Jeg hadde min første dag på sykehuset på onsdag, og var så heldig å få starte samtidig med Gabrielle. Gabrielle er en 43 år gammel firebarnsmor fra Australia. Hun er midt i sykepleierstudiene sine og har forlatt mann, barn og gård for å jobbe frivillig i to uker. Til nå har det vært så deilig å ha hverandre å lene seg på. Caroline (20) fra Danmark er også her som frivillig gjennom PA, i tillegg til fire danske sykepleiestudenter (21-22år), gjennom en annen organisasjon. Alle disse skal være omtrent like lenge som meg, og det er ganske sannsynlig at flere strømmer til. Dagene på sykehuset er varme. Utrolig varme. Det er ingen aircondition rundt i avdelingene, unntatt føden og laboratoriet, og den lille vinden som er bare flytter varmen rundt. Til vår fordel er det heldigvis ingenting som haster på sykehuset og de stresser tilsynelatende ikke med noe som helst. Og godt er det! Til informasjon så holder jeg på med et innlegg om sykehuset, siden det er så mange som spør. Det er imidlertid så mye å få ned på papiret at jeg er redd mange av dere kommer til å få høre små drypp i ukesvis etter at jeg har kommet hjem, så det er bare å forberede seg.
Vi har så mye å være takknemlige for!
Ettermiddagen blir brukt til å kjøle seg ned, slappe litt av, dusje, prate litt med familiene, før vi enten samles på Eduardos, stamkafeen til PA, eller drar ned til sentrum. Sentrum er en spasertur på ca. 15 minutt unna om en ikke heller ønsker å praie en trike til 8 pesos.
Arbeidstiden er mandag til fredag fra kl. 08.00 til 15.00, noe som betyr at alle helgene er fri. Siden dette var Gabrielles eneste helg bestemte vi oss tidlig for å reise avgårde. Opprinnelig ønsket vi å dra til en annen øy, Bantayan eller Malapascua, men når vi sjekket på nettet var mange av hotellene merkelig nok oppført med at de bare hadde et rom ledig. I ettertid har vi kommet frem til at dette nok er et aldri så lite forsøk på å få deg til å booke med det samme, da også stedet vi endte opp på, hvor det var mye ledig, var oppført med få ledige rom.
Vi var fire som reiste sammen, da Laura og Helle, også fra Danmark, ønsket å være med. Helga endte vi faktisk opp med å tilbringe kun en halv times triketur fra Bogo City, på San Remigio Beach Club. Vi hadde en fantastisk helg med i overkant mye sol. Jeg klager ikke altså, men la oss bare si det slik at huden min fikk seg et aldri så lite sjokk. Ehehe... Det er ikke sesong for turister enda, så det var relativt stille på hele området. Det var imidlertid ingenting i veien med verken været eller temperaturen, som jevnt over ligger på rundt 28-30 grader, sol eller regn. Vi hadde litt regn lørdag kveld og tidlig søndag, men dette virket bare forfriskende. Etterpå var alt rent og støvfritt.
Vi fikk sol på kroppen, badet i bassenget og etter hvert sjøen. På denne tiden av året, i denne delen av landet, er det nemlig kun mulig å bade i sjøen fra ca. kl. 12.00 til 17.00. Ellers er det lavvann og havet virker så uendelig langt borte. Vi har konsumert bassengdrinker, mye god mat, frukt og desserter for en nesten latterlig billig penge. Vi har hatt varmt vann i dusjen, for ikke å snakke om dusjhoder, toalettseter og toalett hvor vi kan trekke ned. Ingen av disse delene er nemlig en selvfølge. For min del har aircondition natten gjennom vært en velsignelse. Vifta på rommet mitt hos vertsfamilien er veldig høylytt, selv på laveste trinn, og på grunn av både bråket og strømforbruket, føler jeg ikke at jeg kan ha denne på natten gjennom.
I dag startet en ny uke på sykehuset og jeg begynner å se noen utydelige konturer av rutiner på avdelingen. Frem til nå har vi tatt mange vitale mål rundt om på hele sykehuset, og de neste ukene har jeg planlagt å snike meg mer inn på både laboratoriet, akuttmottaket og føden.
