"Løøørdag!" Ordet høres ufattelig behagelig ut.
Men... vi har alarmen på likevel vi, for vi later som om vi liker å stå opp sammen med fuglene!
I dag hadde vi bestemt oss for å ta turen til Bled, så opp måtte vi, men ikke før kl. 08.00, noe som er kjempeluksus sammenlignet med hverdagene. Stefan, Jeanette og jeg kom oss ut i kaldten og på bussen til sentrum med noen usle sekunders margin. Bussen til Bled skulle gå klokka 10.00, så vi hadde mer enn god tid.
Bussjåføren kom, åpnet bussen og vi fikk komme ombord. Turen til Bled tok rundt en 90 minutter og etter noen stopp med tilhørende engstelighet for at vi kanskje skulle gått av snart, kom vi oss faktisk dit vi skulle. Jeg synes nesten jeg må få lov å skryte litt over hvor gode vi er til å komme oss rundt her i landet. Vi finner merkelig nok stort sett frem til det meste.
Kaldt som det var, med heller lite sol og i overkant mye vind til dette landet å være, fant vi (les: Stefan) innsjøen. Og så sto vi der og kikket, tre turister fra to forskjellige europeiske land. Hodene våre var fylte med så mange godord om denne fantastiske, smaragdgrønne innsjøen med den idylliske øya der ute, som vi bare måtte se. Og vi tre sto fortsatt og stirret utover... Etter noen sekunders tenketid tenker jeg litt høyere enn planlagt:
"Ehm... e dette Lake Bled, elle ska me finna den skikkelige innsjøen...den me den øye utpå vettu!"
"This is it!", sier tyskeren, og trekker på skuldrene...
Sjait, forstod han hva jeg sa?
Riktignok sto vi ved siden av et skilt som fortalte oss at jo, dette var nok innsjøen, men...
"Men alse... denne e jo iiikkje grøne! Å den øye...kor e den?"
Etter mye grubling har vi kommet frem til at dette nok ikke er årstiden for å besøke et sted som det.
Om vi bare kunne ha fått et eneste lite solglimt, kan det faktisk være at det hele hadde endret seg, men denne dagen var vannet langt i fra grønt og heller bare svart. Alle de fine fargene som helt sikkert har omfavnet omgivelsene de foregående månedene var borte og erstattet med en rimelig trist gråhet og ikke minst den velkjente tåka. Himmelen som vanligvis er snill og viser frem litt av sin blå prakt var ikke helt med på notene, og vinden, hvorfor akkurat i dag?
Dette hørtes veldig negativt ut, men når noe så fint som dette:
blir erstattet med dette:
... da skal jeg ikke holde tilbake at jeg kjente skuffelsen bet et aldri så lite tak i meg.
Ved siden av innsjøen ligger en kirke:
Ved siden av denne kirka finner en også en høy fjellskrent med... nei, du vil ikke si... et slott?
Tror til og med Rapunzel-fletta hadde kommet til kort her!
...og fortsatt sto de der og stirret utover vannet... Men der kunne de jo ikke stå i kulden, så sammen begynte de å gå langs innsjøen.
Trasking
Jepp, vi bestemte oss for å gå bortover. Tross alt var det jo faktisk litt, om ikke akkurat pent i slike forhold, så i hvert fall sjarmerende og koselig. Vi knipset bilder som bevis på at vi hadde vært der, og spøkte og lo oss bortover stiene. Med tre sovende tær (Jeanette), en stor drikkeflaske i lommen (Stefan) og med godt mot *kremt, kremt* (meg), så det etter en stund ut til at vi hadde tenkt å ta runden rundt hele innsjøen. Vi knipset, trasket, lo og spøkte. Vi så en minst 60 år gammel dame i skinnbukse, hvite tennissokker og høyhælte sandaler med en ganske spesiell topplue, måpte... enda litt mer, plukket hakerester opp fra bakken og trasket videre med ny giv -og beriket med rare bilder på netthinna!
Vi hadde snødekte fjelltopper innen synsvidde og kunne skimte at det snødde langt der borte. Etter hvert snøfall fikk solen komme gjennom på snarvisitter, og så snart den var borte igjen, tok en vind av det kalde slaget over...
Kalde snøtopper
Ibsens ripsbusker og merkelige buskevekster
Etter ca. halvannen time var vi kommet rundt innsjøen og bestemte oss for å finne et sted hvor vi kunne få i oss noe mat. Over restaurantbordet klarte vi ikke å bestemme oss for om vi skulle ta turen videre til Lake Bohinj med det samme vi var i denne retningen, og endte opp med loddtrekning. Jeg tror alle tre i grunnen var fornøyde med at det ikke ble Bohinj akkurat denne kalde dagen. Faktisk så kaldt at det også falt noen snøfnugg rundt oss.
Rett over klokken 18.00 var vi tilbake i Ljubljana igjen og må si oss fornøyde med dagens utflukt.
