OdE tO niGhTwOrKeRs

I kveld setter jeg kursen mot målet ca. 2 mil nord for å jobbe natt, og jeg kjenner at kroppen stritter litt i mot - selv om jeg gleder meg ekstremt til å komme tilbake til knøttene! Det kreves jaggu meg noen spesielle mennesker for å jobbe natt, og at det sliter på kroppen kommer frem i flere og flere studier. Spesielt studier gjort av kvinner som i helseyrker går en god del natt, da de enten har rene nattestillinger eller også går i tredelt turnus med en god del netter innimellom vanlig dag- og kveldsvakt. Etter å ha jobbet noen år på natt, og utsatt kroppen for en unormal påkjenning gjennom samme periode, ser det ut til at disse kvinnene har en betydelig større sjanse for blant annet å få brystkreft. I noen land (ikke i Norge) ser en faktisk en så klar sammenheng at brystkreft hos kvinner som har jobbet i oppimot 20 år på natt, blir regnet som en yrkesskade og kompensasjon blir gitt. Jeg håper vi snart kan ønske Norge velkommen etter.

Jeg antar at det finnes kvinner som liker bedre å jobbe om nettene enn om dagen og kvelden. For noen passer det rett og slett bedre med ektefelle, barn og dermed pass av disse etc... Og all ære til disse tøffe damene!! Jeg ser opp til dere!!!

For min del derimot??? Nooo way... Jeg er absolutt ikke noe natt-jobbe-menneske. Mitt allerede altfor høye blodtrykk blir skyhøyt i flere perioder i løpet av natta. Rundt 01 - 02.00 har jeg som regel en fryser-meg-nesten-ihjel-periode etterfølgt av en hærlighet-så-varmt-det-ble-periode. Dette gjentar seg rundt 04.00 og nå begynner jeg som regel også å føle meg dååårlig. Dårlig som i at kroppen ikke fungerer, vondt i magen, skjelven og uvel. Ikke direkte kvalm, men uuuvel :S Rundt en time senere begynner jeg imidlertid også å se "lyset" og kan nesten ikke vente til første mann...vel kvinne er vel mer passemde her, på dagvakta dukker opp rett over 07.00 :D 

O' glede stor!!!!!!!

Den gode følelsen av å ta av seg uniformen 07.30 (som jeg føler jeg har hatt på meg i tre døgn -minst) kan ikke beskrives. Hvordan det føles å ta på seg egne klær kan derimot faktisk beskrives; jeg er så klam at alt på draaas på plass og noe så grunnleggende som å kle seg selv blir et helseslit, da alt som står i hodet på meg er den fantastiske senga hjemme :P Gjett om jeg er glad for at jeg ikke skal kjøre de mila hjem alene :)

Jeg slukner som regel før hodet har truffet puta, samtidig som jeg tenker over nattas innsats, og ikke minst hvor utrolig glad og takknemling jeg er for at jeg aldri går mer enn én nattevakt i slengen.

Dere nattevakter er RÅ og jeg håper dere vet det!!!!

God vakt!

The Secret Life of the American Teenager

Jeg er ikke stolt av å kunne meddele at jeg har klart å "konsumere" 12 episoder av en serie jeg bare sånn helt plutselig kom over på nettet for noen få dager siden, men gjort er gjort og likte den gjorde jeg også :) Den falt i smak selv om den omhandler livet og problemene til en gjeng 16-17 -åringer, and then, of course, in de Ammericca :) Jeg er da ikke så mange år eldre :S

Jeg ser dette bildet og hjernen begynner straks: 

"Falling in love, is such an easy thing to do. Birds can do it, we can do it. Let's stop talking, let's get to it. Let's fall in love!"

Eg elskar det!

Smertefull latskap :S

Hvordan kan jeg bare la noen dager fly uten å gi dem særlig med innhold? Det er jo i bunn og grunn hårreisende. Et døgn har 24 timer, og vi er stort sett våkne i 2/3 av denne tida. Så hva har jeg gjort med de timene i dag? Nesten ingenting!!!! :O Jeg har hatt jobbehelg, så i dag var det fri. Siden jeg sovnet på benken i går kveld (lite smart, men utav min kontroll), klarte jeg absolutt ikke å sovne, da jeg kravlet meg ut i senga. Likevel satte jeg alarmen på kl. 09.00, slik at jeg kom meg opp til en noelunde skjeplig tid på døgnet, og dermed kunne legge meg på en like skjeplig tid på kvelden... Og joda, jeg kom meg opp, stelte meg, satte på en maskin med klær, ventet på at den skulle bli ferdig mens jeg hadde meg en omgang med dataen og the must-checks der; facebook, blogg, mail etc... Plutselig var jeg pjaggu meg på youtube, og da er det gjort! Da fyker tida avgårde! Maskinen ble ferdig, jeg hang klærne til tørk, tok for meg et noe uryddig klesskap, satte på en ny maskin med klær... og plutselig var jeg på dataen igjen :S Etter at jeg syntes det hadde gått en stund husket jeg plutselig at jeg ikke hade spist frokost og at jeg kanskje burde hale meg ut på kjøkkenet for å gjøre det før det liksom ble for sent (jeg trenger seriøst litt mer rumling i magen). Klokka kunne da ikke være mer enn halv tolv-tolv vel? Jeg kikket på klokka og kjente hjertet slå en smule raskere enn to sekund tidligere, da jeg kunne konstatere at klokka nesten var 15.00 :S Den som hadde frokost og middag i ett i dag var visst meg :S Også jeg som i grunnen har vært ganske flink til å spise regelmessig den siste tiden ...

