OdE tO niGhTwOrKeRs

I kveld setter jeg kursen mot målet ca. 2 mil nord for å jobbe natt, og jeg kjenner at kroppen stritter litt i mot - selv om jeg gleder meg ekstremt til å komme tilbake til knøttene! Det kreves jaggu meg noen spesielle mennesker for å jobbe natt, og at det sliter på kroppen kommer frem i flere og flere studier. Spesielt studier gjort av kvinner som i helseyrker går en god del natt, da de enten har rene nattestillinger eller også går i tredelt turnus med en god del netter innimellom vanlig dag- og kveldsvakt. Etter å ha jobbet noen år på natt, og utsatt kroppen for en unormal påkjenning gjennom samme periode, ser det ut til at disse kvinnene har en betydelig større sjanse for blant annet å få brystkreft. I noen land (ikke i Norge) ser en faktisk en så klar sammenheng at brystkreft hos kvinner som har jobbet i oppimot 20 år på natt, blir regnet som en yrkesskade og kompensasjon blir gitt. Jeg håper vi snart kan ønske Norge velkommen etter.

Jeg antar at det finnes kvinner som liker bedre å jobbe om nettene enn om dagen og kvelden. For noen passer det rett og slett bedre med ektefelle, barn og dermed pass av disse etc... Og all ære til disse tøffe damene!! Jeg ser opp til dere!!!

For min del derimot??? Nooo way... Jeg er absolutt ikke noe natt-jobbe-menneske. Mitt allerede altfor høye blodtrykk blir skyhøyt i flere perioder i løpet av natta. Rundt 01 - 02.00 har jeg som regel en fryser-meg-nesten-ihjel-periode etterfølgt av en hærlighet-så-varmt-det-ble-periode. Dette gjentar seg rundt 04.00 og nå begynner jeg som regel også å føle meg dååårlig. Dårlig som i at kroppen ikke fungerer, vondt i magen, skjelven og uvel. Ikke direkte kvalm, men uuuvel :S Rundt en time senere begynner jeg imidlertid også å se "lyset" og kan nesten ikke vente til første mann...vel kvinne er vel mer passemde her, på dagvakta dukker opp rett over 07.00 :D 

O' glede stor!!!!!!!

Den gode følelsen av å ta av seg uniformen 07.30 (som jeg føler jeg har hatt på meg i tre døgn -minst) kan ikke beskrives. Hvordan det føles å ta på seg egne klær kan derimot faktisk beskrives; jeg er så klam at alt på draaas på plass og noe så grunnleggende som å kle seg selv blir et helseslit, da alt som står i hodet på meg er den fantastiske senga hjemme :P Gjett om jeg er glad for at jeg ikke skal kjøre de mila hjem alene :)

Jeg slukner som regel før hodet har truffet puta, samtidig som jeg tenker over nattas innsats, og ikke minst hvor utrolig glad og takknemling jeg er for at jeg aldri går mer enn én nattevakt i slengen.

Dere nattevakter er RÅ og jeg håper dere vet det!!!!

God vakt!