Før påskeferien kom skikkelig i gang sto tre arbeidsdager for tur. Det ble tre dager som jeg raskt kortet ned til en halv dag i og med at jeg fortsatt hanglet litt etter AirCon-angrepet uka før. Mandagen føltes ikke helt som den beste dagen å tilbringe på et klamt og varmt sykehus for en subfebril kropp med tette bihuler og hoste. Med mindre det var i en av sengene der selvsagt, og la oss bare slå en ting fast; Det kommer ikke til å skje i bevisst tilstand. Tirsdagen forsøkte jeg meg på en hel dag, men fortsatt tette bihuler og ekstrem varme førte til dundrende hodepine. Dermed ble dette til ukas halve dag i og med at jeg kapitulerte og avtalte at jeg bare ble hjemme onsdagen også. (Kunne jo ikke risikere og bli skikkelig dårlig før påskeferien... Sa jeg det høyt?)
Onsdag var jeg fortsatt tett, men heldigvis ikke verre enn at det fristet å dra avgårde. Påskeferien skulle tilbringes på Malapascua. For de som synes stedet høres kjent ut så tilbragte jeg også den andre helga mi her der. Det å reise rundt i dette området kan raskt ta litt tid. Ofte kommer vi frem dit vi skal sent fredag kveld og må returnere like etter utsjekking søndag formiddag. Etter noen turer med buss tur/retur til Cebu City, som ofte har vært et mellomstopp på reisene, var det herlig å ikke måtte sette seg på bussen de tre til fire timene denne gangen. Bussen måtte vi riktignok ta for å komme til havnen i Maya også, men halvannen time med den type ekstremsport er innenfor. Spesielt når den påfølgende båtturen blir unnagjort på kun en halv time. Selve øya Malapascua er ikke av det største slaget, og det sies at du kan spasere rundt den på omtrent tre timer (...har vi ikke gjort). Det dukker opp forskjellig strender, hvite, grå og stenete langs hele øya, og de typiske båtene kommer til og fra i en jevn rytme. Ved høyvann kommer de helt opp til strandkanten. Ellers er øya rolig med gåavstand til det meste en skulle ha behov for. Den er populær for dykkere og snorklere, da det visstnok skal finnes noen steder nært til øya hvor en kan oppleve både korallrev og haier (...har vi heller ikke gjort).
Torsdag dro vi ut til den lille øya Kalanggaman, halvannen time med båt fra Malapascua. Jeg klarer ikke å beskrive hva som møtte oss der annet enn med: "Aiaiai...PERLE!". Det var muligens litt uheldig å plassere turen vår ut der midt i en ferie, hvor både mange filippinere, men også turister fra resten av verden selvsagt også øynet muligheten for en dag i et postkortbilde, men, men...
Kalanggaman... Aiaiai...
Sett bort i fra en liten spasertur ut til fyrtårnet og et forsøk på å finne et utsiktspunkt i nærheten av en resort som ble jevnet med grunnen av tyfonen Yolanda, har hele påskeferien kun handlet om avslapping for min del. Det har vært lange frokoster hvor vi kranglet både om og med wifi'en på resorten. Det har selvsagt vært sol og strandliv, dehydrering med påfølgende rehydrering av forskjellige slag og god ikke-filippinsk mat (begynner så smått å få problemer med å svelge den hvite risen, gitt). På søndag var det atter en gang slutt og vi pakket sakene for en ny arbeidsuke i Bogo. Andre påskedag er ikke helligdag her, så mandag morgen var det bare å komme seg i arbeidstøyet igjen.
Italiensk cappuccino
Noe av det viktigste samlet i et bilde; kirka og basketballbanen
Lokale barn i strandlek
Ut på tur for å finne fyrtårnet og et utsiktspunkt
En av to; Lighthouse
Kan ikke finne neste punkt på lista...
Et lite sykke idyll
Resorten vi bodde på ble også hardt rammet av Yolanda i 2013
Hadde heldigvis bare et enkelttilfelle av denne typen.
