Det kreves jaggu meg noen spesielle mennesker for å jobbe natt, og at det sliter på kroppen kommer frem i flere og flere studier. Spesielt studier gjort av kvinner som i helseyrker går en god del natt, da de enten har rene natt-stillinger, eller også går i tredelt turnus med en god del netter innimellom vanlig dag- og kveldsvakt. Det har kommet frem at kvinner som har jobbet en betydelig andel nattevakter, og av den grunn har jobbet mot den normale døgnrytmen, har en betydelig større sjanse for blant annet å utvikle brystkreft. I noen land (ikke i Norge) ser en faktisk en så klar sammenheng at brystkreft hos kvinner som har jobbet i oppimot 20 år på natt, blir regnet som en yrkesskade. Jeg håper vi snart kan ønske Norge velkommen etter om lignende tall også finnes her.
Det finnes selvsagt kvinner som ønsker å jobbe natt, og som denne ordningen passer best for eksempel med tanke på familieliv.
For min del derimot? No way! Jeg er absolutt ikke noe natt-jobbe-menneske, og kroppen min roper dette flere ganger i løpet av vakta; ca. kl. 01 - 02.00 har jeg som regel en fryser-meg-nesten-ihjel-periode etterfølgt av en herlighet-så-varmt-det-ble-periode. Dette gjentar seg rundt 04.00 og nå begynner jeg som regel også å føle meg uggen og dårlig. Dårlig som i at kroppen ikke fungerer, vondt i magen, skjelven og uvel. Rundt en time senere begynner jeg å se lyset i enden av tunnellen og kan nesten ikke vente til første mann...vel... kvinne... på dagvakt dukker opp rett over 07.00. O' glede stor!
Den gode følelsen av å ta av seg uniformen 07.30 (som jeg forøvrig føler jeg har hatt på meg i tre døgn -minst) kan ikke beskrives.
Den gode følelsen av å ta av seg uniformen 07.30 (som jeg forøvrig føler jeg har hatt på meg i tre døgn -minst) kan ikke beskrives.
Dere nattevakter, kvinner og menn, i ulike yrker... dere er RÅ og jeg håper dere vet det!
GOD VAKT/GODT SKIFT
