"

Vi er 12 studenter i samme hus, så jeg kan forstå at det må noen slike regler til, men ikke engang de andre kunne forstå hvorfor vi ikke kunne få se på web-tv i helgene, da det kun er oss tre foreigners igjen her i huset. Det er forståelig at vi ikke kan se det i ukedagene, da det faktisk krever litt av internetten, men hvorfor vi ikke kan i helgene får vi ikke noe skikkelig svar på! (Og de andre er like forvirret som oss!)

Dagen etter den nye routeren var på plass begynte problemene. Noen kunne koble seg til andre kunne ikke. En kveld stoppet det plutselig helt opp, og ingen kunne bruke internett, selv om vi var tilkoblet. Vi prøvte å forklare dette til sønnen i huset, men han var sikker på at noen hadde trykket på "reset" knappen og lagt inn egne innstillinger i løpet av natten, for det virket sist han sjekket det. Vi prøvde fint og forklare at internettet sluttet å virke i løpet av kvelden og at ingen av oss kom innpå på tross av at vi var tilkoblet, men denne infoen tok han ikke til seg og påstod fortsatt at noen måtte ha trykket reset og lagt inn egen innstillinger og passord. Da vi viste ham at vi faktisk kunne koble til (det måtte flere tilfeller til før han forstod at vi faktisk var tilkoblet og at det var internett vi ikke kom innpå) endret han historien litt, men fortsatt må noen ha stått opp midt på natta for å endre innstillingene på routeren, siden vi ikke kom innpå internett.

Noen av guttene her kom dårlig ut av diskusjonene rundt internett, så vi bestemte oss for å ligge lavt en periode, ettersom vi ble lovt at vi skulle få internett tilbake på tross av at det var noen herfra som hade tuklet med routeren. Da internett imidlertid ikke kom tilbake, begynte angsten å ta noen (les: Jeanette) og alle var småirriterte, og lurte på om sønnen gjorde dette med vilje. I går kveld bestemte vi at Jeanette og jeg skulle ta turen ned til eierne om nettet fortsatt ikke var tilbake i dag, da de til nå har vært veldig snille mot oss :)

Lettere nervøse sto vi på trappa i ettermiddag og diskuterte hva vi skulle si for å få det til å høres snilt og uskyldig ut ;) Gjett om vi ble lettet da både utleier og sønn sto som to spørmsåltegn, da vi forsiktig spurte om når internettet ville komme tilbake. "Hadde det ikke komt tilbake enda?" Sønnen i huset trodde han hadde fikset det allerede den dagen "det hadde blitt tuklet med", og trodde dermed at alt var i boks.

I dag har vi dermed oppklart noen misforståelser og er altså endelig back online :D Og hvordan det føles? Sehr gut, ja...sehr gut:D