Vi ble enige dagen før om å ta toget fra Ljubljana 09.30. Dermed ville vi rekke 12-runden i gruvene og kanskje være tilbake i Ljubljana til en rimelig tid, men... Ambisjoner!
...8 min. på halv ti kommer bataljonen i taxi. Sindre hadde kastet opp hele natten, men de ville være med likevel. Vi kom oss omsider til rett spor og ventet noen minutter på toget. Da vi endelig kom oss på (ikke bare, bare med barnevogn, på tross av at vi sto der hvor handicap-skiltet var), så vi at toget var av den typen en ser på film, og som jeg håpte ikke fantes i den grad i virkeligheten. Det hadde kupéer med seks sitteplasser i hver. Selvsagt var det ingen helt ledige så vi måtte dele oss. Hvor i huleste skulle vi gjøre av barnevogna? Joda, den slo vi i sammen og satte midt i den smale gangen, som faktisk er like smale som de ser ut til å være på film.
Turen tok altså en time i et skrangletog, men vi kom da frem, og det var det viktigste. Plutselig var vi på et sted hvor ingen av oss var kjente. Fra togstasjonen og til Postojna-grottene var det ca. 2 km, så vi bestemte oss for å gå i mangel på andre alternativ. Etter å ha vært innom et bakeri for påfyll kom vi oss omsider frem til Postojna-grottene. Vi kjøpte billetter både til Postojna-grottene og Predjama-slottet samtidig. Kl. 11.45 stilte vi oss i kø, og gjett om den vokste raskt! Omsider beveget i på oss, og vi gikk nedover mot banen som skulle kjøre oss rundt i deler av grottene. Atter en gang måtte vogna legges sammen og den fikk en vogn for seg selv. Etter noen minutters kjøretur i mørke, 8 grader, gjennom til tider smale ganger og under ujevnt tak (noen ganger var det nødvendig (trodde i hvert fall vi) å dukke ned, for at hodet ikke skulle ta oppi taket :O...), stoppet "toget" og vi skulle gå gjennom grottene. Stiene førte oss både opp, ned og forbi praktfulle eksemplarer av naturens mange finurlige tingester, også kalt dryppsteiner, kalkstein, stalaktitter, stalagmitter, flytesteiner, karrenfurer, karskttrakter, huler og synkhull, bekker som forsvinner og periodiske innsjøer, i forskjellig form og farge... Vi fikk ikke lov å ta bilder midt inne i hulene, bare i begynnelsen og slutten av grottene.
Togturen gjennom de trange gangene
Etter å ha gått et godt stykke opp og ned, samt fått noe informasjon om grottene, kom vi til et annet "tog" som skulle ta oss med ut igjen! Turen inne i grottene tok ca. halvannen time.
Sindre hadde ikke spist så mye gjennom dagen, men ville ha litt banan etter grottene. Dette ville inidlertid ikke kroppen ha noe av, og det kom fort opp igjen. Stakkar liten... Men han klarte seg utrolig bra til å være slakk.
Vi bestilte taxi til Predjama-slottet, og ventet vel og lenge på den på grunn av trafikkork. Taxisjåføren gjorde en avtale om at han kunne kjøre oss opp til slottet, vente på oss, for siden å kjøre oss ned til togstasjonen igjen for en pris. Dermed kom vi oss opp til slottet, som forresten kommer ut av fjellet (huler og trapper inne i slottet går langt inn i fjellet) Stilig! Inne i slottet var det laget i stand utstillinger i noen av de forskjellige rommene, slik at en kunne se hvordan det kunne ha vært der før i tiden.
Predjama-slottet fra veien opp
Spisestua
Trapper som går inn i fjellet :O
Etter besøket på slottet ble vi altså kjørt ned til togstasjonen. De driver sikkert ikke med maxitaxi'er her, for når vi skulle opp til Predjama-slottet, måtte vi la vogna stå igjen ved hotellet i Postojna Denne hentet jeg og Jeanette etter å ha satt av de andre på togstasjonen. Vi hadde ingen anelse om når toget tilbake gikk (vi var fornøydde med at vi hadde retur-billetter), og oppdaget til alles kjipe overraskelse at vi måtte vente i to timer. Heldigvis var Sindre i mye bedre form og gikk rundt utenfor togstasjonen. Han begynte til og med å smile til kamera, et godt tegn. "Hmiiiil!!"
"Hmiiiil!" :P
Sakte, men sikkert, sneglet de to timene seg avgårde og toget kom. Jeg krysset fingrene for at det var et annet slags tog, med vognkaoset friskt i minnet, og det var det jaggu meg. Dette toget kjørte "Jæren-løsningen" med åpne vogner med mange sitteplasser og dermed mye bedre plass. Det ble imidlertid litt stress med barnevogna når vi skulle på, men det var også alt. Litt av en dag, men opplevelsen verdt likevel.
Nå har vi hatt den første av to dager på avdeling for endokrine og metabolske sykdommer, med vekt på diabetes. Fra onsdag til fredag skal vi på nefro.
