Frosten på bossdunken vår... (tatt dagen etter)I dag har jeg stelt med og matet den babyen som er født tidligst av alle de som er på hele avdelingen akkurat nå. Den lille tulla ble født i uke 24, og som et sensommerbarn i stedet for det vinterbarnet hun skulle ha vært. Tutta har vokst seg stor, og skulle snart vært født...
I dag kom jeg på at det akkurat er én måned til vi faktisk er hjemme igjen! Og noe sier meg at tida fremover kommer til å gå meger raskt, da de fire første ukene på nyfødt fløy avsted. Jeg har dessuten en uke på føden også, noe som vil si at jeg bare har to uker utenom denne igjen på nyfødt... *nesten tårer i øynene* Uff, som jeg kommer til å savne dem alle!
I dag har vi vært på kino -igjen! Filmfestivalen sviver og går enda, men filmen vi var på i dag kunne vi imidlertid spart oss. Den var så dårlig at Jeanette presterte å le til tårene sprutet etter den var ferdig.
Frosten er her! Det er bitende kaldt ute, men jeg kan fortsatt gå i fleecejakka mi, for her blåser det nemlig ikke. Jeanette fikk plutselig julefølelsen over seg og klarte å si: "...men d e barra fordi at eg fryse sånn på beinå". Jeg er så glad i den jenta!
Ellers er vi plutselig halvveis i uka i morgen, og Jeanette har ønsker om en Bled-tur i helga... Så vi får se. Vi må jo gjøre det mens vi enda er her. Ting må gjøres unna før vi sovner, for Jeanette har gitt uttrykk for en liten angst rundt dette å sovne og plutselig våkne opp på flyplassgulvet på Stansted. Og når hun begynner å fable slikt, sniker angsten seg jaggu litt innpå meg også.
Se vidiva
