Denne siste uka har jeg blant annet fått være innom Public Health prosjektet en dag. Dagen begynte litt trått, men deilig avslappende, i og med at den opprinnelige planen med follow-ups måtte utsettes på grunn av annet opplegg i Sambag, det området i Bogo vi skulle ha besøkt den morgenen. Vi var veldig heldige og fikk komme innom fengselet, som egentlig ikke er en del av Public Health’s område, denne morgenen. Etter fengselet var jeg innom City Health Office, en blanding mellom mikrosykehus og legekontor med blant annet lege, lab, fødestue og family planning. Lunsjen spiser de på PH-prosjektet på kontoret til organisasjonen før de igjen blir kjørt ut til oppdragene. Etter lunsj dro vi endelig ut til Sambag og gjennomførte follow-upsene. Screeningen vi hadde som utgangspunkt ble utført i forrige uke. Ved house-to-house-screeningene får innbyggerne tatt mål av blodtrykk, blodsukker og kolesterol, og de med avvikende verdier blir deretter følgt opp med nye besøk. Ved disse besøkene får en oppfordring om, samt råd og tips til hvordan en kan endre livsstil i håp om å forbedre verdiene sine. Innbyggerne var veldig imøtekommende og takknemlige for besøket, men når sant skal sies så møtte jeg på et par sjarmerende typer der som jeg tviler på kommer til å gi slipp på verken morgen-, lunsj- eller kveldspilsen, frityren eller saltet, på tross av at de smilte og nikket veldig overbevisende.
Follow-ups
Fengselet
På torsdag hadde jeg min siste dag på sykehuset, samt første og siste dag med en ny frivillig, Laarnie fra Australia. Laarnie er lege med spesialisering innen OB/GYN, og skal være her i fire uker. Jeg begynner egentlig å bli klar for hjemreise, men samtidig kunne jeg gjerne tenkt meg å bli et par uker til etter en vakt med henne her. De danske sykepleierstudentene og Carrie hadde også sin siste dag, så vi gikk sammen om å kjøpe inn kake og snacks til personalet. På torsdag var det flere av oss som hadde vår siste ”Socials” og det ble lagt opp til høyt alkoholinntak og god lyd på musikkanlegget...
Og første mann hjem var... meg
#partypooper
Kakefest
Dr. Laarnie
Som sagt så burde jeg egentlig ha begynt pakkeprosessen, men fredag formiddag valgte jeg i stedet å ta avgårde til Hagnaya. Carrie, Laarnie og Stephanie, enda en ny frivillig, hadde alle bare halv dag på jobb, og kom til Hagnaya ut på ettermiddagen. Vi hadde en koselig ettermiddag, kveld og morgen sammen før de andre dro videre til Bantayan lørdag morgen. Jeg benyttet meg av solstrålene enda en liten stund før jeg vendte nesen mot Bogo. Den siste tiden her ønsket jeg å tilbringe sammen med vertsfamilien. Eldstedattera hadde også fødselsdag på fredag, noe som selvsagt skulle feires. Ingenting ser ut til å kunne komme mellom filippinerne og deres søtsug. De kan spise søtt til frokost, lunsj, middag og kvelds, og det ”snackes” døgnet rundt. Og siden Alyssa hadde rundet 25 år på fredag og det var min siste kveld sammen med familien, fikk jeg lov å spandere kake. Blir spennende og trø på vekta hjemme, spesielt etter Gabrielles rapport om to kilo oppgang på to uker. Krysser fingrene for at det ikke finnes noe sammenheng mellom kilo og uker for å si det slik. De daglige kakene maam Bella har pakket med lunsjen min har vel vært kalorifrie, eller?
Like etter at jeg kom tilbake fra Hagnaya klarte jeg faktisk å sette i gang pakkeprosessen, i hvert fall den delen hvor jeg fant ut hva som ikke trenger å bli med meg hjem igjen, og som i stedet ble gitt videre til vertsfamilien. Gleden og takknemligheten over å få noe få klesplagg, et par sko og noen toalettsaker var til å ta å føle på her en stund, og føyde seg inn i rekka med øyeblikk som har satt ting i perspektiv. Det ble tid til noen minutter på øyet, før vi ut på ettermiddagen dro ned til sentrum for å kjøpe ingredienser til kveldens middag. Og kaken. Lørdag kveld hadde vi altså en festaften hvor vi har kost oss med nydelig hjemmelaget middag, deilig fruktsalat og ”Black Velvet”-kake fra Goldilocks, med mange usunne og smakfulle kalorier selvsagt.
Filippinene, jeg gir deg tomlene opp.
Takk for meg