"Du ska få en dag i mårå..."

...og heldigvis for det :)

Det ble mat, henging opp av siste maskin med klær, litt mer data og klesskifte før jeg jogget opp til bussen til Åkra. På Åkra jogget jeg hjem (ved siden av mamma, som var ferdig på jobb og som var på vei hjem på sykkel) for å hente noen klær jeg hadde lagt fra meg i helga (... *kremt* til vask *kremt*...), samt sykkelen min. Siden syklet jeg på trening, tilbrakte halvannen time på grusbanen med noe som i følge meg både beskrives som litt deilig tortur og nesten selvmord. Etter trening syklet jeg tilbake til Vea, frøs meg gjennom resten av 71 grader nord, før jeg hoppet i dusjen og nå er leggeklar...

I morgen må jeg virkelig gjøre mer ut av dagen. Det gir meg skikkelig dårlig samvittighet dette her :S

The Notebook

Siden jeg har hatt fri i dag og ikke hadde noe spesielt på agendaen, og det regnet,  bestemte jeg meg enkelt og greit for at det var på tide at jeg fikk sett en av de filmene jeg har hatt liggende en god stund, men altså enda ikke rukket og sett... Valget falt på "Dagboken" fra 2004. Det skal ikke særlig mye til før jeg slipper tårene løs, da jeg virkelig kan kalles sippeguri, så nå sitter jeg meget tårefull og undrende tilbake. 

Noe av det første jeg jobbet med var eldre mennesker som hadde en eller annen form for demens. Jeg husker at jeg, noe jeg forsåvidt også fortsatt gjør, undret meg mye over hvordan hukommelsen deres bare kunne spille dem et puss. Hvordan alle minnene ikke lenger var så lette å dra frem som hos oss andre, og at de sakte, men sikkert, forsvant som de menneskene de hadde brukt hele livet på å bli. De forsvant som de menneskene barna deres hadde lært å kjenne som mor eller far, og som de menneskene barnebarna kjente som bestemor eller bestefar. De forsvant fra seg selv som den personen de var, spesielt i voksen og godt voksen alder. Tenk hvor mye tid som brukes i hvert liv til å samle minner, og hvordan disse bare svinner hen... Hva tenker de på?

Den demente har oftest ikke samlet minner alene. En har gjerne vært gift i mange tiår og samlet sammen med en kone eller ektemann. Derfor vil det ofte også være seg slik at den ene halvparten sitter igjen med alle minnene i behold, samtidig som denne ser hvordan mye av det vakre som de skapte og hadde til felles blir mer og mer utydelig for den andre. 

Den staute karen som ga slipp på alt, da det var deg han ville ha. Den nydelige jenta som ikke brydde seg om du hadde penger eller ikke, da det var deg hun ville ha. Det livet dere delte sammen, den dagen dere gifet dere, barna dere fikk, det dere så, hørte, smakte, kjente, luktet, opplevde, lo og gråt av... Livet -sammen...

Hjertet slår, men innerst inne føler en allerede at en har mistet personen. Den personen en har kjent i en liten evighet, er ikke mer.

Om jeg en gang får velge, tror jeg ikke jeg hadde overlevd å være den ene som sitter igjen med alle minnene og ikke lenger har den andre til å mimre sammen med.

Hjertet slår, men minnene er så langt borte...

Min fine, nye, røde tingest <3

Se hva jeg endelig har kjøpt meg :D Og ja, jeg gliser virkelig, cause I'm proud of my red thing :)))

Se den fine :) Og sjekk hva den matcher:

Ntåååj :D

Min nyeste investering har allerede blitt flittig brukt, og det skal nå brifes med et bilde. Se på håret og ikke på trynet (stakkaren er bare fornøyd) :)

No curls left :D

Oooooh... i går hadde jeg bakt kylling på grønnsaksseng... ehm, heter det -seng eller- eng? ...whatever... poenget er i hvert fall at jeg brant meg på armen tirsdag 9/11 (les på amerikansk vis) 2001, og jeg er vel et godt eksempel på at mange kan fortelle hva de gjorde den dagen. Jeg hadde stekt meg en pizza før jeg straks skulle ut igjen. I all min travelhet kom armen min borti ovnen, og jeg har et fint arr som minne. Og så over til det endelige poenget; i går gjorde jeg akkurat det samme. Det var riktignok ikke noe terrorangrep og ikke skulle jeg noe spesielt, og travelt hadde jeg det i hvert fall ikke, men brant meg gjorde jeg -på hånda denne gang. Så jeg kommer til å få matchende arr på venstre arm og hånd :)

Au :S 

Nasvidenje :)

Gratulerer med dagen!

"Litlatante" i sydenland fyller 22 år i dag!                                                                                                 Happy, happy, happy birthday <3

Haust

Kamera(t) og jeg har vært ute og sett på høsten :)

Utsira i det fjerne <3

En skummel sky! Den så mye skumlere ut i virkeligheten, da den liksom sank nedover...

Brukt for siste gang?

Jeg liker rett og slett høsten jeg :P

... and by the way; Eg har fått jobb i dag :D