ut dørene, bedre sent enn aldri. Det at vi var sent nok ute fra før, hindret oss ikke i å ta en masse bilder på veien til dyreparken. Jepp, den er i gangavstand om en ikke har så mye i mot å gå et lite stykke.Vi kom frem til dyreparken ca. kl. 16.00, noe som sa at vi hadde to timer på oss før den stengte. Når en betaler ca. 40 kroner for å komme seg inn gjør ikke det så mye.
Det første som møtte oss etter inngangen var en harmonisk fugledam og innhengning med gjesser, påfugler, og andre gakke-dyr.
Dyreparken kunne blant annet også by p
å reptiler, kameler, sjiraffer, esler, kuer (og et stort ku-dyr som jeg ikke har peiling på hva var), elefanter, papegøyer og undulater, ulver, bjørner, alpakka, kenguru, pelikaner, sebraer, tigrer, løver og puma... 
Denne uka skal vi være på medisinsk intensiv avdeling. Vi har allerede hatt vår første dag, og jeg sier det med en gang; forholdene der oppe var mye bedre enn det vi opplevde i akuttmottaket -heldigvis!
Den delen av intensiv avdeling som hører til medisinen består av fire rom; et stort og tre mindre. Vi holdt oss på det store rommet, hvor vi hadde en pasient med septisk sjokk. Dette muligens på grunn av sirkulasjonssvikt som siden har utviklet nekroser. De stakkars tærne var helt svarte! I nabosenga lå det en pasient som hadde hatt hjerteinfarkt, og som nå lå i sjokk med pneumoni. En tredje pasient hadde også hatt et hjerteinfarkt, og lå av den grunn på overvåkning etter en ballongdillatasjon (rart hvordan fremmedlegemer inne i kroppens innerste plutselig kan få en livsviktig funksjon). En fjerde pasient hadde gjennomgått det samme, og hun så også ganske så frisk og rask ut etter at hun kom opp til avdelingen. Etter en stund raste imidlertid blodtrykket hennes nedover, mot det laveste jeg har sett (40/25, og hun var fortsatt våken, klar og helt med :O...). Det ble bestemt at denne damen skulle intuberes (så fikk jeg sett det enda en gang). Den femte pasienten fikk jeg ikke helt med meg hva som feilte, men det gikk nok ganske greit i og med at han plutselig snakket og lo i mobiltelefonen.
Vi fikk mye informasjon gjennom hele dagen, og som på de andre avdelingene lurte de også på hvordan ting og tang ble gjort hjemme i Norge.
Og så over til noe annet. I forrige uke foreslo Jeanette at vi skulle ut å spise hver dag, bare for å nå over en del av spisestedene her. Så det har vi gjort i dag. Effektive som vi er, trasket vi oss til universitetet etter jobb, hentet studentkortene våre, tok bussen hjem, lette frem restaurantoversiktene i bøkene til Jeanette og bestemte oss for hvilke vi kunne tenke oss "mat-kuponger" til. Takket være studentkortene våre kan vi skaffe oss mat-kuponger til maks 3,5 euro. Dette betyr at vi kan få gedigne mengder mat på restauranter for maks 28 NOK. Du får riktig nok en egen studentmeny, men den er like god som den ordinære. Etter en vellykket innkassering av kuponger, fant vi frem til den vi (gjennom "Stein, saks og papir") hadde bestemt oss for å prøve i dag. "Stein, saks og papir" har etterhvert vært til god hjelp i riktig så mange tilfeller hvor vi ikke klarer å bestemme oss. Det vle meksikansk i dag. Tøffe som vi er skulle vi nå prøve oss på noe vi ikke hadde særlig mye erfaring med. Jeanette bestilte en "Paella with seafruits" i god tro på (og med forhåpning om) at det fantes kule frukter på havets bunn. Dette skulle imidlertid vise seg å være en rett bestående av ris, noen klyper karri og andre krydder, kylling, babyblekkspruter (bare måtte smake), blåskjell (bare måtte smake), snegledyr (i forskjellige varianter, måtte ikke smake) og noen grønnsaker. På toppen av det hele tronet et helt, stekt, lite krepsedyr. Jeanette kunne se mot døra hvor kelnerne kom ut med maten, og første kommentaren når hun så denne tallerkenen var: "Å, håper ikke den er til meg!?". Lettelsen var stor, og hun pustet lettet ut, da den passerte. Plutselig sto den likevel foran henne, for jo, den var hennes. Jeg bestilte tortilla med salatblanding, gulrot, salsa og svinekjøtt. I tillegg ville jeg ha løkringer, og mente dette kunne være et perfekt måltid med tanke på mengden. Ved bestillingen måtte jeg imidlertid velge meg tre tilbehør, hvor jeg i ren forvirring (ikke helt klar over det når jeg hadde tenkt ut min bestilling) valgte gratinert mais, slottspoteter og en annen salsalignende ting. Jeg trodde så at jeg bare skulle få litt av alt, bare for å ha en variasjon på tallerken i tillegg til tortillaene, men SÅ feil kan man altså ta. Uhorvelige mengder hadde lurt seg på tallerken min og etter en tredjedel av tallerken var jeg mer enn forsynt.
Dagens kulinariske opplevelser medførte at jeg nå ligger i senga og skriver med en garantert forstrukket magesekk.
